Statistikk og årsrapport

 

Statistikk over samiske produksjoner i DKS 2017

Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I tiltak som innebærer formidling av samisk kultur, bør fylkeskommunen eller kommunen ha kontakt med opplæringsavdelingen i Sametinget. Kulturtanken igangsatte i 2017 et prosjekt med fokus på samisk kunst og kultur, med mål om å øke tilfanget av samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken. Dette fokusprosjektet omfatter fylkeskommuner og kommuner, og samarbeid med Sámediggi (Sametinget), Stiftelsen Sámi Dáiddaguovddáš (Senter for samisk samtidskunst, SDG) og Sámi Dáiddárráđđi (Samisk kunstnerråd).

Årsrapportene fra fylkeskommuner og direktekommuner oppgir mange eksempler på samiske kunst- og kulturproduksjoner. Til sammen oppgir ti fylkeskommuner og seks direktekommuner å ha hatt fokus på samisk i 2017. Tråante 2017 trekkes spesielt frem av Sør-Trøndelag fylke og direktekommunen Trondheim, som sammen med Nord-Trøndelag og Sametinget samarbeidet om 100-årsmarkeringen for samenes første landsmøte i Trondheim. Trondheim skriver i sin rapport at de i samarbeid med Tråante programmerte 18 produksjoner med formidling av samisk kultur innenfor kunstartene musikk, litteratur, teater, film og kulturarv.  

Finnmark rapporterer om samiske produksjoner innen alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS, i tillegg til samarbeid med Varanger samiske museum og med Beaivváš Sámi Našunálateahter.

 Kulturtanken har i 2017 foretatt en første kartlegging av samisk kunst og kultur i DKS basert på innrapporterte aktiviteter fra perioden 2014-2017. Våre data viser relativt mange samiske hendelser, og viser at samiske kunstnere innen alle de seks kunstuttrykkene er godt representert i DKS, men svært skjevt fordelt på regionene. Nordregionene er godt representert, mens i resten av landet ser vi ujevn og/eller mangelfull programmering av samisk kunst.

Oversikt over omfanget av aktiviteter, hendelser og deltakere innenfor samiske kunst- og kulturuttrykk i DKS i de ulike fylkene i 2017.

 

Samisk i lys av det øvrige tilbudet i DKS

I 2017 utgjorde de samiske produksjonene etter Kulturtankens kartlegging om lag 2 % av det totale produksjonsvolumet i Den kulturelle skolesekken. Prosentandelen varierer noe avhengig av om man måler etter aktiviteter, hendelser eller deltakere. Alle tall inkluderer både grunnskole og videregående skole.

I 2017 var det 831 973 elever til sammen i grunnskole og VGS (SSB). Med 89663 deltakere på samiske produksjoner, gir det i snitt på 0,11 møter med samisk kunst per elev. Beregnet fra 2017-tall, kan man dermed si at hver elev vil oppleve 1,4 samiske produksjoner i et 13-årig skoleløp.

 

Sameblod, Tråante og ALO ble utgjør over 60 % av deltakerne

I Kulturtankens kartlegging av samiske produksjoner i 2017, har vi registrert 77 unike produksjoner med unike titler. Av disse 77 ble 26 produksjoner kun vist én gang. Disse produksjonene er gjerne stedsbestemte produksjoner som museumsbesøk eller besøk på samiske bosteder («siida»). Det er derfor ikke overraskende at 73% av produksjonene med kun én hendelse er kategorisert som Kulturarv-produksjoner.

I den andre enden av skalaen finner vi Filmen Sameblod med 97 visninger og musikkproduksjonen Alo med hele 284 visninger. Dette er begge turnéproduksjoner som kan vises for store publikumsgrupper. Dette gjenspeiles i antall deltakere per hendelse som er i gjennomsnitt 170 for Sameblod og 118 for ALO mens gjennomsnittet for øvrige produksjoner er 71 deltakere per hendelse.

Vi ser også at jubileet Tråante har generert mye aktivitet. Produksjoner i tilknytning til jubileet Tråante har til sammen 62 visninger (her er 5 visninger med Sameblod inkludert). Disse tre utgjør til sammen en stor del av volumet av samiske produksjoner. De ble vist for til sammen mer enn 60 % av deltakerne. Av de tre, er det Sameblod som har flest aktiviteter, mens ALO har flest hendelser og deltakere.

Sameblod
Vi har registrert 8 ulike produksjoner knyttet til filmen Sameblod. Det er ulike formidlere som er med ut sammen med filmen som gjør at vi definerer det som unike produksjoner. Men kjernen er likevel filmen i seg selv. Totalt ble filmen vist 97 ganger for tilsammen 16499 publikummere i 2017 i løpet av 23 turneer, hvilket gir et snitt på 170 publikummere per visning.

Tråante
Produksjoner i tilknytning til jubileet Tråante 2017 i Sør-Trøndelag/Trondheim står også for en stor del av volumet. 10 ulike produksjoner (hvorav den ene er Sameblod), ble vist til sammen 62 ganger for totalt 8584 deltakere i løpet av 11 turneer, et snitt på 138 publikummere per visning.

Alo
Musikkproduksjonen ALO hadde 11 turneer med til sammen 284 konserter og et totalt publikum på 33384, dvs et publikumsgjennomsnitt på 118 per konsert.

Til sammen har Sameblod, Tråante og ALO stått for 44 turneer, 438 visninger for 56687 publikummere (Sameblod under Tråante er kun talt én gang i denne sammenhengen), hvilket gir følgende fremstilling:

 

Samiske produksjoner fordelt på Kunst- og kulturuttrykk

Diagrammet viser tydelig at det er produksjoner kategorisert som musikk som når flest deltakere. Vi ser også at Kulturarv har flest aktiviteter. Vi ser den samme tendensen i DKS-statistikken for øvrig, visualisert i linjene i diagrammet over. Film har et langt høyere prosentmessig volum innenfor det samiske enn DKS for øvrig. Årsaken til dette er det høye antallet visninger med filmen Sameblod i 2017, som nevnt tidligere. Scenekunst og Visuell kunst skiller seg ut som de med lavest volum sammenliknet med DKS for øvrig.

Tabellen under viser grunnlaget for prosentberegningene for produksjoner med samisk innhold i diagrammet over.

Deltakergjennomsnittet for de ulike kunst- og kulturuttrykkene, viser at utrykkenes egenart utløser store forskjeller mellom utrykkene. De performative kunstartene, som musikk og scenekunst har et høyt deltakergjennomsnitt, mens litteratur, kulturarv og visuell kunst som gjerne formidles i hhv klasserom eller formidlingssituasjoner med mindre grupper, har lavt deltakergjennomsnitt. Det høye snittet for film, skiller seg fra gjennomsnittet for DKS for øvrig. Det skyldes trolig at de filmene som med samisk innhold som ble vist i DKS i 2017 i hovedsak ble vist i kinosal, ikke mindre arenaer som klasserom og samfunnshus som også er en vanlig visningsarena i DKS for øvrig.