Høringsuttalelse

Høringsuttalelse

Høringsuttalelse fra Kulturtanken til rapport fra ekspertutvalget for vurdering av nye oppgaver til fylkeskommunene. (les rapport og høringssvar her, på regjeringen.no)


Innledning
Vi viser til departementets høringsbrev av 9. februar 2018, og oversender herved Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norges høringssvar til rapporten fra ekspertutvalget om desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

Kulturtankens høringssvar dreier seg om del 5, «V - Kultur og kulturminnevern», i rapporten.

Kulturtanken er den nasjonale fagetaten for Den kulturelle skolesekken (DKS), og er et verktøy for å utføre regjeringens nasjonale kulturpolitikk innen kulturformidling til barn og unge. Kulturtanken gjennomfører sine oppgaver i tett samarbeid med landets fylker, direktekommuner, skoler, utdanningsinstitusjoner og kunst- og kulturinstitusjoner.

DKS er en enestående ordning i verdenssammenheng, og bidrar til å styrke Norges omdømme som en foregangsnasjon internasjonalt for kunst- og kulturformidling til barn og unge. Kulturtankens arbeid er fundert i et overordnet mål: Å gjøre DKS til en best mulig ordning for mottakere og utøvere.

Kulturtanken mener det er viktig å sikre en helhetlig og nasjonal kulturpolitikk for barn og unge. En fordeling av tippemidlene til DKS slik ekspertutvalget foreslår vil ikke bidra til DKS-ordningen sikres og videreutvikles til en best mulig ordning og et best mulig tilbud til alle landets skoleelever.

Tilbakemeldinger fra Kulturtanken - overordnet nivå
Ekspertutvalget foreslår å overføre ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) til fylkeskommunen. Forslaget slik det fremstår bygger på liten forståelse og kjennskap til DKS-ordningen. Spillemidlene og ansvaret for produksjon, programmering og turneplanlegging av DKS tilkommer allerede fylkeskommunene og kommunene, og vi påpeker at oppgavene per dags dato løses i tråd med retningslinje 1 (Se oppsummerende punkter under, red.anm.). Vi savner en redegjørelse av hvilke faktiske endringer forslaget tar sikte på å realisere.

Samtidig vil vi påpeke at fordi DKS er en landsomfattende ordning, tilkommer de samme oppgavene alle landets fylkeskommuner. Vi stiller oss derfor undrende til at utvalget anser det som kostnadseffektivt å avvikle ordningens nasjonale forvaltingsnivåer. Det er lite hensiktsmessig å utelukkende basere ordningen på lokale og regionale produksjonsmiljøer som leverer til sin lokale skolesekk. Vi stiller oss i tillegg kritiske til at ekspertutvalget anbefaler å underlegge DKS-ordningen politisk skjønn og vurderinger på regionalt nivå.

Vi savner en redegjørelse av hvordan den foreslåtte endringen vil styrke kunst- og kulturtilbudet til norske skolebarn. Barn og unges kunst- og kulturmøter er selve målet og eksistensberettigelsen til DKS-ordningen. Vi kan ikke se at forslaget er i tråd med hensynet til brukerne, et av hovedhensynene som har ligget til grunn for ekspertutvalgets arbeid.

Hvordan ivaretar vi et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til alle norske skolebarn? I vårt tilsvar peker vi på strategiske innsatsområder som er av felles nasjonal karakter og viktige for å styrke og videreutvikle DKS-ordningen. Disse inkluderer samspillet mellom nasjonale utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet, forankring av DKS-ordningen både i Kultur- og Kunnskapsdepartementet og stimulering av forskningssamarbeid og kunnskapsproduksjon. Styrking av den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i hele DKS-ordningen fordrer nasjonale nettverk, kunnskapsdeling, samarbeid mellom kompetansemiljøer og gode metoder for kvalitetsvurderinger. Den kulturelle infrastrukturen endres gjennom bruk av digitale teknologier, og DKS-ordningen må settes i stand til å imøtekomme endringer i tiden. Pilotarbeid og utvikling av nye formidlingsmodeller er et felles anliggende som bør organiseres slik at nyskaping og kunnskapsproduksjon kommer hele ordningen til gode.


Oppsummerende punkter

  • Ekspertutvalget påpeker at utvalgets forslag om å overføre ansvaret for DKS-ordningen til fylkeskommunene og kommunene er i tråd med retningslinje 1, Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning. I dagens ordning overføres allerede spillemidlene til fylkeskommunene og kommunene gjennom en fordelingsnøkkel basert på geografiske avstander, elevtall og infrastruktur. Det betyr at spillemidlene og ansvaret for produksjon, programmering og turneplanlegging av DKS tilkommer fylkeskommunene og kommunene. Vi påpeker at oppgavene per dags dato derfor løses i tråd med overnevnte retningslinje. Ordningen er i sin nåværende form utformet slik at fylkeskommunene og kommunene har stort handlingsrom for lokal tilpasning og økonomisk selvstendighet. Vi savner en redegjørelse av hvilke faktiske endringer forslaget tar sikte på å realisere.
     
  • Ekspertutvalget skriver at forslaget er i tråd med retningslinje 3, Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer. I sine generelle vurderinger av kulturpolitikk vektlegger ekspertutvalget at regional handlingsfrihet tilfører kulturutviklingen en merverdi som virker positivt på andre sektorer. Vi påpeker at DKS ikke er et virkemiddel for å drive regional kulturutvikling. Ekspertutvalget viser manglende forståelse for at kunst- og kulturopplevelser for barn og ungdom har egenverdi. Politisk skjønn og vurderinger bør opprettholde en armlengdes avstand til faglige kompetansemiljøer som utformer barn og unges kunst- og kulturtilbud. Gjennom dagens øremerking og fordeling av spillemidler sikrer det nåværende forvaltningsapparatet at alle barn i Norge får profesjonelle kunst- og kulturopplevelser uavhengig av sosial og geografisk tilhørighet. Vi savner en drøfting fra ekspertutvalget om hva det vil innebære for DKS ordningen å endre på dette grunnleggende prinsippet ved å åpne for utøvelse av politisk skjønn i tråd med retningslinje 3. DKS-ordningen er forankret i et nasjonalt mål om et likeverdig kunst- og kulturtilbud til alle norske barn som bør veie tyngre enn regionale hensyn.
     
  • Ekspertutvalget skriver at forslaget er i tråd med retningslinje 4, Oppgaver som krever stor grad av koordinering/samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan. Det medfører riktighet at DKS-ordningen krever stor grad av koordinering, men ekspertutvalget utelater behovet for nasjonal koordinering av DKS i sin analyse. Rapporten prioriterer samordning på lokalt og regionalt nivå på bekostning av forvaltningsorganer på nasjonalt nivå. Det fremstår som et uttrykk for mangelfull innsikt i hvordan DKS faktisk fungerer. Effektivisering og bruk av spillemidlene, på en måte som kommer brukerne mest mulig til gode, krever at man samordner turnéplanlegging, programmering og kvalitetsarbeid på nasjonalt plan. Det er vår oppfatning at en ytterligere regionalisering av ordningen vil gå på bekostning av nasjonale mål om effektivisering og samordning av forvaltingen. Ansvaret for å utvikle digitale samordningsplattformer og andre nasjonale satsninger tilkommer i dag Kulturtanken som er i ferd med å utvikle DKS- portalen. Gjennom utviklingen av DKS-portalen ivaretar Kulturtanken et nasjonalt mål om samordning og effektivisering av forvaltningen. Det forventes betydelige samfunnsøkonomiske gevinster av prosjektet, og i gevinstanalysen er det anslått en effektivisering på ca 100 millioner over en tiårsperiode.
     
  • Ekspertutvalget uttaler seg ikke om hvilke oppgaver som samordnes i DKS, det er derfor viktig å se nærmere på om forslaget faktisk er i samsvar med retningslinje 4. DKS-ordningen er særegen fordi den krever koordinering av kulturfeltet og skolefeltet. Siden ordningen ble opprettet er det blitt identifisert utfordringer i samspillet mellom DKS og skole. Samspillet løses ulikt lokalt og regionalt, men hvordan forholdet mellom DKS og skole organiseres er gjennomgripende for ordningen. Vi er tjent med at gode strukturer forankres på nasjonalt nivå. I den forbindelse overser ekspertutvalget behovet for den statlige etaten Kulturtanken, som nettopp er plassert mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å bedre samarbeidet mellom skolefeltet og kulturfeltet.
     
  • Hensynet til brukerne, norske skolebarn, fremkommer ikke tydelig i rapporten. Hvordan ivaretar vi et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til alle norske skolebarn? Styrking av den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i hele DKS-ordningen fordrer nasjonale nettverk, kunnskapsdeling, samarbeid og utveksling mellom kompetansemiljøer. I dag ivaretar Kulturtanken og andre nasjonale aktører disse oppgavene. Ekspertutvalgets analyse unnlater å ta med i sin betraktning at et levende og nyskapende kunst- og kulturfelt, DKS medregnet, trenger lokale, nasjonale og internasjonale nettverk.
     
  • Ekspertutvalget legger som premiss at det finnes fagkompetanse lokalt og regionalt. Imidlertid kan det ikke tas for gitt at det er adekvat kompetanse i alle de seks kunstartene som presenteres i DKS i de ulike fylkeskommunale og kommunale fagmiljøer. Fagkompetanse bør ikke anses som et gitt fenomen, men noe som opprettholdes og utvikles gjennom gode relasjoner mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjoner, og bør derfor ikke sees uavhengig av tilbudet ved statlige utdanningsinstitusjoner. Det er en utfordring i dag at DKS i liten grad inngår som tema i lærerutdanningene, og at kunst for barn og unge i liten grad tematiseres ved kunsthøgskolene. Samarbeid med høyere kunstutdanning og lærerutdanning om utforming av innhold som styrker DKS relevant fagkompetanse er en av Kulturtankens oppgaver og representerer et virkemiddel for videre rekruttering av relevant kompetanse i DKS-ordningen.
     
  • Vi savner en refleksjon over forskningens rolle i videreutvikling av DKS-ordningen.
    Kunnskapsbehovet i DKS kjennetegnes ikke av store regionale forskjeller, snarere tvert imot. Derfor mener vi at det er nødvendig å samarbeide på tvers av ulike forskningsinstitusjoner over hele landet for å styrke forskningen på DKS. Dagens forvaltningssystem ivaretar behovet for nasjonal samordning og samarbeid om kunnskapsproduksjon. Kulturtanken kartlegger kunnskapsbehov, produserer statistikk og initierer og samordner forskningsprosjekter. Vi mener at forslaget ikke tar i betraktning kunnskapstapet som vil følge om man nedprioriterer disse oppgavene.
     
  • Barn og unges kunst- og kulturmøter er selve målet og eksistensberettigelsen til DKS-ordningen. Imidlertid er barne- og ungdomskulturen i endring og kjennetegnes av at digitale teknologier er sentrale i sosiale og kulturelle opplevelser. Den kulturelle infrastrukturen endres gjennom bruk av digitale teknologier og DKS-ordningen må settes i stand til å imøtekomme endringer i tiden. Pilotarbeid og utvikling av nye formidlingsmodeller er et felles anliggende som bør organiseres slik at nyskaping og kunnskapsproduksjon kommer hele ordningen til gode. Vi mener at det trengs nasjonale aktører som igangsetter utviklingsprosjekter og kobler sammen ulike kompetansemiljøer slik at digitale muligheter synliggjøres, testes og utnyttes i DKS.

 

Med vennlig hilsen,

Lin Marie Holvik
Direktør Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge

Rikskonsertene historie

Rikskonsertene historie

Den kulturelle Rimi-posen

Den kulturelle Rimi-posen