Hva er kvalitetsprinsipper og hva kan de brukes til?

Hva er kvalitetsprinsipper og hva kan de brukes til?


Hva er kvalitet i kunst og kultur til barn og unge? - Førsteutkast til kvalitetsprinsipper for Den kulturelle skolesekken. Dette er tittelen på en workshop som ble avholdt dag to av FoU-konferansen Kvalititet i kunst og kultur til barn og unge, i Nydalen 8. og 9. november. Workshopen samlet omlag 60 personer som deltok i gruppearbeid.

Dagen ble innledet av prosjektleder i Kulturtankens FoU-avdeling, Gustav Jørgen Pedersen. Her gjengis innledningnen, og utgangspunktet for workshopen.

Jeg vil begynne med et postulat:

Den kunstneriske og formidlingsmessig kvaliteten ved kunst- og kulturtilbud kan ikke defineres. Det er derfor heller ikke mulig å sette opp tilstrekkelige og nødvendige kriterier som kan brukes som målestokk for å avgjøre om et kunstverk eller -møte «er» av høy kvalitet.

Jeg sier dette en gang til:

Den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten ved kunst- og kulturtilbud kan ikke defineres. Og siden den ikke kan defineres, altså festes i bestemte begreper og konsepter, er det heller ikke mulig å utlede tilstrekkelige og nødvendige kriterier som kan brukes som målestokk for å avgjøre om et kunstverk eller -møte «er» av høy kvalitet.

Dette postulatet har vært førende for arbeidet med å utforme programmet for i dag. Og jeg vil, for å unngå misforståelser, få det helt tydelig frem at formålet med dagen i dag ikke er å definere kvalitet og å komme frem til et sett med kvalitetskriterier.

Det vi i Kulturtanken skal gjøre i dag, er å fasilitere for at dere skal forfatte førsteutkast til kvalitetsprinsipper for Den kulturelle skolesekken. Vi skal ikke selv mene noen ting, men få innspill fra dere. Likevel vil nok mange av dere lure litt nå – sa han ikke nettopp at vi ikke skulle definere kvalitet og lage kriterier og sånt? Og det stemmer. Kvalitet er et vanskelig fenomen, og det å snakke om kvalitet er vel så vanskelig, så vi må holde tunga rett i munnen. Merk at vi snakker om kunsterisk og formidlingsmessig kvalitet og alt som kan falle inn under dette, ikke systemisk kvalitet, logistikk og lignende. Og jeg sier kvalitetsprinsipper, ikke kvalitetskriterier, for her er det en viktig forskjell. Men før vi ser på forskjellen, la oss rydde grunnen for det vi snakker om.

Kulturtanken har et nasjonalt fagråd, og der sitter blant annet Kulturrådets Rolf Engelsen. Da vi presenterte idéen for denne dagen for rådet svarte han at: «Det er drøyt og imponerende at Kulturtanken går løs på kvalitetsspørsmålet knapt et års tid etter at den er ferdig bemannet, for kvalitetsspørsmålet er det vanskeligste av alt. Hvis dere bommer her er det et rent kamikazeprosjekt, men hvis dere gjør dette riktig er det vanvittig bra». For bare å stille spørsmålet om vi kan lage noen prinsipper for kvalitet vil nok for de aller fleste høres hårreisende ut, og kanskje i beste fall naivt. Det er vi fullstendig klar over – og for å være ærlig er dette noe jeg selv synes egentlig er veldig spennende. Det er liksom umulig. Men tenk så fint det hadde vært om vi klarte å få til en enda mer transparent, mangfoldig og nyansert samtale om kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet i DKS? En samtale som har plass til både utøvere og kunstnere, lærere og skolen for øvrig, kunst- og kulturinstitusjoner, byråkrater, og barn og unge? En samtale som styrker og samler feltet, også på alle forvaltningsnivåer – fra kommune til departement? Vi har allerede snakket med mange av dere før i dag om dette (men for all del ikke alle). Og noen har sagt at de synes det kanskje ville være en god idé – om enn naiv og hårreisende vanskelig – å gjøre det vi forsøker på i dag. Andre har vært ubetinget positive og utbrutt, bokstavelig talt: Endelig! Men jeg tror vi alle kan være enige om at dette er vanskelig – og kontroversielt, og det er derfor vil vi prøve. Det står i mandatet til Kulturtanken at vi skal «styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger og være en nasjonal koordinerende instans for utviklingen av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen». Og dette er nettopp det vi skal bidra med å gjøre i dag.

Her vil jeg likevel understreke noe: vi setter ikke i gang denne prosessen for vår egen del. Det er ikke vi i Kulturtanken som eventuelt vil kunne bruke disse prinsippene. Det er kun de av dere som jobber i og med DKS som dette er til for, enten om du er utøver, lærer eller DKS-koordinator, om du er produsent eller regissør, representerer en kunst- eller kulturinstitusjon, eller om du er kulturkontakt på en skole. Om det ikke er nyttig for dere er det heller ikke noe poeng at vi gjør dette. Derfor inviterer vi dere hit i dag – og derfor vil vi, om dagen i dag blir en suksess, invitere alle andre som ikke er her og som vil kunne være berørt av disse prinsippene, inn i prosessen. For det er ikke vi som skal lage disse prinsippene – vi vil bare gi rammen og å legge til rette for prosessen. Det er dere som sitter med definisjonsmakten.

Så – la oss vende tilbake til start: vi inviterer dere til å lage kvalitetsprinsipper for DKS, ikke kvalitetskriterier – men hva er forskjellen på et prinsipp og et kriterium? Ordet kriterium kommer fra gresk ‘krites’ som betyr ‘dommer.’ Et kriterium er en egenskap som kan være tilstrekkelig eller nødvendig for at noe skal være det det er. Det er et kjennetegn som kan brukes for bedømmelse. For eksempel om du skal bli diagnostisert med en sykdom må et visst antall symptomer være observert. Symptomene er kriterier for fastsettelsen av diagnosen. Om kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet ikke kan defineres så kan vi heller ikke utlede kriterier for bedømming. Som dere vet, og vi ble fortalt om i går, har det gjennom historien vært en rekke forsøk på å fastsette hvilke egenskaper som kjennetegner kvalitetskunst, men det er altså ikke det vi skal gjøre i dag.

Ordet prinsipp kommer fra latin ‘primus’ – altså ‘først’ – og ‘capere’ som betyr ‘å gripe.’ Prinsipper begriper det første. Enklere sagt, prinsipper er utgangspunkt. Utgangspunkt for hva? I logikken er prinsipper grunnreglene som er utgangspunkt for all logisk analyse – kontradiksjonsprinsippet for eksempel. I politikken kan prinsipprogram være utgangspunkt for politikkutvikling. Men i DKS kan vi la prinsipper være utgangspunkt for diskusjon om kvalitet. Og om vi ønsker det kan det også være utgangspunkt for skapende virksomhet og søknadsskriving, for produksjon og tilrettelegging, for forberedelser i skolen, tilbakemeldinger, vurderinger og evalueringer. Uansett så kan prinsipper være utgangspunkt for videre samtale – det kan gi oss en retning for utforskning og kreativitet. Kriterier, derimot, er endepunkt, der svaret allerede er gitt.

Prinsipper og kriterier ligner altså på hverandre, men de virker ulikt – de er på en måte i motsatt ende av en skala. For å ta et tilfeldig eksempel – et tankeeksperiment – hvis (!) vi sier at for eksempel «engasjement» er et kriterium for kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet, så må vi bedømme om kunsten er engasjerende eller ikke for å finne ut om den er av høy kvalitet. Vi støter da på mange velkjente problemer: hvem skal bestemme – hvem er dommeren? Og er det egentlig et godt egnet kriterium? Er det et tilstrekkelig? Er det nødvendig? Hvordan skal vi måle dette? Jeg tror ikke dette er veien å gå.

Derimot, om vi for eksempel – igjen et tankeeksperiment; om vi derimot formulerer prinsippet «Vi mener at kunst og kulturtilbud av høy kvalitet i DKS skal være engasjerende», så åpner vi et mulighetsrom som kan fylles av faglig skjønn og ferdigheter, diskusjon og dømmekraft. Hvordan ser engasjement ut? Hvilke virkemidler trengs? Hvem skal engasjere og hvem skal engasjeres? Prinsipper kan åpne opp og være utgangspunkt for diskusjon, ikke endeholdeplassen.

Diskusjoner om kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet kan ikke og bør ikke ha et endelig mål. De må kontinuerlig føres videre. Og det er altså dette vi er ute etter i dag. Vi skal sette i gang prosessen med å finne frem til et språkverktøy for kvalitet i kunst og kultur for barn og unge – et språk for kvalitet i kunst og kultur i DKS. For selv om kvalitet ikke kan defineres, betyr det selvsagt ikke at vi ikke kan og bør snakke om det.

Men er det ikke nettopp det vi alle her i salen, allerede har gjort over lang tid? Samtalen om kvalitet begynner åpenbart ikke her, den har pågått lenge. Det har vært tema for samlinger, seminarer, møter, konferanser og rapporter. Det har blitt gjort utredninger, som Scott Rogers Evaluering og kvalitetsarbeid i DKS fra 2016, forskningsarbeid som Kristin Kjølbergs Skolekonserter av høy kvalitet fra 2014, flerårige prosjekter som Kulturrådets nylig avsluttede Kunst, kultur og kvalitet med sine fire bokutgivelser. Og samtalen om kvalitet blir ført eksplisitt og implisitt, i formelle og uformelle sammenhenger, i produksjon, kuratering og regi, på atelieet, backstage og på lærerværelset, i kritikken, i DKS-møter, kunstneriske og programfaglige råd i mange av landets fylker, kommuner og hos Scenekunstbruket, på kulturtorg og programslippsmøter, på festivaler og visningsarenaer som Marked for Film, Marked for Litteratur, Marked for Musikk og Marked for Scenekunst. Som dere alle vet kunne listen ha vært mye, mye lengre.

I Kulturtankens kvalitetsprosjekt, som jeg leder, har vi den siste tiden arbeidet med en kartlegging av arbeid med kvalitet i Den kulturelle skolesekken hos alle landets 18 fylker og de 12 direktekommunene som får tilskudd fra oss. Vi har gått gjennom alt vi har kunnet finne av rapporter, referater, fylkes- og kommuneplaner, strategiplaner, forskningsarbeid og nettsider, for å lære om hvordan arbeid med kvalitet gjøres i dag, hvem som arbeider med det og hvordan dette er organisert. Jeg har også hatt lange og gode samtaler med, så langt, 22 av de 30 tilskuddsmottakerne (altså fylkene og kommunene), for å forstå hva det er vi, Kulturtanken, kan bidra med når det kommer til kvalitet, som det er vanskelig å få til som individuelt fylke eller kommune. Disse samtalene og innspillene jeg har fått der, har vært veldig viktig for utformingen av dagen i dag.

For det er mange ulike meninger om dette temaet – og det er verken ønskelig eller mulig at alle skal bli enige. Men la oss ha i mente at uenighet kan være konstruktivt og uenighet kan være destruktivt. Destruktiv uenighet lukker samtalen, mens konstruktiv uenighet bærer den videre. Tross alle uenigheter i hvordan vi skal nå målet, vil jeg at vi i dag skal føre samtalen om kvalitet videre med et felles mål for øye: sammen skal vi bidra til å gjøre Den kulturelle skolesekken enda bedre – for barn og unge!

Arbeidet med kvalitet i kunst og kultur til barn og unge er spesielt viktig: for det er den virkelig gode kunsten og formidlingen som kan vise barn og unge hvor fantastisk uforståelig verden er. Det finnes alltid andre måter å se ting på. Kunsten og kulturarven viser oss at vi ikke kan ta noe for gitt. Den lærer oss at vi må se forbi våre egne perspektiver, og også forstå verden fra andres ståsted, fra andre tider, andre steder og på andre måter. Og dette håper jeg selv den mest hardbarka forkjemperen for at kunsten skal ha et nytteperspektiv kan slutte seg til. For hva er det barn og unge kommer til å trenge i fremtiden, når de skal finne løsninger på utfordringer vi i dag ikke en gang vet om? Jo, det er nettopp dette: evnen til å se, lytte, bevege og uttrykke seg, reflektere over og erfare verden, på nytt og på nytt og på nytt. Det er i dette vanskelige og uforståelige rommet – i spennet mellom utfordring og tilfredsstillelse, både sanselig og kognitivt – hvor kunsten og kulturen finner sted.

Og det vi snakker om her er udefinerbart. Men det er likevel ikke språkløst. Om vi kan snakke om kvalitet, kan vi også snakke om hvordan vi snakker om kvalitet. Som dere vet finnes det i dag allerede måter å snakke om kvalitet på. Den mest kjente måten som er i bruk hos mange i DKS er “Ønskekvistmodellen”. Som kjent gir modellen begrepene kunnen, skullen og villen som ramme for utøvelse av faglig skjønn i vurderinger av kunstnerisk kvalitet. Denne modellen er både elsket og hatet – og jeg har de siste månedene brukt mye tid på å snakke med ulike aktører knyttet til DKS om hvordan vi snakker om kvalitet. For noen er modellen et fint rammeverk for diskusjon, mens andre mener at modellen er lite hensiktsmessig. Én tilbakemelding som flere har kommet med, er at modellen oppleves å være i lite overensstemmelse med den praktiske virkeligheten i Den kulturelle skolesekken. Hva sier den om læring og opplevelse? Hva sier den om lokal forankring? Om dialog og medvirkning? Om risikovillighet? Hva sier den om mangfold? Om målgruppeforståelse? Om kunstnerisk integritet og autonomi? Om underholdning og refleksjon?

Det er disse temaene vi inviterer dere til å arbeide med i dag. Vi har valgt temaene med bakgrunn i kartlegging og samtaler. Det er en rekke spenninger og spørsmål som allerede er virksomme i DKS-feltet, men som i dag skal få lyskasteren rett på seg. Om ikke så lenge vil dere bli bedt om å dele dere i grupper og sirkulere på ulike bord med ulike temaer. Dere blir bedt om å komme fritt med innspill relatert til temaet, komme med stikkord og etter hvert formulere forslag til prinsipper. I siste runde skal dere i felleskap, i hver gruppe, forsøke å komme frem til et utkast til kvalitetsprinsipper for Den kulturelle skolesekken. Dere vil få god informasjon om hvordan vi har lagt opp prosessen av kollegaene mine, veldig snart. Og jeg håper at vi vil få frem mange interessante perspektiver og dilemmaer. Og kanskje blir konklusjonen i dag at dette ikke lar seg gjøre.

Men jeg tror det er viktig at vi alle har et felles mål for øyet: Om dagen i dag går bra, så vil disse utkastene kunne danne utgangspunkt for videre arbeid. Vi kan bruke dette til å virkelig sette i gang en nasjonal samtale om kvalitet i kunst og kultur til barn og unge. Vi kan lage flere workshoper der vi sørger for å nå alle målgrupper – også de som ikke er her – utøvere, lærere, elever, og folk fra hele landet og med ulik bakgrunn. Vi kan lage pilotprosjekter og uttesting av prinsippene i samarbeid med tilskuddsmottakerne, produksjonsmiljøer og skolen. Men alt dette er avhengig av i dag, og innspillene dere kommer med. I dag lager dere førsteutkastet. Dere har definisjonsmakten.

Vi har planlagt en dag jeg håper dere vil synes er både interessant og utfordrende. Vi samles her nede igjen før vi tar lunsj kl. 13 og jeg gleder meg til å se hva dere lager!

Ok - la oss avrunde denne innledningen med noen bilder som retter tankene mot hva det vi snakker om dreier seg om: Altså møtet mellom publikum, barn og unge – og utøvere og formidlere. Tenk, reflekter litt og forsøk å formulere noen tanker om hva dere mener kjennetegner kvalitet i kunst og kultur til barn og unge? Og hva kjennetegner kvalitet i kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken? Er det noen forskjell her? Vi skal ikke oppsummere i plenum, men etter 10 minutter vil vi be dere om å rette dere mot personen ved siden av dere og dele tankene dine.

Lykke til i dag!

Toppfoto: Deltagere i workshopen i sirkel for presentasjoener. I midten verket “Peachy Blue” av Anja Carr. Foto: Lars Opstad

Konserter for barn og unge

Konserter for barn og unge

Avtale om utvikling av ny portal for DKS

Avtale om utvikling av ny portal for DKS