Råd fra samiske produsenter, del 2

Råd fra samiske produsenter, del 2

Duodji er et samlebegrep for samisk kunsthåndverk, og i 2018 ble Duodjiutstillingen Duodji Dreamers produsert på Riddu Riđđu-festivalen i Nord-Troms. Et lignende prosjekt vil også finne sted på festivalen i år.
Gjennom Duodji Dreamers fikk ti unge duodji-utøvere, eller duojárer, reflektere over hva den samiske kunsthåndverksformen kan si om et bærekraftig samfunn. Hver av utøverne tok utgangspunkt i et referanseverk fra samlingen på Samisk Kunstmagasin i Karasjok, og som inspirerte dem til å lage ny duodji. Både verket som var inspirasjonskilden og det nye verket var en del av utstillingen. Innen duodji er det flere retninger; skinn, tre, rot, bein og sølv. Denne bredden var synlig i utstillingen Duodji Dreamers.

Ellen Berit Dalbakk 01 by Carl-Johan Utsi.jpg

Ellen Berit Dalbakk (34), fra Skånland i Troms.
Produserte duodjiutstillingen Duodji Dreamers i 2018.
Tidligere produsent for Márkomeannu festivalen.

Foto: Carl-Johan Utsi

Ellen Berit Dalbakk vokste opp i Skånland i Troms. Hun har utdannelse innen media og kommunikasjon, fotografi og produsentutdanning fra Harstad, men også en toårig duodji-utdanning fra Samernas i Jokkmokk i Nord-Sverige.  

Dalbakk lærte ikke samisk hjemme. Det lærte hun først på skolen.

- Jeg fikk samisk som 2. språk i 2. klasse på barneskolen. Men det var egentlig først på Samernas i Jokkmokk at jeg begynte å snakke samisk daglig, fordi Duodji er knyttet veldig opp mot språket. Alle i min klasse på Samernas forsto samisk, så vi ba læreren undervise oss på samisk.

Som 16-åring var hun på festival for første gang, og det var på den aller første Márkomeannu-festivalen som ble holdt i 1999. Den gangen ante ikke Ellen Berit Dalbakk at hun en dag skulle være produsent for festivalen, og i løpet av de fem årene få sin aller største kunstopplevelse.

- Min største kunstopplevelse var i 2011 som produsent for Márkomeannu. I 2011 var det første gang vi hadde samer fra russisk side på programmet, og da følte vi at hele Sápmi var der. Det var en milepæl å nå. Det var sterkt at vi hadde kommet dit.


Når du programmerte Duodji Dreamers, hva la du vekt på da?

- Jeg la vekt på bærekraft og variasjoner innen dette temaet. Duodji-utøverne hadde ulike tilnærminger. I noen av kunstverkene handler det om økologisk bærekraft, i andre om sosial- eller politisk bærekraft. Kulturell bærekraft var viktig for alle utøverne. I tillegg var det viktig å speile de ulike retningene innen duodji, og at duojárene kom fra ulike områder i Sápmi; både fra norsk, svensk, finsk og russisk side.

 
Var det noe spesielt du prioriterte i utstillingen?

- Jeg var opptatt å ta med duodji laget av røtter siden det ikke er så mange unge som jobber med det. Det var også viktig for meg å få med utøvere fra det umesamiske området, at noen hadde bakgrunn fra reindrift og at noen kom fra Manndalen hvor Riddu Riđđu-festivalen arrangeres.

 

Hvilke strømninger er det i det samiske kunstfeltet for tiden?

- Akkurat nå er det mye politisk kunst. Det var også mye politisk kunst på 1980-tallet i forbindelse med Alta-saken og da Sametinget ble grunnlagt i 1989. Akkurat på 80-tallet var det mye sint samisk kunst, hard politisk kunst, og bra politisk kunst. Så var det noen tiår hvor det ikke var så mye politisk kunst, men i de siste fem årene har den politiske undertonen kommet tilbake. Maret Anne Sara, Anders Sunna og Sofia Jannok, og veldig mange flere.

 

Er det noen temaer du ser kunstnerne er særlig opptatt av?

-
Et tema de er opptatt av er knyttet til bruk av landområder og reindrift. Staten tar områder, skal bruke dem til andre ting, og som igjen gjør at samene ikke har mulighet til å leve som et folk. Et eksempel er Jovsset Ante Sara-saken (Pile o’ Sápmi). (Saken dreier seg om en reindriftsutøver har kjempet mot staten i tre rettssaker fordi staten krever at han reduserer reinflokken sin fra 350 til 75 dyr.)

Kan du si noe om hva duojárene er opptatt av?

- De er opptatt av det samme som andre samiske kunstnere. Det er mange duojárer som driver med politisk kunst, i alle fall to av dem som var med i Duodji Dreamers, Anniina Turunen sitt silkesjal og Merethe Kuhumen sin sekk har begge et sosialt-politisk budskap som dreier seg om å bryte normer.

“Mii leat ain dás. - We are still here”, Anniina Turunen 2018. Foto: Privat.  A silk shawl, an armour on our shoulders when wearing our gákti, the Sámi dress. It protects us, it tells about us. We are still here.  I’m a Sámi and working in the field of Sámi arts and crafts, duodji but also in the field of textile design and art. I’ve been working with woven textiles for over ten years now and the last few years I’ve been focusing on our own pieces of textiles, silk shawls, that are usually designed or at least manufactured somewhere else than in Sápmi. Sámi clothing and accessories tell about us to our people with symbolics but this silk shawl is a statement with Northern Sámi words.

“Mii leat ain dás. - We are still here”, Anniina Turunen 2018. Foto: Privat.

A silk shawl, an armour on our shoulders when wearing our gákti, the Sámi dress. It protects us, it tells about us. We are still here.

I’m a Sámi and working in the field of Sámi arts and crafts, duodji but also in the field of textile design and art. I’ve been working with woven textiles for over ten years now and the last few years I’ve been focusing on our own pieces of textiles, silk shawls, that are usually designed or at least manufactured somewhere else than in Sápmi. Sámi clothing and accessories tell about us to our people with symbolics but this silk shawl is a statement with Northern Sámi words.

Merethe Kuhmunens verk “Cinnifápmu” Foto: Magdalena Sandstôm

Merethe Kuhmunens verk “Cinnifápmu” Foto: Magdalena Sandstôm

 

Har du noen råd til forvaltere av Den kulturelle skolesekken som ønsker å finne samiske produksjoner?

- Jeg anbefaler dem å ta kontakt med de samiske miljøene i de ulike fylkene. Det varierer sikkert fra plass til plass, men fra det området jeg er fra, har du for eksempel Vardobáiki samisk senter og Markmeannu-festivalen som inngangsportaler til den samiske kunsten. I Kautokeino er det nok mange som kan gi råd om hvilke produksjoner som finnes. Ta kontakt med miljøene som har oversikt over hva som rører seg i det samiske samfunnet, slik som sameforeninger og språksentre. Til språksenterne er det ofte knyttet kulturstillinger, så der jobber det mennesker som er samer selv og som har kompetanse om det samiske samfunnet.

Manndalen, Troms: Senter for nordlige folk
Skånland, Troms: Várdobáiki samisk senter
Drag, Nordland: Árran
Røros, Trøndelag: Aajege
Snåsa, Trøndelag: Saemien sijte

Les også saken om Riddu Riđđu-produsenten, Alice Jektevik.

Kunst og kreativitet i fremtidens skole

Kunst og kreativitet i fremtidens skole

Call for papers!  Søker bidrag til konferanse.

Call for papers! Søker bidrag til konferanse.