Kulturentusiasten

Kulturentusiasten

- Du ha med rektor! Hvis ikke ledelsen gir uttrykk for at Den kulturelle skolesekken er viktig, så hjelper det ikke at jeg står og sier det viktig, for jeg er jo bare en av lærerne.

Ida Hauknes er lærer ved Haugerud ungdomsskole i Oslo. Hun er kontaktlærer og underviser blant annet i norsk og samfunnsfag. Og hun er skolens kulturkontakt. Rollen som er helt sentral i samarbeidet mellom Den kulturelle skolesekken og skolen. Selv om hun, som mange av de tusener av kulturkontakter på skoler landet rundt, er begeistret for og ser verdien av kunst- og kulturopplevelsene de får gjennom DKS-ordningen, er det ikke alltid like lett å få gjennomslag for dette synet i skolen.

Vi møter henne på Kuben Yrkesarena, en ny yrkesfaglig skole i Oslo, der hun sammen med mange andre kulturkontakter og utøvere er på “Høstoppstart”, en årlig kickstart på skoleåret med Den kulturelle skolesekken i fokus, i regi av DKS Oslo.

- Kulturkontakten er nøkkelpersonen som knytter alt DKS-administrasjonen gjør til skolene, sier Anne Elisabeth Sæter i DKS Oslo. Hun leder samlingen med nye og gamle kulturkontakter i Oslo-skolene, og påpeker at den viktigste jobben til kulturkontakten er å legge til rette for at elevene får gode kunst- og kulturopplevelser.

Kulturkontakten = kulturentusiasten?
Ofte er det et personlig engasjement som bestemmer hvem ved skolen som får rollen som kulturkontakt. Ofte er det en av lærerne i kunst- og håndverk eller musikk som blir utpekt til kulturkontakten ved skolen.

Ida Hauknes har vært kulturkontakt på skolen i mange år. Men husker ikke helt hvorfor eller hvordan hun fikk rollen.

- På et eller annet tidspunkt bare var jeg det. Det har nok skjedd fordi jeg er så glad i kunst og kultur selv, og fordi jeg synes DKS-tilbudet er så viktig. Mange av våre elever går sjelden eller aldri i teateret eller på konsert. De får kanskje ikke andre slike kulturopplevelser enn de skolen gir dem. Da blir disse fellesopplevelsene ekstra viktige.

Hun mener at en av nøklene for at effekten av kulturkontaktens jobb skal bli god, er å få med seg lærerne på skolen.

- Elevarrangørene og jeg kan bare gjøre en del av jobben. Deretter er det opp til lærerne og de andre ansatte å vise engasjement og hjelpe elevene til å se og forstå relevansen ved og verdien av kunst- og kulturopplevelsen. For å motivere elevene bruker jeg mitt eget engasjement til å engasjere resten av personalet. Jeg er heldig ved min skole der vi har mange kulturinteresserte lærere og et personale som selv er aktive brukere av de mange og varierte kulturtilbudene i Oslo. Mange av kollegene mine er veldig lette å engasjere når det kommer til kunst og kultur.

Kunst og faglig relevans
Hauknes mener at i tillegg til smittende engasjement, er det å påpeke den faglige relevansen ved DKS-besøkene en måte å engasjere lærerne.

I DKS Oslo har de ansatt en egen fagkonsulent som sammen med et team av pedagoger har sett på faglig relevans og læringsressurser knyttet til DKS-besøket. Hauknes er en av pedagogene som har jobbet med dette. Hun påpeker allikevel at faglige opplegg ikke må drukne kunstopplevelsen.

- Vi må ikke tvinge et fagrelatert opplegg på produksjonen, eller produksjonen inn i et faglig opplegg. Men i en travel skolehverdag, der mål og resultater tar mye plass, kan det være nyttig likevel å kunne knytte den enkelte produksjonen til spesifikke emner i ulike fag. Slik vil blant annet flere lærere kunne se nytten av å bruke tid i sine fag på å arbeide med og oppleve kultur. Selv opplever jeg at det er svært enkelt å bruke god tid på de produksjonene som tematisk eller på annet vis kan gjøres relevante i mine egne fag. En konsertopplevelse med spennende lysdesign kan kanskje også brukes i naturfag, der man likevel skal jobbe med lyd- og lysbølger. Det betyr ikke at konserten i seg selv skal handle om naturfaglige emner, men at opplevelsen trekkes inn i skolehverdagens helhet. Men kulturopplevelsen har en verdi i seg selv og er så mye mer enn det du lærer der og da. Den kan ha langtidseffekter i individet som vi ikke kan måle. 

Tid og autoritet
Hauknes mener en annen vesentlig faktor for å kunne gjøre en god jobb som kulturkontakt, er å få avsatt tid til å gjøre jobben.

- Du må ha en ledelse som gir tid til DKS i planleggingen før skolestart og viser oppmerksomhet til det valgfrie programmet som man kan søke på. En bevissthet rundt hvilke muligheter som ligger i DKS-programmet. Og så mener jeg ledelsen også må stille opp når vi har besøk og være tilstede sammen med elevene når vi har DKS-besøk.

Det er ikke gitt at man som kulturkontakt får satt av tid eller blir gitt den autoriteten som skal til for å gjøre en god jobb overfor lærerkollegiet. Hauknes forteller at hun er heldig, for hun har fått satt av tid til å gjøre jobben.

- Jeg har fått satt av tid, men bruker mer enn det som er satt av. Men likevel er det at det i det hele tatt er satt av tid en anerkjennelse av den jobben som må gjøres og at den er viktig. For eksempel får jeg vikar i timene mine når vi har skolekonserter, slik at jeg kan være med på konsertavviklingen, og tilgjengelig for elevarrangørene og utøverne.

Hauknes går tilbake til auditoriet på Kuben der hun møter andre kulturkontakter fra andre skoler i Oslo. Her får de rom for å dele både gode og mindre gode erfaringer rundt rollen som kulturkontakt. Felles for de aller fleste er at de har et engasjement for kunst og kulturens plass i skolen.



Ida Hauknes skal snakke om kulturkontaktrollen under konferansen
Elevmedvirkning 26 og 27. september i Bergen.

DKS Oslo har en veiviser på sine hjemmesider, med en oversikt over kulturkontaktens oppgaver.


Toppbilde: Ida Hauknes på DKS Oslo sitt Høstoppstart-arrangement
Foto: Cathrine Jakobsen

Bergtatt av kulturarv

Bergtatt av kulturarv

Nye fagansvarlige i Kulturtanken

Nye fagansvarlige i Kulturtanken