Heyy!
Dilara Vera Surbehan (19) om å delta i programrådsarbeid
og representere sin bydel, Oslo øst.
JEG HETER DILARA VERA og studerer nå faglærer i kunst, design og håndverk på OsloMet. Jeg var både med i elev-juryen og programrådet til DKS, da jeg gikk på videregående skole (2018–2021). Jeg ble med i elev-juryen da jeg gikk i første klasse, og fikk deretter tilbud om å være med i programrådet både i andre og tredje klasse.
I elev-juryen var vi en liten gruppe med ungdommer fra vgs. Vi var med på både møter og forestillinger hvor vi vurderte og ga våre meninger om hva som burde være med i programmet. Vi fikk en smakebit av de ulike oppleggene som var i søknadene og vurderte og delte våre tanker rundt disse. Da vi var med i programrådet hadde vi en mye større rolle, og stemmene våre som ungdommer og ikke minst elever betydde her enda mer enn da vi satt i elev-juryen. Vi vurderte en og en søknad som ble sendt inn og diskuterte meningene våre med andre kunstnere, lærere, artister og ikke minst DKS. Evalueringen var utrolig vanskelig ettersom at vi måtte bestemme oss for hvilke forslag som skulle gå videre i prosessen. Makten var bokstavelig talt i våre hender.
Jeg hadde lite kjennskap til DKS. Jeg hadde kun hørt om DKS fra barneskolen og noen få forestillinger og konserter vi hadde på ungdomsskolen.
Når jeg startet på vgs ble jeg involvert i frivillig arbeid på skolen og i elevrådet. Jeg ble styremedlem og etter hvert elevrådsleder på skolen. I og med at jeg jobbet ganske tett med lærerne og rektor allerede fra vg1, tipset en av lærerne mine meg om å sende inn en søknad til DKS. Dette var en lærer som kjente meg godt og visste at jeg likte å styre og stelle litt. Det falt derfor rett i smak at denne ordningen i regi av DKS gjorde det mulig for ungdommer å ta del i beslutninger. Søknaden skrev jeg på et blunk uten å helt vite hva jobben innebærer, men jeg var solgt.
,,
Jeg fant kjærligheten for teater og forestillinger gjennom de fantastiske opplevelsene jeg har fått gjennom DKS.
Kunst- og kultur «sektoren» var definitivt veldig intimiderende og fremmed for meg på den tiden. Jeg hadde aldri vært med på noe lignende og det var mye jeg ble introdusert til for aller første gang. It’s safe to say at jeg fant kjærligheten for teater og forestillinger gjennom de fantastiske opplevelsene jeg har fått gjennom DKS. En av mine aller første teaterforestillinger var nemlig gjennom DKS da jeg var i elev-juryen.
Da jeg var i elev-juryen merket jeg hvor få elever med lik bakgrunn som meg som var i rommet. På den ene siden var det kult for meg å steppe inn i et miljø jeg ikke var kjent med, men på den andre siden var det vel så urovekkende å se hvor få ungdommer med utenlandsk bakgrunn (eller Oslo-øst elever) som i det hele tatt var med. Det får en til å tenke over om dette handler om lite interesse for kunst og kultur på Oslo-Øst, eller om det er andre grunner til at elever fra denne siden av byen ikke velger å delta i slikt.
,,
Da jeg var i elev-juryen merket jeg hvor få elever med lik bakgrunn som meg var i rommet.
Det var en utrolig lærerik opplevelse å være med i programrådet. Det er mye jeg har lært av de voksne ved å være på møter og diskutere med dem. Samtidig lærte jeg hvor viktig og betydningsfull stemmen min var, når jeg alene representerte en stor del av byen (Oslo-Øst) i et rom fullt av white people. Det kom til et punkt hvor jeg så på dette som en mulighet for meg til å snu kompasset mot øst og faktisk forsøke å kaste lys over den delen av byen som kan lett bli overlooked. Oslo-Øst er underrepresentert i nesten alle arenaer, eller misrepresentert. Og i de tilfellene vi blir representert, er det ikke alltid en ideell representasjon, og jeg håper alle skjønner akkurat hva jeg tenker på. Oslo-Øst kan ofte bli presentert på en måte som ikke favner alle dimensjonene, som jo er utrolig vanskelig, men det var akkurat derfor programrådet og DKS betydde og betyr så mye for meg. Det var en ære å få kunne være med på noe slikt og faktisk ha muligheten til å få uttrykke meg!
Denne opplevelsen inspirerte meg på mange måter og åpnet dørene mine for mange flere erfaringer. Siden programrådet åpnet jeg min egen kunstprofil CHECK YA GIRL OUT @ebruli.maleri på Instagram. DKS har for all del spilt en stor rolle i livet mitt og den ruten jeg har valgt å ta med livet mitt videre.
Tusen takk yaaaaall 😉
Xo.
I 2021 ER DET 20 ÅR siden Den kulturelle skolesekken (DKS) ble en nasjonal ordning. Derfor har vi invitert en rekke bidragsytere til å dele sine erfaringer, refleksjoner og historier om verdens beste ordning for kunst- og kulturformidling til barn og ungdom.