Inkluderende kunstmøter for alle
I Mind the Gap-prosjektet utforsker kunstnere, forskere og pedagoger metoder for å inkludere flere barn med funksjonsnedsettelser.
Hvordan kan vi skape inkluderende kunstmøter og gode kunstopplevelser for barn og unge med funksjonsnedsettelser? Et verksted ledet av danser og koreograf Dalija Arcin Thelander utforsket denne tematikken under Multiplié dansefestival i Trondheim.
– Man må ta vare på publikum, gi dem tid og rom til å oppleve ting i sin egen rytme. Kunstmøter med lang varighet kan være superviktige for barn og unge med nevrologiske funksjonshemminger. Jeg lærte også om hvordan man kan tenke på rom, hvordan man kan tenke på kostymer, lys og lyd, forteller danser og dansepedagog Ana Romih som var en av deltakerne på verkstedet.
Hun er tilknyttet kultursenteret for barn og unge Pionirski Dom i Ljubljana i Slovenia, en av partnerne i det europeiske prosjektet Mind the Gap.
Romih kom til Trondheim for å være fagfelle. Det er en viktig rolle for å lykkes i erfaringsdeling, læring og inspirasjon mellom europeiske land.
Verksted med koreograf og dansekunstner Dalija Acin Thelander
Verkstedet markerte begynnelsen på arbeidet med å utvikle metodeguiden. Det ble ledet av Dalija Acin Thelander og arrangert av DansiT i samarbeid med Kulturtanken.
Thelander er en Stockholm-basert kunstner som jobber spesielt med scenekunstproduksjoner rettet mot barn med funksjonsvariasjoner hvor sanselighet, tid, lys, koreografi og deltagelse er i fokus. Deltakerne ble også invitert til å observere kunstnerens forestilling «Fields of Tender» som en del av deres lærings- og refleksjonsprosess.
På verkstedet fikk deltakerne mulighet til å utforske prinsipper fra Thelanders kunstneriske og akademiske forskning. Det ble også lagt til rette for dialog, utveksling, kritisk tenkning og eksperimentering.
Deltakerne svarte på en undersøkelse om egen læringsprosess og deres innspill og refleksjoner er en del av innsiktsarbeidet som metodeguiden vil bygge på.
Dekker viktige kunnskapsbehov
Verkstedet ble gjennomført under Multiplié dansefestival. Helt siden den første festivalen ble arrangert i 2004, har målet vært å bevege grenser for hva dans kan være og for hvem.
Arrangøren DansIT koreografisk senter har lang erfaring med å skape inkluderende kunstmøter. Den kunstneriske og administrative lederen Arnhild Pettersen er overbevist om at det er behov for å utvikle formater som henvender seg til barn og unge med funksjonsnedsettelser.
– Det er viktig å skape og presentere kunst som tar barn med ulike funksjonsnedsettelser på alvor. Å ta utgangspunkt i deres premisser og skape endring innenfra, slik at reelle møtepunkter kan oppstå gjennom å bryte de mange både synlige og usynlige barrierene barn med funksjonsnedsettelser møter i vårt «normative samfunn» hele tiden, sier hun.
Reelle møtepunkter kan oppstå gjennom å bryte de mange både synlige og usynlige barrierene barn med funksjonsnedsettelser møter i vårt «normative samfunn» hele tiden.
Arnhild Pettersen, DansIT
Arnhild Pettersen mener at verkstedet med Dalija Acin Thelander kan bidra til å dekke kunnskapsbehov om målgruppen.
– Det at man presenterer og diskuterer ulike måter å skape rom for flere, med utgangspunkt i funksjonsmangfold som verdi, bidrar til og er avgjørende for både kunnskapsgenerering og reell endring. Dalija har lang fartstid som kunstner, og hun er også en sterk teoretiker. Denne sammenkoblingen mellom det skapende, utøvende kunstfeltet og teoretisering, kan ha stor påvirkningskraft i ulike retninger, sier Pettersen.
Thelander utdyper:
– Det er behov for å utvikle kunstneriske formater for alle målgrupper, inkludert barn med ulike utviklingsprofiler. Slike barn fortjener å ha møter med kunst regelmessig på lik linje med alle andre.
– Det er viktig at barna deler de samme offentlige rommene regelmessig og deltar på offentlige aktiviteter sammen med andre, som en motsetning til å være segregerte og ha aktiviteter som bare skjer for dem, for eksempel på spesialskoler eller i miljøer der de er de eneste brukerne, legger hun til.
Alle barn fortjener å ha møter med kunst regelmessig.
Dalija Acin Thelander
Dansekunstneren håper at deltakerne tok med seg innsikt om behovene til målgruppen som kan brukes i kreative utviklingsprosesser. Hun ønsket også å formidle inspirasjon, oppmuntring og ansvarsfølelse.
– Jeg tror at formatene vi har diskutert; arbeidsmetodene, tankegangene, både filosofiske, politiske og kunstneriske, vil inspirere kunstnere, oppmuntre dem, og forhåpentligvis også ta dem med på deres egen reise for å finne flere metoder, flere muligheter, utforske formater videre og se etter kunstneriske opplevelser som utvider tilgjengelighetsmulighetene snarere enn å innsnevre, sier hun.
Arnhild Pettersen mener verkstedet og forestillingen til Thelander bidrar til økt deltakelse.
– Forestillingen til Dalija skaper rom for utforsking på egne premisser. Barn med funksjonsnedsettelser kan oppleve at deres bevegelsesrom, og mulighet til å utforske og utfolde seg, er begrenset i en verden som er beregna på funksjonsnormative. Kunst kan muliggjøre dette i større grad enn andre rom, når den som i denne produksjonen er åpen for at alle kan bevege seg fritt og på sine egne premisser, sier hun.
– Det er bra for alle at alle får slippe til, men mest av alt for barna med funksjonsnedsettelser selv, legger hun til.
Videre kartlegging og en metodeguide
Et forskerteam ved NTNU leder arbeidet med å utforme metodeguiden. Forskerne Tone Pernille Østern, Libe García Zarranz og Polina Golovátina-Mora har fulgt verkstedet og forestillingen «Fields of Tender» og undersøker hva som kjennetegner inkluderende kunstmøter.
Seniorrådgiver Charlotte Blanche Myrvold fra Kulturtanken er prosjektleder for det norske delprosjektet i Mind the Gap. De norske samarbeidspartnerne representerer praksisfeltet, forskning og forvaltning.
Delprosjektet er designet for å få til samspill mellom disse sektorområdene i arbeidet med å styrke tilgangen til kunst og kultur for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
– Målet med verkstedet er å utvikle en metodeguide for å støtte opp om utviklingen av mer inkluderende kunstmøter for barn og unge med funksjonsnedsettelser og være med på å ivareta deres kulturelle rettigheter. Det som vi er så glade for, og som er så viktig med det prosjektet, er at vi samarbeider med et team med forskere fra NTNU i dette arbeidet, sier Myrvold.
Arbeidet med å utvikle metodeguiden er pågående. Forskerteamet er i gang med å samle innsikt både gjennom observasjon og intervjuer.
I november skal et førsteutkast av metodeguiden presenteres digitalt slik at erfaringer kan deles med både norske og europeiske interessenter. Metodeguiden skal introduseres i Den kulturelle skolesekken.
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer om prosjekter og arrangementer hver uke.
