Fortellinger fra virkeligheten

Hvorfor leser du ikke teksten din selv for elevene?

- For det første fordi jeg ikke er så glad i å lese høyt, men mest fordi det er veldig personlig og sterkt. Selv om jeg har bearbeidet fortiden min og det er mange år siden, så er det fortsatt vanskelig å lese dette, sier Aden, som nå er 34 år, forfatter, foredragsholder og aktivist.

- I går, på en annen skole, leste jeg litt mer enn jeg pleier fra teksten, og da holdt jeg på å begynne å grine mens jeg leste, sier Stranger. Historien «Min drøm om frihet: en selvbiografisk fortelling» er veldig sterk og gjør dypt inntrykk. Det merkes når Stranger leser, for det er musestille i det store auditoriet, og elevene ser taust ut i luften.

- Jeg kunne ønske jeg kunne reist tilbake i tid til lille Amal og fortalt henne at det kommer til å gå bra, du kommer en dag til å fortelle historien din, og da har du det bra, sier Amel Aden, og ser utover elevene.
- Det jeg vil med min historie er å fortelle ungdommer i dag at det er håp og at det kan gå veldig godt, selv om livet akkurat nå er hardt.

Frihet og ære

Dette er en av flere dager Stranger og Aden besøker videregående skoler med litteraturproduksjonen «Frihet og Ære», som tar utgangspunkt i de to forfatternes liv og litteratur. Til tross for sine svært ulike bakgrunner, har de samme engasjement for de vanskeligstilte i verden. Produksjonen bygger på  fortellingene de har skrevet om i bøkene sine, og dialogen med elevene. Overordnet handler det om menneskeverd og ytringsfrihet.

- Jeg så død nesten hver dag. Jeg er vokst opp med krig og sult. Alt handlet om å overleve, forteller Aden, som kom til Norge - et av verdens riksete land, da hun var 13 år. Utrolig nok, i Norge ble ting enda vanskeligere. Hun var alene, vergeløs og venneløs, utrygg og sulten. Det synes elevene er vanskelig å forstå.

- Det er lettere å takle krig og fattigdom enn ensomheten sier Aden.

Derfor engasjerer hun seg i integreringsdebatten i Norge dag, og ønsker at de som kommer til landet skal få tettere oppfølging, både tilgang til miljø, opplæring i språk og opplæring i norske verdier og rettigheter - som likestilling og ytringsfrihet!

På flukt

Simon Stranger leser også høyt fra sin egen bok, Barsakh. Han beskriver en gruppe mennesker som flykter fra krig og drømmer om et bedre liv mens de sitter stuet samen i en liten båt som driver på havet i flere uker. En fiksjon, men like virkelig. Også det en tett og sterk tekst som gjør inntrykk på elevene. Stranger har skrevet mange bøker for ungdom, blant annet triologien om den papirløse flyktningen Samuel, og den norske tenåringen Emilie. Barsakh er første boken i denne serien - omtalt som «bøker som vil forandrer verden».

Hvilke ulike styrker gir det å skrive biografisk og det å skrive en fiksjonsroman?

- Styrken til sakprosaen er at det her har virkelig skjedd, det har foregått på ordentlig. Det gir en tyngde. Men styrken til fiksjonen er at du kan gjøre ting som er umulig, som for eksempel få dyr eller døde folk til å snakke. Du kan gå inn i hodet på folk, og det gir tilgang til mange flere fortellerstemmer. I Barsakh har jeg forsøkt å bruke styrkene fra begge litteratursjangrene, ved å klippe inn biter av dokumentarfilmer, statistikk, og annet fakta materiale, forteller Stranger.

- For meg er min egen historie fjern, selv om den er selvopplevd sier Aden.

- Jeg blir faktisk mer rørt av å høre boka til Simon som er fiksjon. Hver gang han leser fra den, får jeg tårer i øya. Og det tror jeg er fordi det angår så mange, og tematikken er så aktuell. Når han står her i på en skole i Akershus og leser den historien, er det mennesker som akkurat nå sitter i en båt på havet et sted og risikerer livet for friheten. Det er fiksjon, men det skjer i virkeligheten hver dag, sier Aden.

Litteraturen som lys og mørke

Hvem var Simon og Amal da de var tenåringer, og hadde litteraturen noen betydning i livet deres da?

- Jeg har lest mye siden jeg var veldig liten. Det er utrolig mange positive sider ved lesning; det utvider empatien, det gir oss en forståelse og et innblikk i andres livsverdener.  Men koblet sammen med den smørjen som ungdomstiden av og til kan være for mange, kan litteraturen også by på noe annet. Da jeg var 16 år selv hadde jeg det ganske dårlig, og leste blant annet Bestialitetens historie av Bjørneboe. På den tiden virket litteraturen også forsterkende på noen negativt i meg, forteller Stranger.

Da Amal var ungdom hang hun sammen med gjenger der rus og kriminalitet var en del av hverdagen.

- Jeg lærte å lese og skrive da jeg var ungdom, og leste alt fra Albert Åberg til Jo Nesbø, uten å forstå innholdet, men bøkene var et sted jeg kunne flykte til. Jeg lærte bokstavene, og rømte til biblioteket som ble som et hjem for meg rett og slett. Selv i dag, hver gang jeg kommer til et bibliotek, føler jeg en indre ro. Så litteraturen har for meg vært et lys i livet mitt altså. Og det er den fortsatt, forteller Aden.

Hva ønsker dere at elevene skal sitte igjen med etter deres besøk?

- Jeg ønsker, i hvert fall med bøkene mine, å gi store fortellinger er ansikt, vise menneskene bak overskriftene i avisene, historiene som ofte bare blir til tall og statistikk som man fort blar forbi, sier Stranger.

- Den andre effekten av vårt besøk er Amal og hennes historie, så klart. Men også den større tematikken om ytringsfrihet, og det å være annerledes og bryte ut av en æreskultur.

Som voksen kom Amal Aden ut som homofil. Det er ikke uproblematisk i en kultur og en religion som fordømmer homofili. Dette er noe hun også snakker åpent om for elevene.

Å bry seg

Fire elever blir igjen for å snakke med Amal og Simon, etter at timen var over.

-Er det alltid sånn?

- Ja alltid. Det er også ofte jeg får telefoner på kvelden fra ungdommer som trenger noen å snakke med, som har rusproblemer, blir mobbet, eller er ensomme. Jeg sier alltid at det er greit å a kontakt med meg hvis de har problemer og trenger hjelp. Jeg er hverken helsesøster eller lærer, men jeg kan se dem og høre på dem og forstå hva de går igjennom, sier Aden.

- Du jobber både som frivillig helsesøster og bup-tjeneste, sier Simon, og små-ler. De tuller og ler faktisk veldig mye når de er på tur sammen, Simon og Amel. En kontrast til den alvorlige tematikken de tar opp.

- Ha! Ha! Kollega Aslak Nore pleide faktisk å kalle meg et gående krisesenter. Når vi var på turné sammen rakk vi aldri toget. Men det er sånn at når jeg ser en ungdom som sliter, som kommer til meg, da kan jeg ikke bare gå. Det ansvaret har vi alle. Vi må ta vare på hverandre, sier Aden alvorlig.

Det er også Amel Aden og Simon Strangers enkle, men store budskap til elevene; se hverandre, bry deg om andre og ta vare på hverandre. Sånn kan man redde liv. Besøket på Frogn videregående skole denne formiddagen er ett bidrag, og ett steg på veien til et romsligere og rausere samfunn.

Amal Aden: http://www.amaladen.no/
Simon Stranger:  http://www.simonstranger.com/
Mer om Frihet og Ære: http://www.dksakershus.no/produksjon/1028949
Litteraturprodusent i Akershus: Gunnar Vilberg.

Kort om forfatterne

Amal Aden (34) er fra Somalia, men har bodd i Norge siden hun var 13 år. Hun mistet sine foreldre i fattigdom og krig. I Norge var hun gatebarn og alene. Som voksen har hun fått to barn, har kommet ut som homofil, hun er muslim, og en sterk forkjemper for ytringsfriheten. Hun konfronteres daglig fordommer for sin legning og sin tro, men bekjemper holdninger og fordommer ved åpenhet, gjennom å holde foredrag og skrive bøker, som selvbiografien «Min drøm om frihet: en selvbiografisk fortelling».

Simon Stranger (41) er vokst opp i Oslo, men oppdaget tidlig et engasjement rundt urettferdighet i verden. Som barn leste han mye og tok til seg historier fra hele verden. Stranger reiste ut i verden som ung, med et behov for å vite noe mer om enkeltmenneskene bak de store fortellingene om krig og flukt. Han har skrevet mange bøker for ungdom, blant annet den kritikerroste triologien om den papirløse flyktningen Samuel, og den norske tenåringen Emilie i bøkene Barsakh (2009) Verdensredderne (2012), De som ikke finnes (2014).