Evaluering og tilbakemelding på DKS-produksjoner

Evaluering og tilbakemelding på DKS-produksjoner

Metode som lar elevene slippe til, utviklet i Prosjekt elevmedvirkning.

Direkte tilgang til elevers meninger om DKS-produksjoner kan bidra til kvalitetssikring og fremtidig læring. Seks DKS-administrasjoner har i samarbeid med Kulturtanken utviklet en metode som lar elevene slippe til.

– Den viktigste erfaringen etter dette prosjektet er hvor enkelt det er og hvor nyttig det var å få tilbakemeldingene, sier Bjørn Kristiansen, fagkonsulent og produsent i DKS Viken.

At elever skal vurdere, evaluere og gi tilbakemeldinger, er nedfelt som en egen forskrift i opplæringsloven. I tillegg kan elevers evaluering og tilbakemeldinger bidra til å styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten på DKS-tilbudet.

Piloten Evaluering og tilbakemeldinger på DKS-produksjoner var en del av Kulturtankens utviklingsprosjekt DKS-Skole og delprosjektet Prosjekt elevmedvirkning.

Som et resultat av pilotprosjektet ble metodikken Samtalebasert evaluering og tilbakemeldinger på DKS-produksjoner utviklet. Den er basert på Beate Børresens arbeid med filosofiske samtaler i klasserommet (lenke til artikkel). Metodikken er utviklet og gjennomført av DKS-administrasjoner i Viken, Oslo, Rogaland, Trondheim, Asker og Bergen i samarbeid med Kulturtanken ved prosjektleder Bente Aasheim.

– Beate Børresen som veileder har vært til uvurderlig hjelp og avgjørende for den faglige fremdriften, sier Inger-Johanne Molven i DKS Oslo. Bildet er tatt da Børresen holdt workshop for deltakerne.

Unik mulighet

Bjørn Kristiansen og Inger Johanne Molven, fagkonsulent og produsent i DKS Oslo, var to av de som deltok i pilotprosjektet.

Kristiansen påpeker at kunsten å evaluere er noe som må læres. Du må vite at du skal være positiv, konkret og at synspunkter skal begrunnes.

– Dette må du bli fortalt. Så må du øve på det – og det kan starte tidlig, poengterer han.

Molven understreker at evaluering og tilbakemeldinger fra elever også har stor verdi for formidlere i DKS. I tillegg til å få konkrete tilbakemeldinger på sine produksjoner, så kan DKS-administrasjonen ta de med inn i klasserommet for å delta i evalueringer og motta tilbakemeldinger.   

– Kunsten å å evaluere er en verdsatt ferdighet. Men den må læres og øves på, poengterer Bjørn Kristiansen.

– Det gir formidlere en unik mulighet til å bli kjent med klassen, elevene, skolesystemet og hvordan holde en klassetime. Rett og slett øve seg på klasseromsledelse. Det vil de ha bruk for når  de skal formidle produksjonen for elevene.

Se Bjørn Kristiansen fra DKS Viken og Inger-Johanne Molven fra DKS Oslo fortelle om sine erfaringer:

Verdifulle fysiske møter

Metoden gjennomføres i et fysisk møte med elever etter en DKS-opplevelse. Evalueringer og tilbakemeldinger innhentes gjennom en organisert samtale som tar i bruk verktøy som loggark utviklet spesielt for den aktuelle produksjonen. Svarene brukes som grunnlag for en samtale.

– Et digitalt svarskjema er bra det, men når du reiser ut, ser og deler opplevelsen med elevene og samtaler etterpå, så får du så mye mer, forklarer Kristiansen.

Han nevner blant annet verdien av gruppedynamikk, tonefall og ansiktsuttrykk.

– Du får infoen som sier, men ikke beskriver. Og ikke minst; dobbeltkommunikasjonen.

Promobilde til Kunsten å utforske en annen virkelighet. Foto: Elisa Evensen

DKS Oslo testet metodikken på to ulike produksjoner fra fjorårets program: Kunsten å utforske en annen virkelighet , som er et samtidskunstverksted på 90 min på skolen, og skoleforestillingen Star Wårs (med å).

– Vi valgte bevisst to ulike typer produksjoner for å se om det var forskjell på hvordan samtalene artet seg og for å få erfaring med begge deler, forklarer Molven.

Samtalene viste seg å bli ulike, men det er usikkert om det skyldtes endringene som ble gjort i riggingen av samtalene i etterkant eller ulikheten mellom produksjonene.

– Etter samtidskunstverkstedet tegnet nesten alle elevene på loggarket de fikk utdelt - da er det nærliggende å tro at verkstedet hadde satt i gang kreative prosesser hos elevene. Samtidig må jeg understreke at de i samtalen etter verkstedet satt gruppevis og påvirket hverandre på en helt annen måte enn i den andre samtalen. I samtalen etter forestillingen satt elevene én og én, poengterer Molven.

Promobilde til Star Wårs (med å). Foto: Jonas Jeremiassen

Det som var likt og som DKS Oslo også ville finne ut av, var om metoden kunne benyttes på helt ulike produksjonstyper.

– Det viste seg uproblematisk. Grupperingen og plasseringen av elevene i klasserommet, spørsmålene og oppsettet for samtalen kan tilpasses, uavhengig av produksjonstype.

Et godt verktøy for å dele tanker

I et elevmedvirkningsperspektiv er det vesentlig at elevene gis muligheten til å evaluere og gi tilbakemeldinger på DKS-produksjoner på lik linje med øvrige fag i skolen. DKS er ikke kunstopplevelser eleven velger, men som de mottar som en del av opplæringen.

Molven poengterer viktigheten av å møte eleven ut ifra elevens ståsted, så får heller diskusjonen om graden av tilpasning komme i kjølvannet.

Jeg mener at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom å tilpasse kunsten til målgruppen og å tilby elevene kunst de aldri visste de kunne engasjere seg i. Det er en åpenbar forskjell på den tilrettelagte kunsten og den autonome kunsten. Jeg mener vi trenger begge deler i DKS. Den nyskapende kunsten og/eller mer utilgjengelige kunsten kan også treffe selv om eleven ikke umiddelbart elsker/liker/forstår den. Filosofiske samtaler er et godt verktøy for å få elevene til å dele egne tanker uten at de besitter spesifikk forkunnskap eller kjennskap til Den kulturelle skolesekken, sier Molven.

– Filosofiske samtaler er en unik mulighet til å bli bedre kjent med målgruppen:elevene, lærerne og skoleadministrasjonen. Bevisstheten om DKS økes på skolene og nye samarbeidsprosjekter kan oppstå, sier Inger-Johanne Molven.

Ikke «skolsk kunst»

Molven understreker at det ikke er den skolske kunsten som skal lages når de tar med formidlere inn i klasserommet. Med «skolsk kunst» mener hun kunst som mister seg selv fordi den går for langt i å imøtekomme skolens og DKS' forventninger.

– Kunstnere og utøvere skal ha sin faglige integritet og sitt kunstneriske prosjekt helt tydelig for seg så det ikke forsvinner i det skolske og elevenes svar. Elevenes tilbakemeldinger er viktige, men ikke førende. De skal kobles på der man ser at det er behov for det.

Representantene for DKS Oslo og DKS Viken er tydelige på verdien av metodikken utviklet gjennom pilotprosjektet:

– Metodikken har fungert godt overfor elevene på 7. trinn og er et godt verktøy for å få elever til å dele egne tanker uten spesifikk forkunnskap. Overordnet ønsker vi å tilby skolene et DKS-program som treffer målgruppen samtidig som kravet til faglig kvalitet og nyproduksjon ivaretas. Denne metodikken kan bidra til dette, sier Molven.

Kristiansen poengterer verdien for DKS-administrasjonen:

– Som produsent i DKS med ansvar for å sende ut tilbudet til skolene, så er det veldig verdifullt å få spørre elevene direkte om hva de synes og spørre dem om råd og tips til hvordan vi kan bli bedre.


Tilgjengelige ressurser

Video

Last ned video (mp4 / 177 MB)

Verktøyark

Last ned verktøyark (PDF / 0,7 MB)

Fagartikler

Eirik Willyson - portrett
Kunstens egenverdi (og litt om tilbakemeldinger)

Med humor og kløkt tar Eirik Willyson oss med inn i sitt univers og belyser medvirkning og kunstens verdi i lys av egne erfaringer fra både barndommen og sitt kunstneriske virke.

Last ned artikkel (PDF /0,3 MB)

Beate Børresen - portrett
Samtaler med barn om kunst- og kulturproduksjoner

I denne artikkelen beskriver Beate Børresen verktøy og samtalegrep for en strukturert samtale, og forklarer hvordan det kan bidra til større engasjement og deltakelse fra elever. Slike samtaler kan også gi verdifulle tilbakemeldinger om produksjoner for produsenter og utøvere i Den kulturelle skolesekken.

Last ned artikkel (PDF /0,6 MB)

Line Tyrdal - portrett
Vurderingskultur i skolen

Vurdering står sterkt i læreplanen. I denne artikkelen foranker Line Margrethe Tyrdal evaluering og tilbakemeldinger på DKS-produksjoner i skolen, og belyser verdien skolen og Den kulturelle skolesekken kan ha for hverandre.

Last ned artikkel (PDF /0,3 MB)

Eksempler på utfylte loggark

slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider

Fakta

Piloten med Evaluering og tilbakemeldinger på DKS-produksjoner var en del av Kulturtankens utviklingsprosjekt DKS-Skole og delprosjektet Prosjekt elevmedvirkning.

Deltakerne utformet og testet én eller flere metoder for innhenting av tilbakemelding fra elever på arrangementer i regi av DKS.

Målet med piloten var å velge ut og standarisere én eller flere metoder fra testfasen og sørge for at erfaringene ble gjort tilgjengelige nasjonalt. Dette for å styrke kunsterisk og formidlingsmessig kvalitet på tilbudet og styrke båndene mellom Den kulturelle skolesekken og skolen.

Deltakere i piloten:

  • DKS Bergen
  • DKS Oslo
  • DKS Rogaland
  • DKS Asker
  • DKS Viken
  • DKS Trondheim

Videreutvikling i DKS Viken

Bjørn Kristiansen har utviklet metoden i en delvis webbasert besvarelse i tillegg til det fysiske møtet, og har også hatt opplæring i egen administrasjon.

  • Et logg-ark for små grupper (7-10 elever) ble brukt som en kjapp og effektiv samtale (cirka 25 minutter) etter en DKS-opplevelse.
  • Skolen var kontaktet god tid i forveien og elevene meldte seg frivillig.
  • Etter opplevelsen møtte vi på et rom, tok en presentasjonsrunde og en kjapp intro om hva vi (DKS) ønsket oss.
  • Elevene besvarte spørsmålene i logg-arket, ett spørsmål om gangen. Det var totalt tre spørsmål. Logg-arkene ble så samlet inn.  

Kunnskapen om dette opplegget ble gitt videre til to kolleger på fagområdene film og litteratur.

– Kunnskapsoverføringen tok maks et kvarter, og de gjennomførte opplegget med stort utbytte, forteller Kristiansen.

Han har hatt behov for å kunne evaluere med større elevgrupper og har i den forbindelse sløyfet loggark og gått over til Mentimeter – et online dialog- og meningsmålingsverktøy. Spørsmålene er de samme, pluss noen flere. Elevene bruker mobiltelefon og svarene kan presenteres på morsomme og fancy måter på storskjerm. Svarene lagres og kan hentes fram etterpå.

– Det var en ny programvare som skulle læres og beherskes – og det tok tid. Det var en del finesser og innstillinger som måtte læres og forståes, sier Kristiansen.

Han påpeker at når ting gjøres online, så bør man lære noen kjøreregler. Han testet opplegget med noen elever og gjorde så justeringer før han prøvd det ut to ganger i mars etter visning av DKS-tilbudet Dampmaskinen på Inspiria Science center, utenfor Sarpsborg. Det var to grupper på cirka 60 elever fra 9. trinn.

– Med så mange elever og mulighet til å være anonyme, ble svarene av varierende kvalitet, men de aller fleste oppførte seg skikkelig, og vi fikk nyttige tilbakemeldinger.