Samisk vrede – en nasjonal vrede?

Samisk vrede – en nasjonal vrede?

For 100 år siden ble det første samiske landsmøtet holdt i Trondheim. Omtrent 150 samer fra Sverige og Norge samlet seg for å diskutere samiske rettigheter. Torsdag 9. november 2017 ble Kulturrådets årskonferanse holdt på Det Norske Teatret i Oslo, med tittelen «Samisk Vrede».

- Det er en spisset tittel, sa Kulturrådets leder, Tone Hansen, i sin åpningstale.
- Vrede er et sterkt ord, og vi liker ikke å forholde oss til sinne og aggresjon. Men ut av vrede kommer engasjement, av engasjement kommer tydelige meldinger. Vi plikter som storsamfunn å lytte, fordi det har vi tid til, det har vi råd til, og det har vi en fordømt plikt til.

Konferansetittelen og kamuflasjemønsteret er lånt fra verket «Samisk Vrede» skapt av svensksamiske Carola Grahn. Se hennes hilsen som ble spilt av for konferansedeltakerne i salen og på strømmingen her.

Konferansetittelen og kamuflasjemønsteret er lånt fra verket «Samisk Vrede» skapt av svensksamiske Carola Grahn. Se hennes hilsen som ble spilt av for konferansedeltakerne i salen og på strømmingen her.

Hvor kommer den samiske vreden fra?
Det var et av spørsmålene konferansen ønsket å undersøke. Sametingspresidenten Aili Keskitalo valgte å snu på spørsmålet: Hvorfor kan man ikke se hvor den samiske vreden kommer fra?

- Det er en frustrasjon i det samiske samfunnet om at vi fortsatt snakker om de samme sakene, retten til land og vann, retten til å utøve vår kultur og retten til å lære vårt språk. Noe av den samiske vreden kommer nettopp av frustrasjon over at vi ikke har kommet lenger, sier Keskitalo i et intervju med Kulturrådet etter konferansen.

There is no post-colonial
Kunstneren Máret Ánne Sara forklarte i sitt innlegg på konferansen hvor vreden kommer fra og hvorfor hun velger å bruke kunsten politisk. - Vi snakker ikke om historiske overgrep. Vi snakker om pågående storpolitiske overgrep mot oss som mennesker, mot vår næring, vår kultur og våre rettigheter.

Máret Ánne Sara er en samisk tverrfaglig kunstner som tar opp politiske og sosiale temaer i sin kunst. Foto: Per Heimly

Máret Ánne Sara er en samisk tverrfaglig kunstner som tar opp politiske og sosiale temaer i sin kunst. Foto: Per Heimly

Sara trekker paralleller mellom kolonialiseringen i Nord-Amerika på 1800-tallet og det reindriftsutøvere går igjennom i dag. Hun avsluttet innlegget med en GIF fra «Pile o Sapmi»-prosjektet There is no post-colonial.

Pile-o-sapmi-gif-test.gif

"Pile o´Sápmi" er et kunstnerisk verk som ble laget som en protest og som et symbol på statlig tvangsslakting av rein i Finnmark. Máret Ánne Sara satte opp verket utenfor Indre Finnmark tingrett i februar 2016, mens broren Jovsset Ante Sara gikk til rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter. "Pile o´Sápmi" forgrenet seg parallelt til å bli en tverrfaglig kunstbevegelse der Sara henter inn relevant kunst og kunstnere for å fremme debatt.

Samisk satsing
I åpningstalen fortalte kulturminister Linda Hofstad Helleland at hun skal sette i gang et kartleggingsarbeid av hvilken plass de samiske kunstutrykkene har i alle deler av samfunnet i dag. Målet med kartleggingsarbeidet er å få dannet et grunnlag til å lage en kunst- og kulturstrategi for å løfte det samiske kunst- og kulturuttrykket til flere arenaer. 

- Publikum i hele landet skal gis mulighet til å bli kjent med samisk kunst og kultur. Derfor er det viktig med samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken, samisk billedkunst på det nye Nasjonalmuseet, turneer med Beaivvas i hele landet og joik på TV.

Kulturtankens direktør Lin Marie Holvik er glad for at kulturministeren belyste behovet for økt tilfang av samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken (DKS).

- Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I år har vi initiert en samisk satsing, og denne viderefører vi i 2018, forteller hun.
- Satsinga innebærer en kartlegging av samisk innhold i DKS, og vi er også i gang med planlegging av en konferanse i samarbeid med Sametinget, flere av våre tilskuddsmottakere og kunstnere. Denne vil bli arrangert i løpet av våren 2018. Det konkrete målet for satsinga er å øke tilfanget av samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken. Vi er svært glade for at kulturministeren belyste akkurat dette i sin åpningstale, for det innebærer at det samiske vil løftes og synliggjøres på både politisk og institusjonelt nivå i tida framover.

Kunstner Máret Ánne Sara er opptatt av å spre informasjon og interesse for det samiske, og ser at det er viktig i en landsomfattende ordning som Den kulturelle skolesekken.

- Ettersom norske læreplaner og medier generelt har et enormt etterslep hva gjelder informasjon og interesse om samiske forhold, er det å øke tilfanget av samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken et svært viktig bidrag, kommenterer hun om en samisk satsing i DKS. - Spesielt i dagens situasjon hvor vi sitter i enorme kamper, så trenger vi et opplyst samfunn som ikke forholder seg til feilaktig eller falskt faktagrunnlag. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke allerede har blitt gjort av alle offentlige institusjoner og organer.

Kulturtankens direktør er enig.
- Det burde ikke være nødvendig med en satsing på det samiske i verken Den kulturelle skolesekken, i institusjonene, offentlige virksomheter eller andre kunst- og kulturarenaer. Det samiske burde være en integrert del av vår nasjonale kunstneriske virksomhet. Jeg synes det må være vårt felles, langsiktige mål, sier Lin Marie Holvik.

 

av: Åse Kathrin Vuolab

Fagansvarlig for visuell kunst

Fagansvarlig for visuell kunst

Hva skjer 'a?

Hva skjer 'a?