Forskning på musikktilbudet i DKS Østfold og Akershus

Forskning på musikktilbudet i DKS Østfold og Akershus

Rikskonsertene inngikk i 2014 en avtale med Østfold og Akershus om et forsøksprosjekt der fylkene i perioden høsten 2014 - våren 2017 fikk et utvidet ansvar for skolekonsertvirksomheten. Hensikten var å hente erfaringer med tanke på ytterligere outsourcing av skolekonsertvirksomheten i framtiden. For å hente inn disse erfaringene ble det etablert et følgeforskningsprosjekt. Dette ble gjennomført av Telemarksforsking, ledet av Åsne Dahl Haugsevje i årene 2015 - 2017. Prosjektet var et oppdrag fra Rikskonsertene, og problemstillingen var Bidrar økt regionalt ansvar, innflytelse og beslutningsrett knyttet til programmering til økt kvalitet i skolekonserter?

Premissene endres
Halvveis i prosjektet endret landskapet seg. Rikskonsertene og skolekonsertordningen gikk inn, og Kulturtanken ble etablert, som ny etat for Den kulturelle skolesekken. Fylkene fikk gradvis overført hele ansvaret for musikktilbudet i DKS. 

- Dermed hadde ikke problemstillingen lenger noen reell interesse, og i dialog mellom partene ble vi derfor enige om å endre problemstillingene, forteller prosjektleder og bestiller av prosjektet, Egil Rundberget, nå i Kulturtankens FoU-avdeling.

De nye problemstillingen ble:
- Hvordan organiserer og kvalitetsikrer Østfold og Akershus sitt musikktilbud i DKS?
- Hvordan påvirkes eventuelt musikktilbudet i DKS i Østfold og Akershus på grunnlag av fullt regionalt ansvar og beslutningsrett for programmeringen av tilbudet?

Nå foreligger resultatet av forskningen i rapporten Regionalt spillerom - Organisering og kvalitet i skolekonserter i Østfold og Akershus
 

Hovedfunn
Hovedfunnene i rapporten beskrives slik: Arbeidet med musikkproduksjoner i Østfold og Akershus er preget av flere likheter enn forskjeller, både i infrastruktur, organisering og praktisk kvalitetsarbeid. I begge fylkene er kvaliteten på skolekonsertene svært avhengig av den musikkprodusentkompetansen som finnes internt i DKS-staben. Begge fylkene arbeider systematisk med kvalitetssikring, og de er i en vedvarende utviklingsprosess når det gjelder egne arbeidsmodeller. De to fagmiljøene deler også opplevelsen av et felt som er under endring og en viss usikkerhet om hva det vil komme til å bety i praksis at det ikke lenger finnes en nasjonal aktør på musikkområdet som eksempelvis drifter nasjonale nettverk og som tar ansvar for store produksjoner og internasjonale satsinger. Skolenes erfaringer med musikktilbudet er i all hovedsak positive, og fylkene ser ut til å ha utviklet gode modeller for kommunikasjon med sine brukere. Erfaringene fra Østfold og Akershus drøftes opp mot tre perspektiver: 1) forholdet mellom individuell kompetanse og kollektivt system, 2) forholdet mellom ulike forvaltningsnivåer i DKS-systemet og 3) forholdet mellom kunstopplevelse og læring.

Hvilken betydning har denne forskningen for Kulturtanken og DKS forøvrig?

- Forskningen og rapporten gir relativt grundige beskrivelser og hjelper oss å formulere sentrale spørsmål og utfordringer i dette praksisfeltet. Selv om empirien er hentet fra musikkfeltet i to fylker er det meste av den relevant også for resten av DKS. Flere av funnene og spørsmålene som reises følges opp i Kulturtankens kvalitetsarbeid, særlig i kvalitetsprosjektet, programrådet og den nye portalen. Vi bør også forsøke å løfte disse spørsmålene inn i lokale diskusjoner og lokalt utviklingsarbeid i hele DKS, sier Rundberget
 

Fakta:

Regionalt spillerom - organisering og kvalitet i skolekonserter i Østfold og Akershus (2018)
Telemarksforskning ved. Åsne Dahl Haugsevje, Mari T. Heian og Ole Marius Hylland.
Oppdraget ble gitt av Rikskonsertene. Oppdragsgiveransvaret ble senere overtatt av Kulturtanken.
https://www.telemarksforsking.no

Filmfest på timeplanen

Filmfest på timeplanen

Nasjonens stemmer i Den kulturelle skolesekken

Nasjonens stemmer i Den kulturelle skolesekken