Fagansvarlig for litteratur

Fagansvarlig for litteratur

Navn: Kristin Stoltz Thomassen
Tittel: Fagansvarlig for litteratur


Kan du fortelle litt om din bakgrunn, relevant for den stillingen du har nå?

Jeg har alltid elsket å lese. Som barn opplevde jeg selv hvordan litteratur kunne tilby både tilhørighet og bekreftelse. Når jeg så skulle studere ble det naturlig for meg å velge litteraturvitenskap. Men, som det står på vaskeseddelen til en av mine favorittbøker, Maria Gripes «Tordivelen flyr i skumringen»: Hva er det som påvirker historien? Tilfeldigheter, vilje – eller noe helt annet? For arbeidslivet tok meg til radio, via platebransjen og videre til Rikskonsertene og Kulturtanken. Og så, for snart et år siden fikk jeg oppgaven med å kartlegge litteraturen i DKS. Jeg var, på mange måter, tilbake ved utgangspunktet, men klokere, noe eldre og en god del erfaringer rikere. Min styrke ligger i å være en god relasjonsbygger, å inneha en forståelse for og erfaring med hvordan DKS fungerer, men også i at jeg ser magien i det mellommenneskelige og mulighetene som ligger i det gode samarbeidet.
 

Hvilket forhold har du til Den kulturelle skolesekken?

Den kulturelle skolesekken er en helt unik ordning. Tenk at vi som velferdsnasjon har skjønt viktigheten av å gi kunst og kultur til barn og unge, at vi gjennom å tilby det til alle elever i Norge gjennom hele skoleløpet, gir dem dette verktøyet for å hjelpe dem til å bli mer hele mennesker! Jeg tror – og dette har jeg sett mange ganger med egne øyne – dette møtet, både for kunstnerne og barna, er helt fantastisk.

I en hverdag som også for barn og unge blir mer og mer preget av teknologi, og der sterke opplevelser oftere og oftere skjer foran eller på en skjerm, er det veldig verdifullt at vi kan tilby og introdusere dem for analoge kunst- og kulturopplevelser med lik styrke.
 

Hvilke ambisjoner har du, og muligheter ser du, for ditt fagfelt i DKS?

Barne- og ungdomslitteratur står fortsatt veldig sterkt. Voksne leser for barn. Barn leser selv. Barn skriver, blant annet fan-fiction. Den gode historien lever i beste velgående. Barne- og ungdomslitteraturen er, om man ser på bøkene som kom ut i år, til tider ganske progressiv. Bøkene som skrives og gis ut i Norge i dag tar opp mange og viktige temaer, er reflekterte og kan til og med skape debatt – bare se på Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus sin Sesam sesam.

Det er ingen tvil om at barne- og ungdomslitteraturen står sterkt og det er mange forfattere der ute som skriver godt. Den resonansen som denne litteraturen og disse historiene skaper i barn og unge skal vi bringe ut til skolen gjennom DKS. Jeg ønsker å se på nye formidlingsformer. Å skape flere av de gode møtene mellom kvalitetslitteratur på den ene siden og skolen og elevene på den andre. Via møtet med litteratur i DKS skal vi klare å gi barn og unge leselyst, vi skal klare å gi de en forståelse av hva som skal til for å skape god litteratur, og kanskje vi til og med klarer å vekke en og annen forfatterspire til liv.
 

Hva var det første du tok tatt fatt på i jobben som fagansvarlig for litteratur og hva er det neste på blokka?

Det første jeg gjorde var å ta kontakt med Norsk Forfattersentrum. Jeg snakket med dem, lærte av dem og hørte om alt det gode de gjør og har gjort for litteratur i DKS helt siden ordningen startet i 2001. Samtidig begynte jeg å snakke med de som jobber med litteratur i DKS hos tilskuddsmottakerne, og jeg så et behov for en samling for litteratur i DKS arrangert av Kulturtanken som fagetat. Vi inviterte alle fylker og direktekommuner samt de organisasjonene som jobber dedikert med litteraturformidling til barn og unge. Det å få alle samlet, alle til å snakke om hvilke utfordringer de møter og har, og hvordan de jobber lokalt og regionalt med litteraturen i DKS gav meg et overblikk og en kompassretning for hva som ønskes og hvor og hvordan vi i Kulturtanken kan bidra som nasjonalt ressurssenter for å drive feltet videre.

Mitt ønske er å gjøre litteraturen i DKS enda sterkere, både kvalitativt og kvantitativt. Hvorfor er det sånn at i noen fylker får elevene hele ti DKS-litteraturopplevelser i løpet av skoleløpet, mens de i andre fylker kun får én?

Kvalitetsdiskusjonen går for tiden høyt internt i Kulturtanken. Det er bra og det er en bevisstgjørende diskusjon. Jeg ser det som en styrke at jeg ikke sitter med svarene alene og at jeg har et sterkt felt å lene meg på. For det skjer så mye bra der ute! Hedmark og Oppland har sammen med Litteraturfestivalen på Lillehammer tatt initiativ til en visningsarena for litteratur i DKS, og tar sikte på en pilot allerede i 2018. Nordland, Troms og Finnmark ser på om de kan øke tilfanget av samiske DKS-litteraturproduksjoner, men også faktisk litteratur, linket opp mot Kulturrådets satsing hvor forfattere skal samarbeide med barn og unge om å skape litteratur. Vi er i en tidlig fase i et annet samarbeid, med Norsk barnebokinstitutt, og sammen med dem planlegger vi en møterekke i 2019 på bakgrunn av resultatene fra NBIs meget spennende forskningsprosjekt Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Jeg har også svært stor sans for det Foreningen !les får til med sine leseaksjoner og den jobben Leser søker bok gjør for at alle, også de som leser i motvind, skal ha tilgang til gode bøker. Begge disse foreningene håper jeg vi kan knytte mye nærmere DKS, og at vi kan få til nasjonale prosjekter i samarbeid med tilskuddsmottakere, dvs. fylker og direktekommuner.

Og kanskje aller viktigst – få skolene til å ta større eierskap til ordningen; at man ser den klare nytten i det å få profesjonell kunst servert rett inn på den dannelsesarenaen som skolen også skal være.

 

Julehilsen fra direktøren - 2017

Julehilsen fra direktøren - 2017

Styrker det kunst- og kulturfaglige i DKS

Styrker det kunst- og kulturfaglige i DKS