Når kunst åpner følelsene dine

Helia (16) var skeptisk da hun skjønte hva Ahmed Umars workshop innebar. Å utforske egne følelser gjennom kunst, var mer enn hun maktet. Men så fant hun sin indre drage.

Kulturens kraft kan komme fram i helt tilfeldige møter, og gode kunstopplevelser kan faktisk endre et liv. I intervjuserien Opplevelser som varer forteller utøvere og andre om sine avgjørende møter med kunst og kultur.

Ahmed Umar var den første fra Sudan som kom ut av skapet i media og i sosiale medier.

Ayatollha Khomeini returnerer til Iran 1979

– Uansett hva jeg poster, så får jeg utallige kommentarer om hvor mye jeg bør skamme meg, bemerker han tørt.

Ahmed vet mye om utenforskap. Og om å finne sin egen vei og sin indre kraft.

Det var nettopp det Helia (16) sanset da de traff hverandre. For hun gjenkjente seg selv i ham. Sin styrke. Sin kamp.

Selvportrettet

Våren 2020 holdt Umar en tre uker lang workshop på H20 vgs (tidligere Hersleb) i Oslo, som en del av Skolens utviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken (SKUP).

Han kom til Norge som politisk flyktning i 2008 og er i dag en anerkjent kunstner som særlig fokuserer på egen oppvekst og opplevelser av å leve i et samfunn strukturert rundt religion.

Workshopen på H20 vgs var hans første møte med Den kulturelle skolesekken, og ble gjennomført med en spesiell gruppe elever – unge flyktninger med kort botid i Norge som tok forberedende opplæring til videregående på ett år.

Elevene skulle lage en form for selvportrett basert på egne følelser, og dermed få muligheten til å fortelle sin historie gjennom kunst. Workshopen het «Meg selv på innsiden»

Hamstre og Playstation

Flere av elevene var enslige mindreårige flyktninger. Helia kom til landet med en pårørende, men hadde nylig flyttet på hybel for seg selv. Hennes tre marsvin var ensomme tilskuere alle nettene hun spilte Playstation «for å slippe å tenke», som hun forklarer med sin bråmodne selvinnsikt.

Livet var rett og slett litt utfordrende for 16-åringen da workshopen startet. Så da hun hørte hva den innebar, hoppet hun ikke akkurat av glede.

– Jeg hadde det vanskelig og orket ikke å snakke med noen om hvordan jeg hadde det, forklarer hun.

Helia var ikke den eneste som hadde hatt en litt tung vår. Også Ahmed Umar hadde vært nedstemt i ukene forut. Sosial isolasjon og avlyste jobber grunnet korona hadde ikke vært en god kombinasjon. Han kjente også på et stort ansvar før workshopen – hvordan ville han fungere med elevene? Og hvordan ville de ta imot ham?

– I den fasen av livet ungdommene er i, er det veldig viktig hvem de møter for å forme sin mening om noen, poengterer kunstneren.

Den første gangen Ahmed kom inn døra, lo noen av elevene. Og de gjorde det samme da han dro. Ahmed har en særegen stil, i tillegg er han åpen homofil og aktivist. Noen av elevene syntes hele han var både rar og fremmed.

«Det var utrolig fint å se forandringen som skjedde i løpet av workshopen.»

Ahmed kjente på følelsen av å bli ledd av. Det var ikke første gang det skjedde. «Vi får se hvordan dette blir», for det gjennom hodet hans. For én ting visste han: Uten å møtes ansikt til ansikt, skjer det ingen endring.

Det ukjente kan være rart. Og fordommer er seige greier. Men hva skjer når du møter personen bak en stereotypi? Når dere blir kjent er det mennesket du ser, ikke merkelappen.

– Det var utrolig fint å se forandringen som skjedde i løpet av workshopen. Vi ble mer og mer trygge på hverandre, tullet og pratet.

Jeg håper at ukene sammen bidro til å sette spor på deres oppfatning av hvordan et homofilt menneske er og hva slags person jeg var. Det føler jeg skjedde til en viss grad, og det var veldig fint å oppleve, oppsummerer Ahmed.

Usynlige bånd

En sterk motivasjon for Ahmed for å holde workshopen, var vissheten om at han og elevene hadde mange lignende erfaringer. Også han har vært ny i et land og ikke kunnet språket, tradisjonene, skikkene eller lovene. Hvor identiteten din låses til flyktningstatusen. Ikke den du er inni deg.

– Gjennom kunst kan du uttrykke deg uten språk. Jeg ønsket å gi dem et ekstra verktøy for å uttrykke seg.

Direkte kommunikasjon er ikke alltid nødvendig for å skape et bånd mellom mennesker. Mens Helia i det stille jobbet med sitt maleri, observerte hun hvordan Ahmed var med medelevene. Hvor høflig han var mot alle. Hvordan han møtte alle med respekt.

– Ahmed vet kanskje ikke selv at han hjalp meg. Han er veldig åpen og dømmer ikke. Jeg kunne se at han har gått gjennom vanskelige ting selv, men at han vet hvem han er og at ingen kan endre hvordan han føler om seg selv, sier Helia.

Dragen som fløy

Om hun hadde vært skeptisk til hele premisset for workshopen, gikk det bare et par dager før Helia ble roligere innvendig av nettopp det å skape.

– Det var deilig å gå inn i meg selv og konsentrere meg om å finne ut hva jeg skulle lage som beskrev hvordan jeg hadde det inni meg. Jeg kjente at det også ble lettere å kontrollere tankene mine.

Etter tre uker var Helia ferdig med sitt kunstverk.

En mektig drage sprenger seg ut av lerretet. Ser du nærmere, oppdager du at dragen har sår, hullete vinger og en avrevet kjetting rundt halsen.

– Jeg har et sinneproblem og kan være som en drage. Det var bra for meg å flytte hjemmefra, men jeg har fremdeles lenka rundt halsen, arr og hull i vingene mine. Likevel klarte jeg å fly, forklarer Helia.

Siste dag av workshopen spleiset elevene på roser til Ahmed. De avsluttet med selfie-bonanza og rørende oppsummeringer av hva ukene hadde betydd.

– Tilbakemeldingene fra elevene er som en krone jeg bærer på hodet. Å holde workshopen var berikende, det var rett og slett vakkert! Det hjalp også meg personlig å være med elevene og se hvordan veggene mellom oss forsvant mer og mer for hver dag. Opplevelsen gjorde noe med meg som person. Det har vært veldig sterkt! sier Ahmed Umar.

Helia understreker at hun nå har det mye bedre enn i våres. I høst startet hun på videregående og drømmer om en actionfylt jobb i Forsvaret. Hun har også en oppfordring:

– Alle skoler burde ha dette opplegget minst én gang i året! Det hjalp meg veldig til å forstå meg selv bedre.

Nikan Khosravi står midt i gata med hendene i lomma og ser ned.

Tilbakemeldingene fra elevene er som en krone jeg bærer på hodet. Å holde workshopen var berikende, det var rett og slett vakkert! 

Fakta

SKUP er et tilbud fra Oslo kommune i samarbeid med OsloMet og Institutt for estetiske fag, som bidrar til at lærere og elever i Osloskolen får møte og arbeide sammen med en profesjonell kunstner over tid, med en problemstilling som skolen selv har identifisert.

Skolen velger kunstform, kunstner å samarbeide med og formen på prosjektet. Målet er at elevene får være med i en prosess med å lage kunst sammen med en kunstner i skolehverdagen.

Kunstprosjektet «Meg på innsiden» besto i at elever ga ansikt til alle de som selv ikke tør stå fram med sin historie, gjennom selvportretter basert på egne følelser.

Les mer om SKUP

Detalj av kunstprosjektet som var en del av SKUP 2020. Elevene malte et felles bilde, som nå henger på skolen.

Fakta om Ahmed Umar

  • Norsk-sudanesisk kunstner basert i Oslo.
  • Han kom til Norge som politisk flyktning i 2008.
  • Utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og jobber med teknikker som skulptur, trykk, maleri og performance.
  • Han undersøker gjerne det komplekse forholdet mellom identitet, autoritet, seksualitet, depresjon og kunst.

Les mer om Ahmed Umar

Nikan Khosravi står midt i gata med hendene i lomma og ser ned.

Foto: Ahmed Umar, Marte Glanville/Kulturtanken og privat