Kan jeg være sånn?

Kan jeg være sånn?

- Å føle seg annereldes som barn eller ungdom er noe som preger deg resten av livet!

Dette sa Arbeiderpartiets Annette Trettegergstuen i sin åpningsappell til seminaret «Kan jeg være sånn?», arrangert av Scenekunstbruket. Trettebergstuen vet godt hva hun prater om. Hun vokste opp uten rollemodeller - uten noe «Skam», uten Pride, uten forbilder og historier som hun kunne kjenne seg igjen i som ung og homofil.

-  Det er så viktig at vi gir de unge flere historier, et mangfold av fortellinger, om familie, kjønnsroller og kultur. Da kan den som føler seg alene plutselig føle seg hjemme i en av fortellingene. Her har DKS og kunstproduksjon for barn og unge en unik mulighet, og et viktig oppdrag, sa Trettebergstuen.

- Det er viktig at historiene som fortelles gjenneom dks er mangfoldige, sier Annette Trettebergstuen.

- Det er viktig at historiene som fortelles gjenneom dks er mangfoldige, sier Annette Trettebergstuen.

Fortellinger som naturligjgør et større mangfold i vårt samfunn og som gir større plass for barn og unge til å vokse opp som den de er - det var noe av kjernen i budskapet denne dagen på Cafètatret i Oslo.

- Kunsten skal reflektere vår tid og speile vårt samfunn. Også barn og unges liv og virkelighetsorientering. Men tør vi å formidle annerledeshet i skolen?, spurte Scenekunstbrukets leder, Ådne Sekkelsten, retorisk i sin innledning til seminaret.

Rar er bra
Queer betyr «rar», og queer theory er kjent innen kjønnsforskningen, som en kritikk av hetronormen.

– Men queer kan være en betegnelse for alt som bryter mot «det normale», det som er innenfor og akseptert. Og det kan like gjerne vise til rar stemmebruk, eller rare bevegelser. Det handler mest om å ikke ville bli definert eller satt i bås, sier scenekunstprodusent Katja Brita Lindberg. Sammen med danser og koreograf Mari Bø deltok hun på en "lab" i Edinburgh med scenekunstnere fra flere europeiske land, under det EU-støttede prosjektet PUSH. Prosjektet handler om å utforske og flytte grenser («push boundaries» ) innenfor teater- og danseproduksjoner for et ungt publikum, og Lindberg og Bø delte sine erfaringer derfra.

- Det er viktig hvordan man presenterer denne tematikken for barn og unge, og det ligger et stort ansvar hos produsenter og formidlere at dette gjøres klokt og godt. I motsatt tilfelle virker det lukkende, og ikke åpnende på publikum, sa Bø, og referte til et "homofilt kyss" i en forestilling som ble til et stort "æsj" hos barna i publikum - fordi dramaturgien jobbet mot, og ikke for tematikken.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen viste til en tekst av den amerikanske rapperen Macklemore i sitt innlegg.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen viste til en tekst av den amerikanske rapperen Macklemore i sitt innlegg.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen snakket om de sosiale rollene man ofte knytter til kjønn, og stereotypiene som reproduseres gjennom samfunnets normer for normal og ikke normal. Han viste til den amerikanske rapperen Macklemores låt "Same Love", som i følge Lorentzen fikk stor innvirkning på diskusjonen rundt ekteskap blant likekjønnede i USA sist år.

- Vi trenger en oppmykning i samfunnet, der kjønn ikke blir så viktig, og der de sosiale rollene knyttet til kjønn myknes opp. Alle som jobber med å presentere og representere kjønn må tenke på hvilke historier de forteller og hvordan, sa Lorentzen. Også han så kunst- og kulturproduksjon til et ungt publikum som en viktig arena der man skal være sitt ansvar bevisst.

Camara Joof fikk mange spørsmål fra salen. Her i samtale med ordstyrer Johannes Hafnor.

Camara Joof fikk mange spørsmål fra salen. Her i samtale med ordstyrer Johannes Hafnor.

Pavlovs Tispe
En som definitivt har tatt ungdommen på alvor, og byr på både seg selv og sin utenfor-normen-posisjon i samfunnet som farget bisesksuell ung kvinne, er Camara Joof. Med forestillingen Pavlovs Tispe har hun møtt 20 0000 (!) ungdom mellom 15 og 19 år. I forestillingen tar hun opp teamtikk rundt legning, seksualitet, rasisme og kjønnsdiskriminering. (Les intervju med Camara Joof her). Etter forestillingene får hun veldig mange henvendelser fra sitt publikum, med spørsmål rundt temaene hun tar opp.

- Jeg opplever at det er et enormt behov hos de unge for å snakke om denne type tematikk, sier Joof, som har brukt sin rolle som kunstner og formidler til å åpne for en dialog.

- Jeg har forsøkt å lage en forestilling som Camara 17 år hadde satt pris på. Jeg tar opp tematikk som jeg hadde ønsket at noen fortalte meg om og belyste for meg da jeg var yngre, sier Joof.

Og dermed peker hun tilbake til der denne dagen startet, til Trettebergstuens appell om å fortelle mangfoldige historier om identitet, kjønn og roller til dagens unge, og å gi dem et litt større rom å vokse opp i - et rom der det er lov "å være sånn".

Seminaret "Kan jeg være sånn" var en del av PUSH, "et EU-prosjekt som søker å utvikle ideer og uttrykk i scenekunst for et ungt publikum".
Mer om PUSH: www.pushproject.eu

www.scenekunstbruket.no

Toppbildet: Mari Bø (t.v.) og Katja Brita Lindeberg (t.h.) delte sine erfaringer fra kunstnerlaben i Push-prosjektet. Foto: Cathrine Jakobsen

En kollasj av følelser

En kollasj av følelser

Riv og lim, bit for bit

Riv og lim, bit for bit