Forsket på litteraturformidling i DKS

Forsket på litteraturformidling i DKS

Gjennom Den kulturelle skolesekken får elever møte litteratur på ulike måter, som for eksempel forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller gjennom andre formidlingsformer. Men hvordan fungerer egentlig litteraturformidlingen?

Det har Norsk Barnebokinstitutt (NBI) forsket på, og resultatene er klare. Nå lanseres to bøker, den ene med tittelen “Litteraturformidling og kunstopplevelse – en studie av Den kulturelle skolesekken.”

«Denne boka er ikke bare nyttig og et godt stykke håndverk. Den er viktig (…) Og et sentralt bidrag til å forme fremtidens barnelitterære møter i DKS», skriver avdelingsdirektør i Kulturtankens FoU-avdeling, Ståle Stenslie blant annet, i bokas forord.

Vi har spurt Kristin Ørjasæter, direktør i NBI og en av forfatterne av boka, om å fortelle litt mer om bagrunn for studien og hva de har funnet ut.

Hva var utgangspunktet for at dere gikk i gang med denne studien?

- Norsk barnebokinstitutt underviser i litteraturformidling, men fant ikke mye relevant pensumlitteratur. Altså måtte vi utarbeide denne litteraturen selv. I 2015/2016 var det på kulturfeltet mye diskusjon om litteraturformidlingens svake posisjon i DKS, og en uro for hva som skulle komme til å skje med den, hvordan den skulle forvaltes under det som nå er blitt Kulturtanken, men som på det tidspunkt ikke var mer enn en uklar idé. Den uroen for endring i forvaltningen av DKS, mente vi fortjente å bli undersøkt, sier Ørjasæter.

Hun påpeker også at litteraturformidling lenge har hatt en kulturpolitisk prioritet, med mange små litteraturformidlingsorganisasjoner (Leser søker bok, Foreningen !Les, Norsk barnebokinstitutt, Bokhandlerforeningens leselystaksjoner) i tillegg til de store organisasjonene (bibliotek, barnehage, skole). Likevel er alle stadig bekymret for barns lesing, særlig gutters. Så da er det viktig å undersøke om litteraturformidling fører til mer lesing og skaper leselyst.

I studien har de tatt utgangspunkt i forståelsen av littertur som en form for kommunikajson og litterturformidling som en tilsvarende kommunikasjonsprosess. De har undersøkt hele prosessen, fra teksten var en idé i forfatterens hode, videre ble til tekst, og så et formidlingsopplegg i DKS.

Har du noen hovedfunn eller konklusjoner du ønsker å trekke frem?

- Alle organisasjoner/institusjoner (nevnt over) har sine måter å drive litteraturformidling på, knyttet opp mot tradisjoner som er utviklet gjennom lang tid og avhengig av formål og lokalisering. Begge deler er underkommunisert.

- Det er tradisjoner for bokformidling, men ikke for digital litteraturformidling.

- Litteraturformidling fører til interesse for litteratur, men det er ikke alltid det samme som å skape lesere.

- DKS har en utfordring med at den lokale forvaltningen mange steder i landet har for små ressurser.

- DKS er et møte mellom kunst og skole. De har ulike forståelser av hverandres roller i dette møtet.

- Det er, i alle ledd, behov for en tydeligere bevissthet om hvordan litteratur fungerer som kommunikasjonssystem. Spør: til hvem, hvorfor, hva, hvordan, hvor og av hvem, forteller Ørjasæter.


Hva håper du en studie som dette vil kunne føre med seg, og hvordan kan vi bruke det videre?

Ørjasæter håper en konsekvens av studien er at de som arbeider med DKS på fylkes- og kommunalt nivå får tilstrekkelige ressurser til både å administrere og produsere og opparbeide god kontakt med skolene og utøverne.

Videre at alle som driver med litteraturformidling opparbeider seg et bevisst forhold til hvordan litteratur kan formidles/blir formidlet gjennom digitale kanaler og at det utarbeides særskilte/atskilte strategier for å skape interesse for litteratur og for leselyst

- Jeg håper at alle som driver med litteraturformidling, som utøvere eller arrangører eller mottakere av litteraturformidlingsprogram, har et bevisst forhold til hvorfor formidlingen skal foregå, hva som er målet, hvem den er rettet mot, hvordan den legges opp slik at målet i best mulig grad blir nådd under de gitte omstendigheter. Altså analyse og bevissthet om: Til hvem, hvorfor, hva, hvordan, hvor, av hvem, avslutter Ørjasæter.

9788202584689.jpg


Hva:
Forfatterne av denne boka har undersøkt hvordan litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken formes og fungerer, sett fra de ulike perspektivene til de som er involvert; forfattere og formidlere som skaper litterære produksjoner, kulturaktører i fylker, kommuner og på skoler som legger til rette og elever, lærere og andre på skolene som tar imot produksjonene.

Hvem er boka for?
Boka er nyttig for alle som er opptatt av hvordan en barne- og ungdomslitterær tekst blir til og formidles til barn og unge. Den er særlig viktig for forfattere og illustratører av barne- og ungdomslitteratur, de som arbeider med litteraturformidling i og utenfor Den kulturelle skolesekken, samt studenter og forskere innen lærerutdanningene, bibliotekutdanning, litteraturvitenskap og litteraturformidling, medievitenskap og kulturstudier.

Forskningsprosjektet
Dette utgjør avslutningen på Norsk barnebokinstitutts forskningsprosjekt
Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser.

I den forbindelse lanseres nå to bøker fra prosjektet:
Litteraturformidling og kunstopplevelse – en studie av Den kulturelle skolesekken
Litteraturformidlingens arenaer og praksiser

Seminar med forskningsfunn og boklansering:
Tirsdag 28. mai kl. 10.00-15.00.i Nasjonalbibliotekets auditorium

Workshop
9. og 10. september blir det workshop i litterturformidling hos KUlturtanken, med Anne Skaret, Hilde Hagerup, Kristin Ørjasæter. Mer informasjon kommer.

Fikk råd fra barna på Miniøya

Fikk råd fra barna på Miniøya

Edvard Munch til Den kulturelle skolesekken

Edvard Munch til Den kulturelle skolesekken