Formidlingens kunst

Formidlingens kunst

Hvordan går man i gang med en litteraturformidlingsproduksjon når utgangspunktet ikke er et litterært verk eller en bok? Vi har snakket med Guro Sibeko, som er i sluttfasen i arbeidet med å utvikle en litteraturproduksjon - eller forestilling om du vil - Framtid på flukt.

Hva var startpunktet for denne produksjonen?

- Temaet var mitt utgangspunkt. Jeg ville lage noe som handlet om flyktninger, et stadig aktuelt tema i verden – også i Norge. Og så spurte litteraturprodusenten for DKS i Hedmark, Widar Aspeli, om jeg kunne lage noe for ungdomstrinnet.

Guro Sibeko er forfatter, slampoet og lærer. Hun veksler mellom disiplinene. Elsker både å skrive, formidle og undervise. Gjennomgående i alt hun gjør er et genuint engasjement.

Da det strømmet norske flyktninger til Norge og Oslo høsten 2015, ble det igangsatt mange lokale initiativ for å hjelpe til. Guro Sibeko var en av dem, og tok initiativ til «Refugees welcome to school». Sammen med 50 andre frivillige lærere underviste hun flyktninger på Refstad transittmottak.

 - Det var veldig gøy! Vi underviste grupper som besto av barn og voksne, analfabeter og universitetsutdannede i samme klasse. Jeg møtte veldig mange fine folk, og tenkte at det kunne like gjerne vært meg som var i deres situasjon. Syriske flyktninger er veldig like oss, de har utdanning og kommer fra et liv som ligner vårt. Det er egentlig ingen forskjell på oss og dem. I Norge har vi bare vært heldige. Det ga meg inspirasjon til å skrive Framtid på flukt, forteller Sibeko.

 Guro Sibeko i rolllen som Sarah fra fremtiden. Foto: Lars Opstad

Guro Sibeko i rolllen som Sarah fra fremtiden. Foto: Lars Opstad

Fortellerpoesi
Hun var heldig og fikk støtte fra både Fritt ord og Litteraturbruket, noe som ga henne rom og tid til å gå grundig til verks, og leie inn assistanse der hun trengte det.

- Først satte jeg meg ned og skrev. Deretter tenkte jeg form. Jeg valgte slampoesi, men det ble viktig å bryte opp formen for å gjøre teksten lettere å henge med på. Jeg har fått inn andre stemmer og lydkulisser som jeg spiller mot. Det har vært både moro og utfordrende, forteller hun.

Er slampoesi litteratur?

- Den opprinnelige litteraturen er fortellingene, de muntlige overføringene. Poesien ble lagret i hjernen og ikke på papiret. Slampoetene føler slektskap til skalder og skaldekvad, som var vikingtidens poesi, forteller Sibeko.

Sammen med Aspeli fra Turnéorganisasjonen blir litteraturprodusenten i Akershus, Eldrid Johansen, konsulenter for Sibekos manus. Hun har fått noe teknisk hjelp samt hjelp med regi. Men det aller meste gjør hun selv.

- Lydkulissene mikser jeg selv hjemme. Da har jeg mer kontroll og kan sikre at det funker med timing og rytme i teksten.

Teksten har hun endret mange ganger.

- Det du skriver blir helt annerledes når det fremføres. Ordene må ligge godt i munnen – det er viktigere enn den skriftlige kvaliteten, sier hun.

Du øver inn tekst til 45 minutter, er det vanskelig?

- Nei. Å lære tekst er lett. Det som er vanskelig er å få følelser, stemning og rytme til å passe. Og så vet jeg at dette også endrer seg i møte med publikum.


Første møte med publikum
Endelig, etter mange måneder på skrivebordet, og øvinger i studio, skal Guro Sibeko prøve ut teksten og forestillingen sin for målgruppa; 80 elever fra 8.-10. klasse på Kjenn skole i Akershus. Dette er generalprøven på Framtid på flukt, og en test på hvordan den treffer sitt publikum.

- Jeg er livredd. Jeg er spent på om det tekniske funker. Jeg gruer meg til å ikke være læreren som har kontroll på klasserommet, men å komme inn som en fremmed. Og jeg er spent på om de tåler fortellingen, for den kan være ganske tøff, sier Sibeko.

I omtalen av forestillingen, som skolen får tilsendt i forkant, står det: «Skolen får besøk fra 2045 - en flyktning fra framtiden. Gjennom slampoesi vil dere få rapport fra framtiden slik at dere kan forberede dere på hva som kan skje. Det er kanskje en advarsel, kanskje et rop om hjelp, kanskje et håp.»

Hva ønsker du at elevene skal sitte igjen med?

- Jeg vil at de skal sitte igjen med forståelsen for at flyktningene er som oss, de kunne vært oss. Vi er likeverdige. Og det har overføringsverdi til andre ting i livet; vi har ikke nødvendigvis fortjent det vi får - verken krig eller rikdom, sier Sibeko.

Storsalen på Kjenn skole er rigget til visning. På bakerste rad sitter litteraturprodusentene fra DKS i Akershus, Hedmark og Oslo. Nå skal også de få se Sibekos forestilling for aller første gang.

Framtid på flukt beskrives som en inspirasjonsforestilling for ungdomstrinnet. Er det ikke vel så mye scenekunst som litteratur?

- Det litterære er til stede selv om det er skrevet for fremføring. Jeg tenker at det optimale formidlingsrommet for litteratur er mellom boka og scenekunsten, sier produsent Widar Aspeli. Han og de andre produsentene medgir at formen «forfatter leser fra bok» er grunnfjellet i litteraturformidlingen i DKS, men at det litterære feltet er mye større enn det, og at det er det rom for å utforske også i DKS.

Helt syk fantasi
Etter forestillingen er Guro lettet og glad. Det gikk bra. Noe smårusk med teknikken, en lydkulisse som bør klippes ned. Ingen ting som ikke kan justeres. Hun inviterer elevene til en byttehandel:

- Jeg har gitt dere denne forestillingen, og dere må betale meg ved at dere forteller meg hva dere synes, bra og dårlig, sier hun.

-Jeg likte klærne dine. Hva har du på hodet?
- Det heter headwrap og er et afrikansk hodeplagg.
- Er det du som har funnet på alt?
- Ja, jeg har en syk fantasi, sier Guro.
- Det var kult at du spiste melkesjokolade. Er du sponset?
- Nei, det er jeg ikke.
- Det var kult med alle stemmene og lydene.

Aspeli spør hva elevene visste om forestillingen i forkant. Som så ofte med DKS-besøk, varierer svarene fra godt forberedt, til at de visste ingen ting.

- Hva handlet forestillingen om?
- Døden. Flyktninger. Krig. Framtida.

-Kunne dette vært en bok, spør Aspeli?
- Ja, sier mange av elevene.
- Blir det det?
- Kanskje, sier Sibeko.

Til sist samtaler Guro og produsentene, om hvordan hun beveger seg, om hvordan hun når elevene med blikk, og om praktiske detaljer, tilrettelegging og lærerveiledning. Johannesen lager en videosnutt til Facebook, der Guro forteller at hun snart kommer til din skole med fortellingen Framtid på flukt.

Så er det hjem for siste finpuss før en prøvevisning til i Kulturtanken, og visning under litteraturformidlingskonferansen Se og Les i Bergen 6. februar. Så skal Guro og Framtid på flukt ut på turné og møte sitt ungdomspublikum gjennom DKS, først i Akershus , deretter i Hedmark

Les mer om Framtid på flukt: Turnéorganisasjonen

Les mer om Guro Sibeko: Forfatterkatalogen

 

Aktuelt i Kulturtanken

Aktuelt i Kulturtanken

Hva er god litteraturformidling?

Hva er god litteraturformidling?