En dag med Jazzfigur

En dag med Jazzfigur

Direktøren i Kulturtanken fikk en dag en invitasjon fra dukkespiller Knut Alfsen om å bli med på jobb for Den kulturelle skolesekken (DKS). Alfsen og gruppa Jazzfigur har turnert med musikkteaterforestillingen "I tråd med musikken" i over 15 år, og kan ALT om livet på veien for DKS. Direktøren takket selvsagt ja til invitasjonen, og her er noen tanker hun gjorde seg fra opplevelsene den dagen.

av: Lin Marie Holvik

Det er tidlig morgen på Sagene. Tåka pakker inn lyset fra lyktestoplene. Den hvite transporteren til Knut Alfsen dukker opp. Jeg skal være med en av veteranene i Den kulturelle skolesekken på jobb i dag, på Løren skole i Oslo.  I bilen kommer historier fra turnélivet på veien rundt i hele landet. For kulturen. For ungene. Som når de sto fast på vei til Havøysund i Finnmark, og selv brøytebilen frøs fast. De hadde husket verken mat eller drikke med på veien, og det ble midnatt før de kom frem. Likevel, på tross av utallige historier om dårlige veier og dårlig vær er det først og fremst gleden som skinner gjennom i historiene. Etter 40 år på veien.

Finne frem. Inn på skolen. Passe på at ingen unger er i veien. Bære tungt. Strøm og kurser, hvor er vaktmesteren? Blende vindu, rigge, ta en kaffe. Håndverk er det som slår meg mest i disse tidlige timene, det minner meg om andre yrker, bære tungt, system, rigge, planlegge, kunnskap, fleksibilitet, oppfinnsomhet, arbeidsfellesskap. Og mens jeg sitter der skapes et nytt univers i en gammel gymsal. For ungene. For kunsten. Fra voksne hjerter til barnehjerter. Kunnskap, kunst og håndverk. Instrumentene prøvespilles, dukkene monteres, sceneteppe og lysrigg henges opp, stoler og gymmatter legges ut, dukkemakeren gjør seg klar, jazzmusikerne nikker. La barna komme.

Gymsalen fylles opp. De er 6 og 7 år. Tar high five med han på kontrabass. Setter seg, reiser seg, setter seg igjen. Urolige, forventningsfulle og litt trøtte. Klokka er 08.30 og de skal på musikkteater på skolen. I det ene øyeblikket er det bare tøystykker og treverk, i det neste levende dukker. Og musikken underbygger hver bevegelse Knut gir dukkene. Ungene føres inn i et univers så engasjerende og fantasifullt at de ramler om på gulvet av latter, de hyler av fryd, de roper av frykt, og åler seg så nært, så nært som det er mulig å komme; dukker som sykler, høner som danser, engler som sover, og troll som skremmer. Og de danser til musikken. Jazz av ypperste sort som barna beveger seg etter, følger med på, og som fører forestillingen fremover med et suverent musikalsk grep i et sømløst samspill med dukkene.

Og jeg. Jeg bare sitter der. Og blir 7 år igjen. Og ler så jeg nesten detter av stolen. Blir nesten skremt av trollet og forført av musikken. Men mest av alt blir jeg uendelig stolt av Knut og musikerne i gruppa Jazzfigur. For at de gjør det de gjør, for at norske unger skal kunne falle av stolen i rein begeistring og glede og rulle rundt på gulvet og le og danse til det vakreste musikk. For at de skal kunne være barn og være i en forestillingsverden med dukker og høner og eventyr, morsomt og litt skummelt, sånn det skal være. Bare oppleve og være 7 år. Fordi vi i vårt land har Den kulturelle skolesekken som gir unger akkurat dette. Møte med de profesjonelle kunstnerne. I dag var det dette som var min arbeidsdag. Og den var veldig, veldig fin.

Alle skolebarn er ikke 7 år. Noen er 12 eller 17 og vil gjerne gjøre noe helt annet, kanskje vil de selv være med å bestemme hva Den kulturelle skolesekken skal være akkurat på den skolen de går på. Bygge en historisk borg i Minecraft, for eksempel. Det får vi til. Det skal ikke så mye mer til enn å snakke sammen. Skole og kunstfelt. Kunnskapsløftet er stort og mangfoldig, og i Den kulturelle skolesekken kan vi la elevene stå i sentrum. Sammen med kunsten.

Måtte vi i vårt land alltid ta oss råd til og tid til å gi unger opplevelser som dette på og i skoletiden. Det er ikke sånn at alle barn tas med til et teater i byen, eller en jazzkonsert. Tusen takk, Knut. Og alle dere andre i DKS. Tusen takk. Og takk og pris for fellesskolen og Den kulturelle skolesekken. Det er sammen vi bygger landet. Enten det er i Minecraft eller gjennom gode kulturelle fellesopplevelser.

Testlab for kunst i DKS

Testlab for kunst i DKS

En kollasj av følelser

En kollasj av følelser