Folkegruppe er samlet i ring for heldagssamtaler om fagområdene scenekunst og visuell kunst

Samtaler om kunst i DKS

Kulturtanken inviterte nylig til heldagssamtaler om fagområdene scenekunst og visuell kunst i Den kulturelle skolesekken (DKS). De over 70 påmeldte var representanter fra tilskuddsmottakere i fylker og kommuner, produsenter, og tilstøtende aktører i DKS-nettverket.

Kyrre Bjørkås og Harry Guttormsen, fagansvarlige for henholdsvis visuell kunst og scenekunst i Kulturtanken ønsket velkommen etter at Bendik Giske hadde satt tonen for dagen. Forsamlingen delte seg deretter i to, hvor en gruppe fulgte med Harry til samtaler om scenekunsten i DKS og en gruppe var med Kyrre til samtaler om visuell kunst.

Bendik Giske spiller saksofon lidenskapelig
Bendik Giske satte tonen for dagen.

Dette er første gang Kulturtanken arrangerer et slikt møte for DKS-programmerere og
-produsenter med ansvar for visuell kunst i DKS. For øvrig er organisasjoner som Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Kunstnersentrene i Norge, Kulturrådet og Nasjonalmuseet godt representert.

Kyrre Bjørkås la frem statistikk for visuell kunst i DKS, som blant annet viste at kunstarten har hatt en betydelig nedgang i deltakertall siden 2014. Det ble diskutert ulike mulige årsaker, og det kom frem at visuell kunst lett blir en salderingspost i DKS. I motsetning til ekstroverte uttrykk som scenekunst og musikk er visuell kunst mer krevende å formidle til elevene. Det ble diskutert hvorvidt det mangler insentiv-/produksjonsmidler og refusjonsordninger for visuell kunst i DKS, slik det finnes ordninger for i for eksempel litteraturfeltet og scenekunstfeltet.

Tora Ferner Lange, omtalt som Kulturrådets «barneombud», presenterer tildelingene til prosjekter for barn og unge, fordelt på kunstfeltene. Statistikken viser at kun 2 % av tildelingene under ”visuell kunst” går til prosjekter for barn og unge. Hun påpeker at Kulturrådet går ut med spesialutlysning til feltet. Bjørkås henger seg på, og påpeker at er det noe han er opptatt av, så er det å få kunstfeltet til å ha større eierskap til DKS. Han slutter seg videre til at spørsmålet om hvem som skal betale for arbeidet kunstnerne legger ned i å utvikle nye produksjoner for feltet, er presserende. Fortsetter med en samtale om den institusjonelle arkitekturen under KUD. Det er ikke mulig å søke om støtte til DKS-turneer spesielt fra Kulturfondet, men det er ikke noe i veien for at prosjekter utviklet med støtte fra kulturfondene også kan programmeres i DKS, påpeker Ferner Lange. Utfordringen er altså å informere godt til kunstfeltet om mulighetene i ordningen Den kulturelle skolesekken.

Men hvilken plass bør visuell kunst ha i Den kulturelle skolesekken?, spør Kyrre Bjørkås, og påpeker at det er en tendens til at visuell kunst i DKS nærmer seg kunstundervisning og at visuell kunst i DKS ofte knyttes til kunst- og håndverksfagene. - Dette må vi diskutere på et kunstfaglig nivå – skal det være undervisning eller kunst? Skal vi assimilere kunsten inn i skolen? Bør vi ikke ta utenforskapet og perspektivene som billedkunsten representerer og løfte det inn i skolen?, spør Bjørkås.

Ja takk, begge deler, påpeker en representant fra «Kunst i skolen». Det er viktig å være i dialog med og sørge for å ta vare på det som skaper begeistring i skolene. Vi kan dyrke utenforskapet, men det er ikke sikkert det skaper mer opplevelser og bedre kontakt med skolene og elevene, sier Per Odd Bakke fra Nasjonalmuseet. Det påpekes fra flere at de nye tverrfaglige fagovergripende temaene i den nye lærerplanen som nå utarbeides vil kunne åpne for nye muligheter, der blant annet dybdelæring er et viktig aspekt. Kanskje er workshop med kunstner nettopp en nøkkel til denne dybdelæringen, er det flere som påpeker.

Samtalene om visuell kunst i DKS var lenge etterlengtet, og mange påpekte nødvendigheten av å samles rundt dette temaet. De fikk presentert planer for og arbeidet med den nye portalen for DKS, og ble delt i grupper som skulle gi innspill på vurderingskriterier og kvalitetsarbeid knyttet til portalen. Et arbeid som krever bred deltakelse fra brukerne – programmerere, utøvere og institusjonene.

Til sist ble det lansert planer om en egen visningsarena for visuell kunst i DKS, et fagforum og fast møteplass. Planen er oppstart under Lofoten internasjonale kunstfestival (Liaf) i september 2019. Videre er planen at arenaen flyttes til Momentum i Moss 2020. Initiativet kommer fra Turnéorganisasjonen i Hedmark ved Inga Blix, og samarbeidspartnerne er Nordnorsk kunstnersenter, Nasjonalmuseet, Østfold kulturutvikling, Akershus fylkeskommune og Kulturtanken.

Inga Blix fra Turnéorganisasjonen og Liv Klakegg fra Akershus kunstersenter side om side
Johannes Hafnor, leder for Den Kulturelle Skolesekken i Østfold taler foran mennesker
Bilder fra heldagsamtaler om visuell kunst og scenekunst i DKS
Bilder fra heldagsamtaler om visuell kunst og scenekunst i DKS
Kyrre Bjørkås ledet samtalen om visuell kunst i DKS.
Stor ringsamtale om scenekunst i DKS

Scenekunst

Harry Guttormsen hadde invitert til samtaler med scenekunsten som utgangspunkt og stilte spørsmålet Kan omlegging av DKS bidra til outsourcing av kunstfagene?

Hege Knarvik Sande er del av ressursgruppen på scenekunstfeltet i Kulturtanken, og var invitert til å innlede samtalen. Hun snakket om kunst og læring, og kunstner vs. lærer, pedagogikk versus kunst, og sammenblandingen av kunstfagene i skolen og tilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken. 

Johannes Hafnor, ansvarlig for DKS i Østfold, mener at DKS må inn i lærerutdanningen, som en del av pedagogikken, og at det er et viktig sted å starte. Harry Guttormsen tar synspunktet videre, og sier at vi må få barna inn i kunsthøyskolene - og kunstnerne inn i pedagogikkhøyskolene.

Gustav Jørgen Pedersen fra Kulturtankens FoU-avdeling presenterer kvalitetsprosjektet – et tre-årig FoU-prosjekt i Kulturtanken, og knytter det opp mot den nye portalen for DKS. De fleste er enige i at det er viktig med bevissthet rundt kvalitetsvurderingsarbeidet, og at det jobbes med dette systematisk. Samtidig må ikke malene bli for trange eller modellene for få. Viktig å innlemme en bredde av erfaringer, og gi rom for å bygge videre på det som fungerer godt.

Et tema som ble diskutert under fanen scenekunst var «farlig kunst". Flere har erfaringer med scenekunstforestillinger som tar opp alvorlige temaer som kan ha en negativ effekt på enkeltelever. Da er det viktig å gå i dialog med skolene og elevene i for- og etterkant. Evaluere og vurdere. 

Et annet tema var samarbeid med institusjoner og kompanier innen scenekunsten, og gjenbruk av disse. Flere har positive erfaringer med et langsiktig samarbeid, men også utfordringer med å skulle programmere usette forestillinger som er under utvikling. Hvordan vurdere disse? Hvordan bygge tillitsbaserte relasjoner mellom kunstnerne, institusjonene og DKS-administrasjonene?

Tora Ferner Lange presenterte også statistikken for scenekunstgruppa. Her gikk diskusjonen bl.a. på hvorfor man ikke kan få støtte til workshops knyttet til forestillingene? Her har Kulturrådet et regelverk som diskriminerer en viss type tilbud, var et av argumentene.

Under den avsluttende samtalen om veien videre kom et hjertesukk fra Østfold om rapporteringen. "Vi jobber hver dag for å sette sammen et best mulig tilbud til alle elevene. Mange av uttrykkene kombinerer elementer fra flere kunstarter, men når vi rapporterer må vi velge hvilken kunstart vi skal knytte tilbudet til. Hvem tjener det at vi fordeler DKS-tilbudet på denne måten?" Sukket fikk støtte av de fleste i ringen.

Avslutningsvis samlet troppene seg til kommentarer og en felles oppsummering.
Belinda Braza, koreograf og danser, delte erfaringer og refleksjoner rundt det å møte elevene med en forestilling i DKS kontra workshop og samtaler med elevene. En reise med utgangspunkt i et kunstnerisk engasjement endte i et sosialt engasjement.

De to fagansvarlige vertene for dagen, Kyrre og Harry, sier avslutningsvis at det har vært en dag med ekte deling og lytting, som er enormt viktig. Vi satte i gang noe, og vi vil fortsette å møtes for dialog og diskusjon, minst en gang i året!

Hilde Tørdal fra Norske Billedkunstnere holder en appell
Hilde Tørdal, fra Norske Billedkunstnere med en siste appell for dagen.

Siste (kritiske) innlegg fra salen kom fra Hilde Tørdal, Norske Billedkunstnere. Hun mener det  er forventninger til at 70 millioner skal gå til noe skikkelig bra - mer enn rapportering – og det er et behov for at Kulturtanken tar gode grep. Det er manglende forståelser i det politiske feltet for det store, fine DKS. Kulturtanken har her et viktig oppdrag, sa Tørdal. Hun la til at det hadde vært en veldig god dag, og at man var gjennom mange viktige problemstillinger – som det er mulig å finne gode løsninger på. Det handler til syvende og sist om at alle barn i Norge skal få møte profesjonell kunst, avsluttet Tørdal.

Turen gikk så videre nedover Akerselven, til pølsefest og videre samtaler i sola, for de som hadde anledning til det.