Hva er god litteraturformidling?

Hva er god litteraturformidling?

Vi har spurt to erfarne forfattere og litteraturprodusenter for Den kulturelle skolesekken om hva som er god litteraturformidling: Eldrid Johansen i DKS Akershus og Widar Aspeli i Turnéorganisasjonen (Hedmark).

ELDRID JOHANSEN (Foto: Nils Johansen)
Hva er god litteraturformidling til barn og unge?
Ikke noe enkelt spørsmål man kan svare kort på, men litt av svaret ligger i spørsmålet. Den profesjonelle kunsten, altså boka eller teksten, skal i tillegg til å være av høy kvalitet i seg selv, være profesjonelt formidlet! Et viktig prinsipp for meg er at en god litteraturformidling skal være noe helt, helt annet enn en skoletime i norsk. Aller helst skal elevene oppleve at de blir løftet vekk fra hverdagen, at de rett og slett har en opplevelse som er så oppslukende godt formidlet at den føles magisk. Det kreves altså mer enn at forfatteren leser høyt fra boka si. I tillegg skal et litteraturbesøk fra Den kulturelle skolesekken skape nysgjerrighet på litteratur, og helt direkte gi leselyst. Mitt mål er at elevene skal forstå hvor fantastisk bøker og lesning kan være, og jeg elsker det når elevene etter litteraturbesøk river i forfatterens bøker eller løper mot biblioteket.


Hvilke egenskaper har en litteraturproduksjon som treffer målgruppa godt?
Det er vanskelig å gi et svar som favner alt, for det kan være så mye. Helt essensielt er det selvfølgelig at både utøver og produsent har god kjennskap til målgruppa. Målet er å designe en kunstopplevelse som når akkurat dem den er laget for. Tema bør føles relevant, kunsten skal formidles godt og engasjerende, og kunstneren må klare å skape kontakt, en god relasjon, til elevene.

Hva ser du etter når du programmerer litteratur for DKS i ditt fylke?
Jeg vil at produksjonen skal inneha kvalitetene jeg beskrev over. I tillegg streber jeg etter variasjon i uttrykk, bredde og mangfold. Jeg tenker både sjangerspredning, og alder, kjønn og utøvers bakgrunn når jeg programmerer. I tillegg ses programmet i sammenheng med den totale menyen elevene får fra Den kulturelle skolesekken i Akershus.

Når det gjelder nye litteraturformidlinger som jeg selv produserer, er nettopp det med formidlingsbiten det essensielle. Jeg jobber derfor med utøver(e) i kreative møter, og «på gulvet» med regi, for å sikre at formidlingen blir så god som overhodet mulig. I denne prosessen er det selvfølgelig nyttig at jeg selv er barne- og ungdomsbokforfatter, og har vært utøver i DKS siden ordningen ble til. Jeg deler villig mine egne tips og triks.

Litteraturproduksjoner på turné i Akerhus:
Videregående
Grunnskole
 

 Foto: Arnfinn Johnsen

Foto: Arnfinn Johnsen


WIDAR ASPELI

Hva er god litteraturformidling til barn og unge?
Ikke noe enkelt og klart svar på dette. Det er store variasjoner, og må være store variasjoner, fordi barn og unge er forskjellige. Styrken er bredde og nettopp variasjon. Den beste, og viktigste, litteraturformidlinga står jo boka for. Da virker det en til en - mellom boka og barnet. Når litteraturen skal formidles, i alle fall når boka er utgangspunktet, får også forfatteren en ny rolle. Han/hun er ikke lenger bare skapende, men også utøvende. Det er noe annet og noe mer. De (og det er mange av dem!) som ønsker og vil formidle for å nå fram er gode - enten de kommer med "boka under armen" eller er en del av en mer gjennomarbeidet forestilling.

Hvilke egenskaper har en litteraturproduksjon som treffer målgruppa godt?
Den skaper et engasjement og en nysgjerrighet som får elevene til å ville fortsette inn i boka. Den gode formidlingen er i øyeblikket og åpner for et større rom. Den har takhøyde for variasjon og evner å møte de elevene som faktisk er i rommet, ikke de man skulle ønske var der ...

Hva ser du etter når du programmerer litteratur for DKS i ditt fylke?
Produksjonen skal være god i kraft av seg sjøl, men også passe inn i det helhetlige tilbudet Turnéorganisasjonen gir dette ene året og i et lengre perspektiv - altså summen av litteraturmøter elevene får gjennom skoleløpet. Vi strekker oss etter variasjon i form, innhold og sjanger.

Dette (alle tre spørsmålene) er ikke enkelt å svare kort og konkret på. Det blir fort bare ord ... men litteraturfeltet trenger en kontinuerlig diskusjon om hva litteraturformidling i DKS er, kan være og skal være. Dette er en av grunnene til at Hedmark og Oppland i samarbeid med Norsk Litteraturfestival har initiert en visningsarena for litteratur i DKS i forbindelse med festivalen på Lillehammer. Det gjennomføres en pilot allerede i 2018 - og vi ønsker så mange som mulig på banen for å forme og utvikle denne arenaen.

Litterurproduksjoner på turné i Hedmark

Widar Aspeli har  skrevet mer utfyllende om temaet her: http://www.nbuforfattere.no/2014/03/10/ord-underveis/

Formidlingens kunst

Formidlingens kunst

Kulturtankens innspill til ny kulturmelding

Kulturtankens innspill til ny kulturmelding