Kulturtankens innspill til ny kulturmelding

Kulturtankens innspill til ny kulturmelding

Regjeringa satte i fjor i gang arbeidet med en ny, nasjonal kulturmelding. Meldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer, og arbeidet er i full gang. Kulturtanken har levert et innspill til meldinga, og ser fram til å bidra i det videre arbeidet med å trekke opp målene for fremtidens nasjonale kulturpolitikk.

KULTURTANKENS INNSPILL TIL NY KULTURMELDING
0: Formål
Kulturtanken skal gi alle norske skoleelever verdifulle opplevelser gjennom møter med profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet. Det skal vi oppnå gjennom å utvikle og fornye Den kulturelle skolesekken (DKS). Vår målgruppe innbefatter alle Norges 870.000 elever (2017), samt kunstnere, institusjoner, skoler og lærere. Kulturtankens visjon er å åpne dører til kunsten og framtiden for alle barn som vokser opp i Norge. Dette notatet gir en første og kort oversikt over tema, utfordringer og problemstillinger som vi ser som sentrale i vårt arbeid frem mot år 2030.

1: Hva blir hovedutfordringene i kulturlivet fremover?

’Kunst har en funksjon og nytte for det å være et menneske i verden.'
Kjetil Røed, Kunstkritikk.no 21.11.17 http://www.kunstkritikk.no/nyheter/kritikk-uten-takeprat/

Å nå ut til alle barn og unge
Gjennom kunst og kunstopplevelser kan barn og unge reflektere, bearbeide inntrykk og tilegne seg kunnskap og dypere forståelse av samtiden. Vi vet at framtiden vil innebær en virkelighet i stadig hyppigere endring. Kunst- og kulturtilbudene i DKS må oppleves som relevante for elevene. Dette fordrer en kontinuerlig fornyelse av tilbudet. Samtidig forvalter kunsten grunnleggende verdier som demokrati, menneskeverd og kulturbærende tradisjoner.

Utvikle den menneskelige kompetanse
DKS utvikler læringskompetansen hos alle grupper av barn og unger, men viktigst er å åpne våre barn og unge for å se mulighetene i den menneskelige kreativitet og skaperevne. Kunst gir sånn nye perspektiv og horisonter ut over nærmiljø, sosiale grupper, kulturelle skiller og landegrenser.
(https://theconversation.com/the-new-national-arts-curriculum-could-make-for-better-schools-24537)

‘To be capable, is to have a mind of many wonders’
Ukjent tasmansk barneskoleelev https://research.acer.edu.a/cgi/viewcontent.cgi?article=1020&context=aer

Å utvikle nye former for formidling
For å nå alle i vår målgruppe må det utvikles nye formidlingsmodeller som bruker samtidens teknologi og kulturelle bruksmønster. Utfordringen er å utvikle distribusjons og formidlingsmodeller som alle kan ta aktivt del i, over hele landet.

DKS må knyttes nærmere skolen. Og skolen nærmere DKS
For å gjøre skolen til en optimal kunstnerisk arena, må skolens lærere, kunstnere og tilbyderne i DKS være samstemte i synet på kunst- og kulturopplevelser som en nøkkel til refleksjon og forståelse. Forståelse for betydningen av kunst og kultur opplevelser kommer gjennom utdannelsen av både elev og lærer. Det er derfor spesielt viktig å inkludere DKS i lærerutdanningen.

Økt samarbeid mellom kunst- og utdanningssektor
Et samfunn preget av endringer påvirker kunsten og kunstnerens rolle. Det blir fremover viktig å inkludere, men også ansvarliggjøre kunstneren, kunst og kultur som pådrivere i et kunnskapsorientert samfunn.
(Andrea Phillips, http://www.kunstkritikk.no/artikler/forskningen-och-offentligheten/)


DKS inn i høyere kunstutdanning
Kunst til barn og unge må inn i utdannelsen av lærere, men også kunstnere. DKS snakker til barn og unge som utgjøre en spesiell og særegen gruppe av mottagere med egne og annerledes behov enn voksne. Det er viktig å bygge opp denne forståelsen og formidlingstekniske kompetanse i høyere kunstutdanning. Det for å sikre og bygge kjennskap til, anerkjennelse og forankring av kunst og kultur i barn og unges liv.

Konsekvenser av digitalisering
Barn og unges hverdag vil i tiltagende grad preges av digitale teknologier med nye mulighets- og opplevelsesrom. I 2030 forventes alle norske skolebarn å ha ubrutt tilgang til internett og mobile teknologier. Dette vil gi endrede brukermønster og brukervaner som er til dels teknologisk, dels kulturelt styrt. Skolen vil måtte tilpasse seg i møtet med teknologier og nye bruksmønster.

Elevmedvirkning
En tydelig effekt av digitale teknologier er barn og unges nye muligheter for å samtale, dele og skape. Fremtidens elev forventes i økende grad å ville medvirke, forme og skape kunstopplevelser.

Samtidens teknologier inn i kunstutdannelsen
For å møte barn og unges inn- og opplevelse i og av digitale samtidsteknologier må kunstnere også beherske denne uttrykksform. Ingen av Norges universitet eller kunsthøgskoler tilbyr høyere, flerårige utdannelser med fokus på kunst med samtidens teknologier. En satsning på utdanning av samtidsteknologisk kompetente kunstnere vil bygge bro mellom våre ulike generasjoner og årskull.

Satsning på forskning og utvikling (FoU)
Arbeidet med å utvikle og fornyet innholdet i DKS krever systematisk oppbygging av kunnskap og bedre koordinerte forskningsmiljøer. Det er nødvendig å styrke forståelsen av kunst og kultur i skolen gjennom forskning på hva som både preger og opptar barn og unge. Det bør gjøres gjennom i) aksjonsforskning med kunstneriske piloter, ii) følgeforskning på eksisterende prosjekt, iii) mangeårige forskningsprosjekt som gir innsikt i hele DKS kretsløpet ved å følge hele kull gjennom det 13. årige utdannelsesforløp.

Forskning på økt kunstnerisk mangfold
Ulike kulturbakgrunner medfører ulike holdninger og forventninger til kunst og kultur. Økt immigrasjon vil gjøre forskningsspørsmål om mangfold i kunsten stadig mer relevant: Hva er DKS sin rolle som forvalter av norsk kulturarv? Finnes det felles kultur innenfor nasjonale eller regionale områder som DKS skal løfte fram? Bør DKS forholde seg til etnisitet som et gyldig parameter i kvalitetsarbeidet? Hvordan bidrar DKS til økt integrasjon hos blant annet mindreårige asylsøkere?

Demokrati og ytringsfrihet i kunsten og kulturen
Kunst og kultur i DKS er for alle barn og unge i Norge, men hvordan få med stemmer som representerer «alle»? I dag er det mange som faller utenfor skolesystemet, eller som av ulike årsaker ikke anser «kunst og kultur» som en aktuell eller relevant del av sitt liv og sin hverdag. Vi må ta utfordringen med å belyse kunstens og kulturens rolle i et moderne samfunn, og sørge for at den er tilstedeværende uavhengig av sosiale, kulturelle, økonomiske og geografiske parameter.

DKS som en integrert del av Kunnskapsløftet
Kunst og kultur som er til, for og med barn og unge må løftes og anerkjennes. Det må legges til rette for at barn og unge opplever, bruker og er del av kunsten og kulturen i hverdagen, i dagliglivet, i skolehverdagen og i sitt fremtidige arbeidsliv.

DKS er i dag et frivillig program og finansiert av usikre andeler av tippemidler. Programmet gjør at alle barn og unge i Norge får oppleve profesjonell kunst av høy kvalitet. Ved å ta DKS inn i Kunnskapsløftet vil skolen programforpliktes til å gi eleven denne viktige og nødvendige form for dannelse.


2: Hvilke samfunnsdrivere kommer til å dominere, og hvordan kommer kultursektoren til å måtte forholde seg til disse?

Kulturelle drivere
Verden beskrives som å ha gått over i en menneskeskapt geologisk epoke, den såkalt antropocene periode (Lars Svendsen, 2007, Frykt; Timothy Morton, 2013, Dark Ecology). Miljø og klima forventes derfor å styre innholdsdebattene også frem mot 2030.

Den antatt negative økologiske utviklingen, befolkningsvekst og økt forbruk forventes å øke forskjellene i levestandard på globalt nivå. Det vil presse frem nye massemigrasjoner som igjen vil påvirke det kulturelle mangfoldet i Norge. I et mangfoldsperspektiv vil det medføre økt fokus på områder som kjønn, etnisitet, seksuell orientering, klasse, sosiale lag, geografi mm. 

Teknologiske drivere og disrupsjon
Et nøkkelord i den fjerde industrirevolusjonen er disrupsjon: Vi kan forvente det uforventede. Uten at vi presist kan forutse hva som skjer i 2030 kan vi regne med skarpe brudd og store enderinger i både teknologiske muligheter og brukervaner: Digitale teknologier og automatisering vil endre arbeidsmarkedet. De sosiale strukturene vil settes på prøve og større deler av befolkningen vil oppleve større usikkerhet og mindre strukturell trygghet. Genteknologi så vel som robotbaserte våpenteknologier vil presse frem nye etiske problemstillinger, men også nye kunstformer, som biokunst, maker-art og nett-aktivisme.


3: Hva blir det viktig at det offentlige legger til rette for og eventuelt hvordan?
Det offentlige skal i allmenhet legge til rette for medvirkning, tilgjengelig data, forenkling, personvern og sikkerhet, avbyråkratisering. Kulturtanken løser dette blant annet ved å utvikle en helhetlig løsning i form av en nasjonal portal for DKS på internett.

Forsterket fokus på samtidens teknologier og elevmedvirkning
Kunsten må nærmere den fremvoksende og digitale generasjonen. Barn og unge opplever verden på nye måter. De skiller seg fra de tidligere og pre-digitale generasjonene ved å legge økende oppmerksomhet på delaktighet, samspill, kroppslige og flersanselige opplevelser. Et viktig moment er at barn og unge ønsker å være aktive og delaktige i kunst og kultur. De vil oppleve ting de kan gjøre sammen, ikke bare noe se på. Den digitale verden engasjerer og omslutter barn og unges hverdag. Derfor ønsker de seg også kunst og kultur som ligger mer nær deres livsverden og behov for medvirkning.
(http://norskpublikumsutvikling.no/assets/insights/20170608_Oslo-kommune_kulturbruk-barn-og-unge_rapport.pdf)

Det løses ved forsterket satsning på digitale kompetansetiltak inn i lærerutdanningene og ved å løfte frem kompetente kunstnere fra hele kunstfeltet.

Kunstnerisk forskning og utvikling (FoU)
Forskning på og utvikling av kunst og kultur for barn og unge må styrkes. Diskusjonen om hvorfor kunst og kultur er viktig må løftes ved bevisstgjørende kulturprosjekt gjennom debatt, forskning, samarbeid med media, involvering og inkludering tverregionalt og tverrkulturelt. Et nasjonalt samarbeid for å løfte kunst og kultur som felt vil bidra til at vi forstår oss selv, hverandre, verden, historien og samtiden bedre – slik kan vi også møte framtiden på beste vis. Kulturelt og kunstnerisk vil det være viktig for å styrke regionene som møte- og arbeidsplass. Det gjøres ved å legge til rette for kunstnerisk og handlingsbasert FoU som en ny måte å utvikle verdifull kunnskap og opplevelser. Et viktig tiltak vil være å stimulere Norsk Forskningsråd til å opprette finansiering av og et eget program for flerårige kunstneriske FoU prosjekt.

Langsiktig utviklingsperspektiv
Viktige forskningsspørsmål omhandler kunstens faktiske effekt i hverdagen? Eller hvordan kunst og kultur påvirker demokrati, ytringsfrihet og folkehelse i et langsiktig – og eksempelvis- 20-årig perspektiv? Langvarige forskningsprosjekt som følger skoleklasser og individ gjennom hele skoleløpet kan gi uvurderlig viktig data og svar på disse fundamentale og eksistensielle spørsmål. 

Nasjonalt tilbud
Det må legges til rette for at alle barn og unge får tilgang til det beste av kunst og kultur. Et kulturtilbud som alle kjenner seg igjen i og kan samsnakke om er den beste forutsetning for å danne aktive samfunnsborgere. Et kritisk moment er å styrke det nasjonale aktøransvar/rolle i DKS.

Kunstkritikk for barn og unge
Kunstkritikk i DKS må styrkes. Det er et viktig moment både for å forstå de ulike kunstneriske uttrykk og for å sette kunst i en videre sammenheng og et bredt samfunnsperspektiv. Det løses ved incitament for nasjonal presse til å dekke kunst til barn og unge, styrke utdannelser for kunst- og kulturkritikk, bedre ordninger og kanaler for kunstkritikk så som periskop.no.

Økt satsning på kulturkontaktene i skolene. Legge til rette for DKS inn mot skolen. Kulturkontaktene er et nødvendig bindemiddel for å sikre gode kunstneriske møter og opplevelser i krysningspunktet hvor profesjonell kunst møter skole.
 

4: Omtale av internasjonal aktivitet og samarbeid på etatens fagområde.

Kulturtanken legger stor vekt på betydningen av internasjonal aktivitet og samarbeide innen DKS relevante områder.

En nåværende samarbeidspartner er Det kreative Norden. Her arrangerte Kulturetaten nettverkets årlige samlingsmøte den 28.11.17. Nordisk Ministerråd er her en viktig part/partner.

Kulturtanken samarbeider også med JM International (JMI: jmi.net) som er den største NGO for ungdomsmusikk i verden. Et resultat av samarbeidet er opprettelsen av en pris for beste skolekonsertproduksjon - YAMA (Young Audiences Music Awards).

Kulturtanken inviteres jevnlig av utenlandske aktører og organisasjoner innen kunst og kultur til barn og unge. Det er et viktig arbeid for oss å spre informasjon til og inspirere internasjonale aktører/samarbeidspartnere.

Fremtidig satsning vil inkludere internasjonale forskningsinstitusjoner og -arena for forskning på kunst og kultur til barn og unge.
 

Direktør Lin Marie Holvik
og
Avdelingsdirektør FoU, Ståle Stenslie

Bildet er fra kulturminister Trine Skei Grandes besøk i Kulturtanken onsdag 24. januar 2018. Foto: Lars Opstad/Kulturtanken                                                            

Hva er god litteraturformidling?

Hva er god litteraturformidling?

Fortellinger fra virkeligheten

Fortellinger fra virkeligheten