Høringssvar på nytt læreplanverk

Høringssvar på nytt læreplanverk

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge har tidligere gitt innspill til læreplanene.
Vi bygger videre på vårt innspill i dette høringssvaret. I høringssvaret har vi konsentrert oss om læreplanene i samfunnsfag/samfunnskunnskap, norsk, musikk og kunst & håndverk. Her følger først en mer generell sammenfatning av våre høringssvar før vi gjengir hovedpoengene i høringssvarene til de enkelte læreplanene.

Her kan du selv gi svar på høringen om nye læreplaner (frist 18. juni)
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/horing-nye-lareplaner/


GENERELL SAMMENFATNING AV HØRINGSSVARENE

DKS-ordningen er forankret i Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet og gir alle elever i norsk skole møter med profesjonell kunst og kultur. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en arena for læring, for dannelse og for selverkjennelse gjennom kunst- og kulturopplevelser, og gjennom ordningen skal elevene få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag. I Stortingsmeldingen Ein skulesekk for framtida (2007-2008) adresseres forholdet mellom DKS og læreplanverket: «Innhaldet i kunst- og kulturtilboda i Den kulturelle skulesekken skal medverke til å realisere skulen sine mål slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i dei ulike læreplanane.» (Meld. St. 8 2007-2008, s. 23). Kulturtankens tilskuddsbrev for 2018-19 til tilskuddsmottakerne i DKS vektlegger samspill med læreplanverket under punkt 1 Mål og prinsipper for Den kulturelle skolesekken: «I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor» (Den kulturelle skolesekken – fordeling av spillemidler for skoleåret 2018–2019). Fagfornyelsen legger nye premisser for hvordan DKS skal samspille med læreplanen.

I våre innspill til de nye læreplanene etterspør vi et bedre samsvar med overordnet del av læreplanen og et større fokus på opplevelse av, kunnskap om og refleksjon over kunst- og kulturuttrykk, ivaretakelse av møter med profesjonelle kunstnere og kulturformidlere samt en praktisk og estetisk tilnærming til læring, og vektlegging av de tre tverrfaglige temaene i alle fag.

Opplevelse og refleksjon over kunst- og kulturuttrykk

I overordnet del av læreplanen fremheves kunst og kultur som en viktig del av skolens verdigrunnlag: «Kunst- og kulturuttrykk har også betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen» (Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen 2017, s. 8). Her markeres opplevelsens betydning tydelig. Samtidig stadfester det samme dokumentet at danning skjer gjennom å få kunnskap og innsikt i kunst og kultur. Med andre ord fremsettes både kunnskap og innsikt, og opplevelsen av kunst og kultur som sentrale i den enkeltes utvikling og dannelsesprosess. Elevene skal møte kunst og kultur i skolen i alle fag, og dette må gjenspeiles i de enkelte fagenes verdigrunnlag. I de estetiske fagene må dette også reflekteres i kjerneelementene.

De nye læreplanene må ivareta den refleksive og opplevelsesbaserte dimensjonen i skapende virksomhet, og anerkjenne kunst- og kulturuttrykkenes samfunnsrelevans. Dessverre ser vi en tendens til at dette ikke forankres i de enkelte læreplanene for fag. Kulturelle opplevelsers egenverdi, og deres betydning for den enkeltes danningsprosess er eksempelvis ikke skrevet inn i læreplanen i samfunnsfag. Det er en betydelig svakhet fordi kunst- og kulturopplevelser gir grunnlag for å forstå kulturelt mangfold og medvirke i en demokratisk ytringskultur. Innen samfunnsfagene er det verdifullt å fokusere på menneskets levde og nåtidige liv ved å sette det i en opplevelseskontekst.

Kunst- og håndverksfagets verdigrunnlag unnlater å nevne kunst som kilde til refleksjon, mens bilder, gjenstander og arkitektur inkluderes. Kunst representerer ytringer som utfordrer og utvider etablerte tankesett på en særegen måte, og dette bør reflekteres eksplisitt som del av fagets verdigrunnlag. Møter med og refleksjon over ulike kunst- og kulturuttrykk må forankres på alle nivåer i læreplanen. Spesielt viktig er det at det innlemmes i kjerneelementene for faget. Å reflektere over kunst- og kulturuttrykk må også forankres i kompetansemålene for alle trinn og på den måten sikre en god progresjon av de grunnleggende ferdighetene å lese og uttrykke seg muntlig. Dette grepet vil ivareta at elevene i løpet av skolegangen blir trent i å tolke, forstå, vurdere og reflektere kritisk.

I norskfaget er opplevelse, utforsking og refleksjon over skjønnlitteratur, sakprosa og sammensatte tekster ivaretatt under kjerneelementet Tekst i kontekst og i fagets verdigrunnlag, der elevene skal få litterære opplevelser og få muligheter til å uttrykke seg skapende og kreativt. Vi ønsker likevel å presisere viktigheten av at opplevelse, bearbeiding av tekstopplevelser og refleksjon over skjønnlitteratur og sammensatte tekster tydeliggjøres under lesing som grunnleggende ferdighet og ivaretas i kompetansemål under hvert enkelt trinn, både for å ivareta den estetiske dimensjonen gjennom hele utdanningsløpet, og for å sikre sammenhengen mellom opplevelse, tolkning, kritisk refleksjon og eget skapende arbeid.

Læreplanen i musikk lykkes i stor grad med å ivareta kunstneriske og estetiske opplevelsers potensiale, både i fagets kjerneelementer og i fagets verdigrunnlag. Her vektlegges musikkens estetiske dimensjon og selverkjennelse gjennom kunstopplevelser. Å oppleve musikk åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige og velkjente til de eksistensielle møtene med ukjent musikk og profesjonelle musikere.

Profesjonelle utøvere

I perspektiv av de ulike fagenes relevans for samfunns- og arbeidslivet, er det viktig at elevene møter profesjonelle utøvere i alle fag i skolen, og spesielt i de estetiske og kulturelle fagene kunst og håndverk, musikk, samfunnsfag og norsk, og blir introdusert for ulike kulturelle uttrykk fordi det inngår i en demokratisk ytringskultur. Elevene må også få erfaring med og mulighet til å utvikle eierskap til kunst- og kulturinstitusjoner. Uten en tydelig forankring i fagenes verdigrunnlag, vil mulighetene for å utvikle eierskap, tilhørighet og deltagelse til kulturlivet blir vilkårlig og ujevnt fordelt. Det er en svakhet på strukturnivå at profesjonell kunst- og kulturformidling ikke er integrert i ny læreplan, samtidig som det er vedtatt gjennom DKS-ordningen at alle elever i norsk skole skal møte profesjonelle kunstnere og kulturformidlere på skolen (Meld. St. 8 2007-2008).

Sammen med skolen kan DKS bidra til at elevene får opplevelser og kunnskap, skape rom for undring og refleksjon gjennom kunst- og kulturmøter og støtte opp under realiseringen av målene i overordnet del av læreplanverket. Læreplanene skal gi elevene en realistisk forståelse av hva en videre utdanning og arbeidsmuligheter i fagene innebærer, og forberede dem på hva som kreves for å oppnå dette. En åpen skole og undervisning som inkluderer møter med profesjonelle kunstnere og kulturformidlere i skolen og i deres praksisfelt er en god måte å oppnå dette på. Det bør poengteres at kunst- og kulturopplevelser med profesjonelle utøvere beriker skolehverdagen, og er et tillegg til tradisjonelle læringsmetoder og -strategier.

Praktisk og estetisk tilnærming til læring

Overordnet del av læreplanverket vektlegger en praktisk og estetisk tilnærming til det å lære: «Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. […] Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål» (Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen 2017, s. 7-8). Videre fremheves nettopp evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere som viktig for dybdelæring. Estetiske læringsprosesser er også vektlagt i rammeplan for lærerutdanning: «Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene.» (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 2016, s. 10).

Skapende virksomhet og skapende og estetiske læringsprosesser skal ivaretas i alle fag. Det er derfor en betydelig svakhet at drama nå er tatt ut av læreplanen i norsk. I kompetansemålene er «rollespill», «dramaaktiviteter» og «opptre i roller» konsekvent erstattet med «kreative aktiviteter». Kreative aktiviteter kan inkludere dramaaktiviteter, men må ikke, noe som kan resultere i store forskjeller for elevene. Drama har lang tradisjon for å være en del av norskfaget, og sammenhengen mellom opplevelse, forståelse og praktisk utøvelse av drama som estetisk uttrykk bør ivaretas i faget. Rollespill, dramaaktiviteter og opptre i roller har dessuten stor verdi for oppøving i demokratisk deltakelse, på samme måte som lek, tegning, samtale og skriving, og bør beholdes.

Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som inngår i alle fag. Vi mener at de kreative mulighetene som ligger i bruk av digital teknologi og digitale verktøy i undervisningen er ivaretatt på fagenes premisser i musikk, norsk og kunst og håndverk. Både samfunnsfag og samfunnskunnskap har fått et spesielt ansvar for digitale ferdigheter, og det er positivt at disse ferdighetene nettopp er lagt til samfunnsfag. Videre er det positivt at det er tenkt en progresjon i hva ferdighetene går ut på. Likevel fremstår denne grunnleggende ferdigheten som instrumentell i læreplanene, noe som er en svakhet. Elevene skal lære å benytte og håndtere, samt reflektere over konsekvenser av ny teknologi og digitalitet. Læreplanene skriver lite om innovasjon, utvikling og fremadrettet utprøving av digitale verktøy. For et fagområde som har fått et spesielt ansvar, fremstår ikke samfunnsfaget som godt nok innholdsmessig til at elevene innarbeider nok kompetanse, ei heller spores det til nok nysgjerrighet for å se muligheter i et framtidig arbeidsliv. Det er en svakhet at elevene ikke skal forske mer på hvordan ny teknologi kan være en opplevelse i seg selv, og hvordan de kan bidra til innovasjon på feltet.

For å oppnå kunnskap og kompetanse som varer over tid, er det viktig for elevene å se og forstå sammenhenger og hvordan enkeltdeler av det de lærer i et fag, utgjør en helhet. I Stortingsmelding 28 poengteres det at: «Dybdelæring dreier seg både om kvaliteten på læringsprosessen og om elevenes læringsutbytte.» (Meld. St. 28 2015-2016, s. 33). Selv om læreplanen ønsker en praktisk opplæring, vil målsettingen ikke kunne nås uten at det stilles til rådighet tilstrekkelige mengder kompetente lærere og læremidler. Aktiv deltakelse gir ikke automatisk dybdelæring. Læringsarbeidet må også ledes metodisk av kompetente lærere med faglig dybde.

Tverrfaglige temaer
I overordnet del av læreplanen står det: «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» (Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen 2017, s. 13). I de nye læreplanene for fag er antall tverrfaglige temaer redusert, noe vi er kritiske til. Dette reduserer mulighetene for tverrfaglige samarbeid, dybdelæring, sammenheng i læreplanverket og fagenes samfunnsrelevans.

Det er av betydning at fag det er naturlig å samarbeide med, har de samme tverrfaglige temaene. Det gjelder eksempelvis de estetiske fagene norsk, kunst & håndverk og musikk. Disse fagenes relevans er alle definert som sentrale fag for kulturforståelse, identitetsutvikling og skaperkraft. Mens alle de tre tverrfaglige temaene er beholdt i kunst & håndverk og samfunnsfag, som også er et kulturfag, er bærekraftig utvikling tatt av norskfaget, og i musikk er både bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap fjernet som tverrfaglige temaer. Det stiller vi oss uforstående til. Gjennom norskfagets tekster kan elevene bevisstgjøres hvordan syn på natur, miljø og økologi formes, og gjennom kritisk tenkning bidra til at elevene utvikler kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst.

Musikk og sammensatte kunst- og kulturuttrykk der musikk er et av flere elementer, gjenspeiler stadig oftere aktuelle problemstillinger i samfunnet. Gjennom sangtekster og sammensatte uttrykk kan elevene reflektere over spørsmål om natur, klima og miljø, som bidrar til at elevene utvikler kompetanse til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Musikk utgjør en stor del av svært mange elevers livsverden. Gjennom arbeid med musikk og møter med skapende og utøvende musikere kan elevene oppleve seg som medborgere i et globalt interessefellesskap, og utvikle evne til å forstå og påvirke det samfunnet de lever i.

Sammenhengene på tvers av fagene må ivaretas i det nye læreplanverket. Det gjelder både de estetiske fagene i skolen, men også de andre fagene. Ifølge Stortingsmelding 28 inneholder bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema de tre dimensjonene: sosiale, miljømessige og økonomiske forhold (Meld. St. 28 2015-2016, s. 39). Det virker derfor lite gjennomtenkt at bærekraftig utvikling er tatt ut i faget matematikk, mens det beholdes i faget naturfag.

Vi mener at de tverrfaglige temaene må ivaretas i alle fag for å sikre fagenes samfunnsrelevans og skape sammenheng i læreplanverket. DKS som arena for læring, dannelse og selverkjennelse er særlig egnet for tverrfaglig tenkning og prosjekter. Kunst og kultur gjenspeiler virkeligheten, tar opp samfunnsaktuelle temaer og kan bidra til denne typen tverrfaglige samarbeid. Kulturtankens tilskuddsbrev for 2018-19 til tilskuddsmottakerne i DKS sier i punkt 2 Andre mål og føringer at «Demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling er definert som tverrfaglige temaer som skal utvikles gjennom fagfornyelsen. Det er ønskelig at det i arbeidet med å lage et innhold i Den kulturelle skolesekken i 2019 reflekteres over disse temaene som er beskrevet i overordnet del av læreplanverket» (Den kulturelle skolesekken – fordeling av spillemidler for skoleåret 2018–2019). Brevet sondrer ikke mellom ulike uttrykksformer og fag, underforstått at alle tverrfaglige tema gjelder for alle uttrykksformer og fag. Brevet er godkjent av Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

De nye læreplanene må anerkjenne kunst- og kulturuttrykkenes samfunnsrelevans, og ivareta den refleksive og opplevelsesbaserte dimensjonen i skapende virksomhet. DKS er et demokratisk virkemiddel for å realisere både opplæringslovens og overordnet del av læreplanens mål om å bidra til den enkeltes personlige utvikling og dannelsesprosesser gjennom møte med kunst og kultur. Om det ikke forankres i læreplanene for fag og mulighetene for tverrfaglig samarbeid på tvers av fagene ivaretas, blir kunst- og kulturopplevelsenes plass i skolen sårbar og det demokratiske prosjektet som både skolen og DKS representerer svekkes.

SAMMENFATNING AV HØRINGSSVARENE TIL DE ENKELTE LÆREPLANENE:

Her er en kort sammenfatning av hva Kulturtanken har spilt inn på læreplanene i samfunnsfag/samfunnskunnskap, norsk, musikk og kunst og håndverk.

Læreplanene i samfunnsfag/samfunnskunnskap:

  • Det er positivt at alle de tre tverrfaglige temaene er ivaretatt og har fått stor oppmerksomhet i begge læreplanene, både i samfunnsfag og i samfunnskunnskap. Temaene er svært relevante for hele bredden av samfunnsfaget, og det speiles i kjerneelementer og kompetansemål.

  • Kunst- og kulturopplevelser med egen verdi, er ikke ivaretatt i læreplanene, og det er en stor svakhet. Det må skrives inn at kunst- og kulturopplevelser med profesjonelle utøvere beriker skolehverdagen, og er et tillegg til tradisjonelle læringsmetoder og -strategier.

  • Det er positivt at digitale ferdigheter er lagt til samfunnsfag og samfunnskunnskap. Videre er det positivt at det er tenkt en progresjon i hva ferdighetene går ut på. Likevel fremstår denne grunnleggende ferdigheten som instrumentell i læreplanene, noe som er en svakhet. Elevene skal lære å benytte og håndtere, samt reflektere over konsekvenser av ny teknologi og digitalitet. Læreplanene skriver lite om innovasjon, utvikling og fremadrettet utprøving av digitale verktøy. For et fagområde som har fått et spesielt ansvar, fremstår ikke samfunnsfaget som godt nok innholdsmessig til at elevene innarbeider nok kompetanse, ei heller spores det til nok nysgjerrighet for å se muligheter i et framtidig arbeidsliv.

  • Det er positivt at samiske forhold blir skrevet inn i læreplanene, men det er en svakhet at en ikke vektlegger kulturelle og fremtidige forhold i større grad. Videre bør nasjonale og nyere minoriteter skrives inn i større grad, fra grunnskole til VGS.

Les hele høringssvaret her:
Læreplan i samfunnsfag / Læreplan i samfunnskunnskap


Læreplan i norsk:

  • I nytt læreplanutkast er dramafaget og dramaaktiviteter fjernet fra norskfaget og erstattet med kreative aktiviteter. Kreative aktiviteter kan inkludere dramaaktiviteter, men må ikke, noe som vil resultere i store forskjeller for elevene. Drama har lang tradisjon for å være en del av norskfaget, og sammenhengen mellom opplevelse, forståelse og praktisk utøvelse av drama som estetisk uttrykk bør ivaretas i faget.

  • Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema bør beholdes. Gjennom norskfagets tekster kan elevene bevisstgjøres hvordan syn på natur, miljø og økologi formes, og gjennom kritisk tenkning bidra til at elevene utvikler kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst.

  • Opplevelse og bearbeiding av litterære/estetiske uttrykk bør forankres gjennomgående i læreplanen. Det er ivaretatt i kjerneelementet Tekst i kontekst og under verdier og prinsipper, men bør tydeliggjøres under hvert enkelt trinn, både for å sikre den estetiske dimensjonen i faget samt tydeliggjøre sammenhengen mellom opplevelse, tolkning, kritisk refleksjon og eget skapende arbeid.

  • Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep, og det er sentralt at elevene får tilgang til et bredt spekter av kulturelle og estetiske uttrykk i faget. I perspektiv av fagets relevans for samfunns- og arbeidsliv er det viktig at elevene får erfaring med og mulighet til å utvikle eierskap til kulturinstitusjoner.

    Les hele høringssvaret her:
    Læreplan i norsk


Læreplan i musikk:

  • Kulturtanken henviser til og støtter en bred argumentasjon fra fagmiljøene om å ta inn igjen de utelatte tverrfaglige temaene Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap med tilhørende tekster i faget musikk.

  • Å oppleve musikk åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige og velkjente til de eksistensielle møtene med ukjent musikk og profesjonelle musikere.

  • Aktiv deltakelse gir ikke automatisk dybdelæring. Læringsarbeidet må også ledes metodisk av kompetente lærere med faglig dybde.

  • Læreplanen skal gi elevene en realistisk forståelse av hva en videre utdanning og arbeidsmuligheter i faget innebærer, og forberede dem på hva som kreves for å oppnå dette. En åpen skole og undervisning som inkluderer møter med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere i skolen og i deres praksisfelt er en god måte å oppnå dette på.

  • Selv om læreplanen ønsker en praktisk opplæring vil målsettingen ikke kunne nås uten at det stilles til rådighet tilstrekkelige mengder kompetente lærere og læremidler.

    Les hele høringssvaret her:
    Læreplan i musikk


Læreplan i kunst- og håndverk:

  • I perspektiv av fagenes relevans for samfunns- og arbeidslivet, er det viktig at elevene møter profesjonelle utøvere i fagene kunst, arkitektur og design. Elevene må også få erfaring med og mulighet til å utvikle eierskap til kulturinstitusjoner. Deltagelse i kulturlivet kan motvirke utenforskap og bør synliggjøres som en av måtene faget er relevant for samfunns- og arbeidsliv. Uten en bedre forankring i læreplanen, vil mulighetene for å utvikle eierskap, tilhørighet og deltagelse til kulturlivet blir vilkårlig og ujevnt fordelt.

  • Kulturelle opplevelsers egenverdi, og deres betydning for den enkeltes danningsprosess er ikke skrevet inn i læreplanen. Det er en betydelig svakhet fordi kunst- og kulturopplevelser gir grunnlag for å reflektere over og forstå kulturelle sammenhenger, det er et viktig utgangspunkt for eget skapende arbeid og egen personlig utvikling.

  • Møter med og refleksjon over ulike kunst- og kulturuttrykk må forankres på alle nivåer i læreplanen. Spesielt viktig er det at det innlemmes i kjerneelementene for faget.

  • Å reflektere over kunst- og kulturuttrykk må også forankres i kompetansemålene for alle trinn og på den måte sikre en god progresjon av de grunnleggende ferdighetene å lese og uttrykke seg muntlig. Dette grepet vil ivareta at elevene i løpet av skolegangen blir trent i å tolke, forstå og vurdere (grunnleggende ferdighet: å lese) og reflektere kritisk (grunnleggende ferdighet: å uttrykke seg muntlig).

    Les hele høringsvaret her
    Læreplan i Kunst og håndverk

Hva skjer?

Hva skjer?

Nyhetsbrev Musikk mai 2019

Nyhetsbrev Musikk mai 2019