- En opplevelse jeg aldri ville vært foruten

- En opplevelse jeg aldri ville vært foruten

4. januar 2018 åpner Hans Edvard Bentsen (88) dørene til sitt hjem for å fortelle om dagen som anses som starten på Rikskonsertene, nøyaktig 50 år tidligere.

- Det var en høytidelighet, det her. De med flaggstang heiste flagget. Butikkene hadde laget utstillinger med "Velkommen til Rikskonsertene". Jeg blir rørt når jeg tenker på det. Det var en stor begivenhet, forteller Bentsen.

Hans Edvard Bentsen (88) sto på for å rigge til konserten for 50 år siden.

Hans Edvard Bentsen (88) sto på for å rigge til konserten for 50 år siden.

Hans Edvard har mesterbrev i boktrykking og arbeidet som fabrikkformann i Oslo i 14 år. I løpet av den perioden utviklet han interesse for klassisk musikk.

Bentsen forteller at han hadde en samling av 400-500 plater med klassisk musikk og opera.
En sjelden allergi mot boktrykkersverte ledet han hjem igjen til Hammerfest i en stilling på kontoret på yrkesskolen.

- Formannen i Musikkens Venner og min barndomsvenn, Ivar Ås, så alle platene jeg hadde med meg fra Oslo og da ble det til at jeg ble med i Musikkens Venner, sier Bentsen.

Musikkens Venner i Hammerfest fikk det praktiske ansvaret for åpningskonserten, og Hans Edvard var til stede. Han forteller at de måtte leie inn en elektriker til strøm og lys på podiet. Og podiet måtte de spikre opp selv.

- Hvordan var torsdag 4. januar 1968?

- Vi møtte opp på skolen klokken åtte på morgenen for å klargjøre alt til konsertkvelden. Ivar Ås hadde en plan for hva som skulle gjøres av hvem. Jeg skulle stable stoler. Vi måtte hente to billass med ekstra stoler fra yrkesstolen. Ordføreren og rådmannen var innom Aulaen flere ganger i løpet av dagen for å sjekke at alt var i orden.

- Hvordan var stemningen i byen?

- Stemningen i byen var veldig optimistisk og glad. Og det var stas at Hammerfest av alle steder skulle bli utpekt som åpningskonsert-byen, som akkurat så vidt hadde blitt stablet på beina etter totaltraseringen under krigen. Det var enda brakker i utkanten av byen. Vi var veldig glade for at byen vår var valgt ut til åpningskonserten til Rikskonsertene. Kanskje var det fordi vi hadde aulaen. Tror ingen andre i Finnmark hadde et så stort lokale hvor man kunne arrangere en slik konsert, spekulerer Hans Edvard.
 

Nesten femti år
Rikskonsertene fikk i august 2015 et nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. I 2016 ble den nasjonale etaten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge opprettet. Omstillingsprosessen har pågått siden 2016, og i løpet av våren 2018 fases den siste delen av Rikskonsertene ut: Skolekonsertene.

Denne våren blir boka «….for barn og unge….». Utdrag av Rikskonsertenes historie gitt ut. Boka tar for seg historien om skolekonsertene og om den internasjonale og flerkulturelle virksomheten i Rikskonsertene, og blir tilgjengelig i både trykket format og som e-bok. Tone Vandvik var ansatt i Rikskonsertene i mange år, og er forfatter av kapittelet om skolekonsertene i tillegg til å være fagredaktør for boka. 

- Hvorfor tror du Hammerfest ble valgt som åpningskonsert-byen?

- Jeg tror de visste det kom til å komme masse publikum i Hammerfest siden de hadde mange ildsjeler i blant annet Musikkens Venner. I tillegg var det et klart og tydelig signal fra høyeste hold om at Rikskonsertene skulle være for hele landet, forteller Vandvik.

I 1968 ble det arrangert tre offentlige åpningskonserter. Hammerfest i nord var først ut. Kort tid senere var Ålesund i vest og Kristiansand i sør vertskap for Rikskonsertene-konserter.


Med pappas pressepass
- Jeg var bare 9 år, men jeg husker at det var masse folk, erindrer Ingunn Brox (59). - Alle var jo der. Jeg skjønte at det var noe stort som skulle skje. At det var noe viktig.

Hennes far var journalist for Finnmark Dagblad, og skrev reportasjen som var på trykk i avisen 6. januar 1968.

- Det har sine fordeler med en journalist-pappa. Vi fikk vært med på mye med pappas pressepass. På denne konserten sto vi i galleriet og så ned på de som var på scenen.

Ingunn Brox (59) husker at konserten gjorde sterkt inntrykk

Ingunn Brox (59) husker at konserten gjorde sterkt inntrykk

Ingunns klasseforstander var musikklærer og sørget for god musikkopplæring i skolen.

- Vi kunne mye om musikk generelt, og særlig om klassisk musikk. Men dette var første gang jeg hørte klassisk musikk live, og det gjorde nok et inntrykk når jeg husker det 50 år senere, sier Brox.

- Hva gjorde mest inntrykk?

 - Liv Glaser, Eva Knardahl og Robert Levin. Det var helt fantastisk. Liv Glaser var jo bare verdens beste og verdens vakreste.

- Tror du konserten hadde noe innvirkning på lokalsamfunnet?

- Ja, det tror jeg absolutt. Husker ikke når symfoniorkesteret startet, men den delen der barna kunne være med i orkesteret var nok en inspirasjon fra Rikskonsertenes åpningskonsert; at barna som var der så instrumentene og ville lære å spille selv, mener Brox.

7 kroner
- Det var en veldig gedigen konsert, og jeg berømmer publikum, for mesteparten av dem hadde ikke tidligere vært til stede i en stor konsertsal og hørt klassisk musikk. Det var som om man kunne høre nåla falle selv om det var 900 publikummere til stede. Alt klaffa og ingenting skurra. Vi fikk veldig skryt fra Rikskonsertene, både om mottakelsen og utførelsen, sier Hans Edvard Bentsen stolt.

Hans Edvard Bentsen har tatt vare på den 50 år gamle billetten som han betalte 7 kroner for, tilsvarende 65 kroner i dag.

Hans Edvard Bentsen har tatt vare på den 50 år gamle billetten som han betalte 7 kroner for, tilsvarende 65 kroner i dag.

- Det var en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Entusiasmen blant de som hadde fått det til. Det var virkelig en begivenhet og en positiv stemning, til tross for mørketiden, avslutter Bentsen.

Fagansvarlig for film

Fagansvarlig for film

Julehilsen fra direktøren - 2017

Julehilsen fra direktøren - 2017