Direktøren deler kulturtanker

Direktøren deler kulturtanker

Etter 15 strålende arbeidsdager som direktør i Kulturtanken har jeg allerede latt meg rive med av begeistring flere ganger. Kulturfeltet er på tilbudssiden fra første dag. Inn døra den 8. august, og rett på Øyafestivalen dag tre. Deretter Arendalsuka for barn og unge med prosjektet #menhørda, som vi arrangerte sammen med Musikkutstyrsordningen og NOPA. Deretter premiere på Riksteatrets stykke "NORR – da gudene breaket", og jammen fikk jeg med meg 25-årsjubileum for Turnéorganisasjonen for Hedmark, en tur på Akershus slott, og halvdagsseminar med hele Kulturtankens stab, som ble avrundet med Ole Ivars-musikalen «En får væra som en er» på Nationaltheatret. Tre hektiske og flotte uker! Å være tett på og i nær dialog med produksjonsmiljøene var noe jeg bestemte meg for å prioritere da jeg sa ja til jobben.

Samtidig har jeg møtt fantastiske folk i egen organisasjon. Kunnskapsrike, dedikerte tilsatte, som til nå har hatt sin identitet knyttet til Rikskonsertene. Når vi så skal gjennom en endring i organisasjonen, må jeg først og fremst forstå Rikskonsertkulturens levende historie. Måter ting er gjort på fordi det har vært hensiktsmessig, fornuftig og ført til gode resultat. Så endrer omgivelsene seg, betingelsene og rammene, og vi må endre oss med dem. Hverdagsvirkeligheten vår må dermed også endres. Ikke bare som plan i en perm. Vi må se og forstå virkeligheten på nye måter. Når verden beveger seg må vi bevege oss med. Den prosessen er Kulturtankens medarbeidere i nå, sammen med meg. Og vi står i den sammen med alle som jobber med DKS og utdanningsfeltet. Vi skal bygge en ny organisasjon sammen. Kulturtanken skal løfte, utvikle, fornye og kvalitetssikre alle kunstarter, slik at barn og unge over hele landet fortsatt har tilgang på dyktige rollemodeller som viser at også de kan bli dansere eller sirkusartister eller forfattere eller…ja, at det faktisk er aldeles avgjørende for et velfungerende demokrati at mange barn og unge faktisk velger kunsten som levevei. For kunst og kultur for barn i skolen handler ikke bare om magi og opplevelser, det handler også om roller og fremtidige yrkesvalg.

“Kulturtanken skal løfte, utvikle, fornye og kvalitetssikre alle kunstarter, slik at barn og unge over hele landet fortsatt har tilgang på dyktige rollemodeller”

Så vi skal skynde oss langsomt sammen. Være passe utålmodige for å få på plass nødvendige endringer, men ikke på bekostning av kvalitet, relasjoner, partnerskap eller opplevd rettferdighet i prosessene.

Jeg har min yrkeserfaring fra skolen. I mandatet fra Kulturdepartementet ligger det klare føringer om et styrket samarbeid mellom skole- og kulturfeltet. Dette skal vi ta på det dypeste alvor. Vi må rett og slett snakke sammen. Ikke diskutere for å vinne, men føre en dialog for å lytte til hverandres erfaringer og kompetanse. Skole er ikke bare grunnskole og videregående. Det er også kunstutdanning og lærerutdanning, fylker og kommuner.

Vi skal også føre gode samtaler med produksjonsmiljøene, med kulturinstitusjoner og ulike aktører som i dag er involvert både i Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken, og helt sikkert noen som i dag ikke er involvert. Vi ønsker en stor nasjonal dialog med mange aktører. Kulturtanker, rett og slett.

Som statlig etat skal vi også ta vår del av et felles ansvar for en sterk og varig fremtid. Vi skal se på våre egne rutiner, hvordan kultur kan samhandle og være med på å skape en rettferdig verden. Dette er barn og ungdom svært opptatt av, og det er vårt ansvar å ta dem på alvor.

Kulturtanken skal ha noen omdreininger på vår egen interne kompetanse. Alle kunstfeltene skal få sin rettmessige plass i vårt system. Vi skal jobbe med innovasjon og nyskaping, forskning og utvikling. Vi skal gi råd og veiledning, og sørge for kompetanseheving i eget hus og ute. Vi skal digitaliseres til det beste for å skape en effektiv organisasjon for de vi er satt til å bistå, og bruke digitaliseringen innen kunst og kultur som del av innovasjons- og utforskningsarbeidet Kulturtanken som en moderne institusjon skal være del av. Verken produsent- eller musikk-kompetansen som er på huset vårt skal ut med badevannet, men vi skal være så ærlige å si at vi ikke enda helt vet hvordan vi på best mulig måte skal organisere nettopp dette. 

Og akkurat slik er omorganiseringer. Hvis man er ærlig. Ingen svar er gitte. Ingenting er enkelt eller smertefritt. Ikke hos oss, ikke hos andre. Men vi skal heldigvis ikke gjøre alt dette alene. Vi er til for å gjøre andre gode. Da må vi lytte, men også tørre å ta beslutninger når det er nødvendig.

Jeg vet at mange der ute er utålmodige og gjerne vil vite, og det er jeg glad for. Det betyr at vi betyr noe. Slik dere betyr noe for oss.

25-åring delte festen med elever

25-åring delte festen med elever

Ung kulturytring under Arendalsuka

Ung kulturytring under Arendalsuka