Klimaengasjement som vits for NRK-program

Klimaengasjement som vits for NRK-program

Kronikk av Charlotte Blanche Myrvold, seniorrådgiver i Kulturtankens FoU-avdeling og redaktør for antologien «Kunstformidling. Fra verk til betrakter» (2019) og Lin Marie Holvik, direktør i Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge.


Foran Stortinget sist fredag møtte barn og unge en schizofren voksenkultur, som på den ene siden møter dem som politiske aktører, og på den andre siden reduserer dem til ren underholdning. Her er NRK avsender av to ulike tilnærminger; Supernytt som oppmuntrer barn til å ta sin egen stemme og samfunnsengasjement på alvor og Satiriks som bruker ufrivillige barn som statister.

Fredagens Satiriks-innslag foran Stortinget i forbindelse med Klimastreiken er et eksempel på voksne aktørers skjødesløse omgang med deltagende barn og unge. I stuntet tok en komiker barnas frivillige protest og omformet den til en ufrivillig statistopptreden. Kort sagt, barn og unge demonstrerte foran Stortinget fordi de ville påvirke klimapolitikken, men ender som instrumenter i Satiriks-redaksjonens realisering av egne mål.

Statistene foran Storinget
Til tross for at samfunnet stadig legger til rette for at barn og unge skal medvirke i politikkutforming, og i beslutningsprosesser som angår dem i skolen og i lokalsamfunnet, er Klimastreiken noe for seg selv. Den er organisert av barn og unge, for barn og unge. Med andre ord er den ikke et produkt av en velmenende invitasjon til å mene noe innenfor voksenstyrte rammer, men en form for sivilulydighet (skulking) på siden av systemene som voksne designer for å inkludere barn og unge. Generasjon prestasjon vil prestere på vår tids største utfordring. Sist fredag demonstrerte barn og unge i hele landet fordi de vil påvirke klimapolitikken, femten tusen av dem demonstrerte i Oslo, foran Stortinget.

Men her, foran Stortinget, inntreffer et uheldig sammenfall av to former for deltagelse. Gjennom et enkelt regi-grep blir de streikende statister i NRK-programmet Satiriks sin innspilling av en sketsj. Komiker Thomas Teige utgir seg ut for å være utviklingsminister Dag Inge Ulstein, og lover demonstrantene blant annet stans i oljeleting- og produksjon, samt en dobling av budsjettet til klimabistand – til, naturlig nok, stor jubel blant demonstrantene.

Stuntet approprierer den spontane emosjonelle reaksjon til barna og ungdommene. Streikernes deltagelse går på et øyeblikk fra frivillig til ufrivillig, fra samfunnsaktør til maktesløs publikummer. Klimastreikerne estetiseres i tråd med Satiriks-innslagets humorsjanger, og deres klimaengasjement blir gjort til en vits. Hendelsen er beklagelig, men kan brukes til å belyse voksne aktørers rolle når barn og unges deltagelse blir forsøkt inkludert i både politikken og i kulturfeltet.

Manipulert
Så kan man spørre hvorfor dette er problematisk, for i utgangspunktet tenker vi at alt, også klima, skal være gjenstand for humor. Og det er heller ikke i valg av tema at glippen skjer. Det er hvordan voksne forholder seg til barns deltagelse. Sketsjen ble mulig i kraft av barn og unges engasjement, altså med andre ord, deres håp, mot, frykt og vilje til endring. Når komikerne entrer scenen er det disse følelsene som de tar utgangspunkt i, manipulerer og tar eierskap til i sitt kunstneriske virke. Helt uten å ha etablert noen som helst publikumskontrakt som gjør det mulig for barna foran Stortinget å velge om de skal delta. Deres engasjement kanaliseres direkte inn i humorinnslaget.

Kunstteoretiker Claire Bishop har gått den deltagende kunsten etter sømmene. Hun påpeker faren for at kunstpraksiser som baserer seg på sosialt engasjert deltakere står i fare for å iscenesette deltagernes emosjoner og appropriere deres følelsesarbeid. Etter mitt syn er det dette som skjedde foran Stortinget når de unge klimastreikernes ufrivillig blir manipulert og brukt i en kunstnerisk kontekst som de selv ikke hadde kontroll over.

Klare premisser for deltagelse
Spørsmålet er hvordan vi unngår slike hendelser i fremtiden. Og det er nødvendig å ta denne debatten fordi vi lever i et samfunn der voksne til stadighet iscenesetter barn som deltagere.

Den nye stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur skal navigere i dette samme landskapet. Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å samle inn barn og unges stemmer slik at de får anledning til å medvirke i utforming av fremtidig kulturpolitikk som vedrører dem. Et av temaene som det skal samles innspill til er: Kunst og kultur som ytring, dannelse, deltagelse og medborgerskap.

Barns og ungdoms deltagelse er blitt et viktig kulturelt fenomen, enten det er i skolen, politikken eller på kulturfeltet. Gjennom innspill fra barn og unge i hele landet, håper vi at vi vil få bedre kunnskap om deres erfaring med ulike former for deltagelse.

Voksne som arbeider med barn og unge må ha kunnskap og respekt for målgruppen som de engasjerer og en forståelse for sin egen rolle. Ellers står de i fare, slik tilfelle var i Satiriks innslaget, for å tilegne seg barns engasjement og omforme det til ufrivillig emosjonelt arbeid i humorinnslagets tjeneste.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 2. april 2019

Fagfornyelsen og DKS

Fagfornyelsen og DKS

Kulturtankens årsrapport 2018

Kulturtankens årsrapport 2018