Formidling og deltagelse

Formidling og deltagelse

Kan barn bli interessert i kunst gjennom tvang?
Rapport fra seminar om formidling av, og deltakelse i, kunstprosesser rettet mot barn og unge.


Norsk barnebokinstitutt leder et omfattende forskningsprosjekt* hvor de undersøker hva som skjer når litteraturen formidles. Gjennom tre år skal de følge litteraturen fra idé, til møte med barn og unge. Målet med forskingen er å utvikle kunnskap om litteratur og formidling, og kanskje finne svar som er relevante for skole, formidlere og kunstnere.

17. november inviterte NBI til det andre seminaret i forskningsprosjektet, 17. November. Tema var deltakelse i kunstprosessene; om litteraturformidling til barn i bibliotek, barnehage og skole.

Norsk barnebokinstitutts direktør, Kristin Ørjasæter stilte spørsmål om hva deltakelse egentlig betyr, og hva det betyr for hvordan vi forstår litteraturformidling? Og hun startet selv refleksjonen:

- I Den kulturelle skolesekken har deltakelse vært et mantra lenge. I all forskning skrives det om deltakelse, og et entydig svar fra elevene er at de vil være med. De vil oppleve kunst ved å være med.

Kristin Ørjasæter orienterte litt om diskusjonene så langt. Forskningsgruppa følger flere DKS-produksjoner i litteratur, og ser også på tilgrensende kunstarter.
- Vi er opptatt av forholdet mellom formidlerne og elevene. Formidleren er der frivillig, elevene er der fordi de har plikt. Vi må derfor spørre oss, blir barna kunstinteresserte av å få tredd kunst ned over hodene?


Åse Kristine Tveit har fullført doktoravhandlingen «Rom for barn», ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har sett på den historiske utviklingen av barnebibliotekene i Norge (les mer her) og hvilken rolle bibliotekene har spilt for litteraturformidlingen.

Mange bibliotek er en naturlig partner for DKS, og i biblioteksmeldinga står det at folkebibliotekene skal være et av beina for litteratur i DKS, likevel er ikke det tilfelle for alle bibliotekene.

-Brukermedvirkning er et gullkantet ord i norsk offentlighet, sa Åse Kristine Tveit. Hun viste til sosiologen Roger Hart, som har utviklet en stige for deltakelse på åtte nivåer, hvor det bare er de fem siste trinnene som er faktisk deltakelse.

Tveit fortalte videre om historien til de norske barnebibliotekene, fra opprettelsen av de første barnebibliotekene på 1800-tallet da samfunnet så dem som en «beskyttelse mot et demoraliserende gateliv», via oppblomstringen av kulturpolitikken for barn på 70-tallet hvor den oppbyggelige litteraturen fortsatt dominerte, og det ikke var mulig å låne Bobsybarna og andre kommersielle suksesser, fordi de ble regnet som skadelige. I dag har vi brukerstyrte barnebibliotek, som Biblo-Tøyen og biblioteket i Bergen, som er utformet sammen med barna som eksklusive brukere.

- Myndiggjøring er en grunnleggende verdi i arbeidet bibliotekene skal gjøre for barn, sa Tveit. - Det handler om å la barna utvikle sine evner og sette dem i stand til å ta kreative og politiske valg. Det er demokrati i praksis.


Adele Lærum Duus er forfatter og skuespiller. Hun fortalte om hvordan hun oppdaget sin metodikk, og hvordan hun leder barn inn i kunstneriske prosesser. Hovedspørsmålet hennes var; hvordan skaper man deltakelse?

- Barna må inviteres inn, og formidleren må etablere det som skal skje, sa Lærum Duus.
- Hvis man skal få til god improvisasjon er det nødvendig med tydelige rammer. De må skjønne hva som er leken. Og man må gjøre aldersmessige tilpasninger. Rommet man er i når man formidler har mye å si. Jobb med rommet sånn det faktisk er, og bruk mulighetene.

Pedagog Svein-Erik Holgersen har en dannelsesteori som Lærum Duus bruker for å bli modigere som formidler: Resepsjon er barn som bare står og ser på. De observerer, og trenger å få mulighet til å vurdere på avstand, forklarte Lærum Duus.
- Imitasjon er når barna hermer uten å forstå hvorfor. Identifikasjon er barn som hermer og forstår. Og elaborasjon er barn som dikter og skaper videre.
Ut i fra disse nivåene, kan man bestemme seg for hva slags deltakelse man faktisk ønsker, og legge til rette for det.

Lærum Duus er opptatt av at dersom man ber om deltakelse, må man ta på alvor det som faktisk kommer.
- Man har så lyst til at de skal delta, men samtidig vil man gjerne bestemme det som kommer. Det går ikke, du må se og lytte på ordentlig. Og leve med kaosangsten. For hva skjer når deltakelsen går bananas? Adele Lærum Duus mintes lattermildt egne erfaringer, - Da går det an å styre kaoset til et kreativt kaos om du er forbered. Dessuten er det lov å gå på tryne, for du kan alltid reise deg igjen. Vær modig og sporty! er hennes oppfordring til formidlere.

Hun har selv erfart at det å gå systematisk gjennom erfaringene har utviklet henne som formidler.
- Jeg har lært så mye av å reflektere over hva jeg gjør. Bare sånn kan vi bli bedre, avsluttet Lærum Duus

 

Paal Brekke Indregard er utdannet i filosofiske samtaler med barn. Han har turnert i DKS med en litteraturproduksjon for ungdom laget over Shaun Tans forfatterskap. I forarbeidet jobbet han med problemstillingen; Utøveren er der frivillig, barna må. Hva skal til for at det blir et så frivillig møte som mulig?

- Resultatet ble en veldig lavmælt produksjon hvor elevene fikk mange veier inn i Shaun Tans univers, med så liten grad av tvang som mulig. Sa Indregard,
-Produksjonen bestod av en kortfilm, alle bildebøkene til Shaun Tan, en opplesning av en novelle, og en liten animasjon over en av bøkene. Alt foregikk i samme klasserom, og elevene ble delt i to grupper.

- Filmen «The Lost Thing» http://www.thelostthing.com/ er en kortfilm, og vanligvis ville man vise den på storskjerm for alle. Men i denne sammenhengen ble den presentert med hodetelefoner til alle, slik at alle får en individuell opplevelse, forklarte Indregaard Brekke.

- Bøkene til Shaun Tan ligger i stabler på et teppe på gulvet, ved siden av noen lydavspillere, og et stativ med små skjermer. Så kan elevene selv bla i bøkene og lytte, som de ønsker, sa Indregaard. Han ber dem bruke tid på bildene og fylle inn mening selv. Flere av bøkene til Shaun Tan har lite eller ingen tekst, og krever bare at man åpner dem for å få tilgang til fortellingen.

Indregaard har også vært med og utviklet Barnebokbadet, en metode som skaper stor grad av deltakelse og refleksjon. Målet er å hjelpe elevene med å bli nysgjerrige på teksten, og gi dem plass til å reflektere. Opplegget er delt inn i tre runder med samtaler og ender i et møte med forfatteren til boka de har jobbet med.

– Vi ser at når barna har jobbet så inngående med en bok, de har fått den lest høyt for seg, og de har diskutert de moralske og etiske problemstillingene grundig, så blir boka relevant for dem. De blir et kompetent publikum fordi de har hatt mulighet til å delta underveis og fått tid til å gjøre egne refleksjoner, avslutter Indregaard.

"The Lost Thing" av Shaun Tan, er både en prisbelønnet bok og film.

"The Lost Thing" av Shaun Tan, er både en prisbelønnet bok og film.

Anne Skaret leder den teoretiske forskningen knyttet til forskningsprosjektet, og er godt i gang. De har hatt møter med elever, lærere og utøvere og har startet datainnsamling. Forskerne ser på møtet mellom litteraturformidlingen og skolen. Det jobbes med observasjoner, intervju og samtaler. På bakgrunn av allerede innsamlet materiale, kan de allerede si litt.

 - Barn og unge vil delta. De har generelt en negativ holdning til den passive tilskuerrollen. Spørsmålene vi stiller oss er hvordan man kan legge til rette for deltakelse, og hvordan vi kan gjøre aktørene bevisste på at det finnes mange måter å delta på, sa Skaret.

Den empiriske forskningen er en sentral del av forskingsprosjektet, og vil bli gjort tilgjengelig underveis.

Den siste delen av forskningsprosjektet er en skrivegruppe bestående av tre forfattere: Hilde Hagerup, Endre Lund Eriksen og Anna Fiske. De skriver hver sin bok, og forskningen følger hele prosessen, fra idé, via ferdig bok, og så til slutt formidlingen av boka.

Til sist oppsummerte Kristin Ørjasæter, og gjentok at forskningsprosjektet er underveis. Nå er det første av tre år gjennomført, og planen er som sagt å publisere rapporter og forsknings underveis, og inviterer til liknende seminarer for deling, diskusjon og refleksjon.

Det neste seminaret blir annonser i 2017.

 

*Om forskningsprosjektet:
Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018. Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser. Et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt i samarbeid med Turnéorganisasjon for Hedmark, 2016 – 2018.
Les mer på Barnebokinstituttets hjemmeside

Av: Vera Micaelsen

Foto på topp: Shaun Tan (fra The lost thing)

STEPS - Make a Difference

STEPS - Make a Difference

Kulturrikets tilstand

Kulturrikets tilstand