Forskning og utvikling i Kulturtanken: Kan teknologi være en døråpner inn til litteratur i DKS?

Forskning og utvikling i Kulturtanken: Kan teknologi være en døråpner inn til litteratur i DKS?

Ambisjonene var store for pilotprosjektet «Den store bokjakten».  Ville toppmoderne, interaktiv teknologi gi elever en ny inngangsport til litteratur? Underveis fikk Kulturtanken mange vekkere og masse nyttig lærdom.

Kulturtanken skal bidra til å finne nye måter å formidle og distribuere kunst og kultur til barn og unge. Så det å ta sjanser på prosjekter med stor fallhøyde, er viktig.

Pilotprosjektet «Den store bokjakten» skulle undersøke om interaktiv teknologi kan åpne døra til leseglede. Ambisjonene var store og entusiasmen likeså hos samarbeidspartnerne Kulturtanken og Foreningen !les da prosjektet ble igangsatt våren 2018. Ønsket var både å formidle litteratur på en ny måte og å finne en ny løsning på digital distribusjon.

Prosjektet søkte å skape en interaktiv litteratur opplevelse der elevene gjennom å bevege seg rundt i sin egen skole, samtidig beveget seg gjennom litterære univers. For å nå dette målet ble ulike teknologier testet og undersøkt.

Eivind Volder Rutle og Christian Lyder Marstrander jobber med multimedia-produksjoner og hadde den opprinnelige ideen til «Den store bokjakten». De hadde samarbeidet med Foreningen !les før, og foreslo konseptet for dem. Da samarbeidsavtalen med Kulturtanken var på plass, ba foreningen de to om å lage rammefortellingen, som er den røde tråden i hele konseptet.

Én side kan være nok for å bli hekta

Utgangspunktet for rammehistorien var bøkene i foreningens årlige leselyst-aksjon tXt, hvor utgangspunktet er en pocketbok med utdrag fra 12-15 aktuelle bøker som deles ut gratis til alle elever. I 2018 deltok 125.000 elever. Antologien hadde tittelen «Opprør», med underkategorier som grøss, krim og overvåkning, som egnet seg godt til å skape en spennende fortelling hvor elevene må løse et mysterium.

- «Den store bokjakten» skal pirre til leselyst og bidra til at elever blir så nysgjerrige på én eller flere av bøkene at de får lyst til å lese mer. Det kan holde med én side som treffer blink for at en elev blir hekta og får leselyst, sier Eivind Volder Rutle entusiastisk.

Rammehistorien for “Den store bokjakten” er følgende: Fire elever har forsvunnet fra skolen. Alle ble sist sett da de lånte en bok på biblioteket.

Elevene trenger hodetelefoner og mobil eller nettbrett for å gjennomføre. De skanner et bilde med appen, og dermed starter jakten. En karakter tett på øret gir dem oppgaver og guider dem gjennom skolebygget. På veien møter de en rekke karakterer, både fra rammehistorien og selve bøkene. De må løse oppgaver og ta valg underveis, noe som gjør at elevene får forskjellige opplevelser og fortellinger. Elevene ender opp i klasserommet, hvor de i fellesskap må bruke informasjonen de har fått underveis til å løse gåten.

Her er to lydklipp så du får et inntrykk av hva elevene hørte:

Høye ambisjoner og ditto lavt budsjett

Tanken var at elevene skulle gå rundt i skolebygget og få ulikt innhold avhengig av hvor de befant seg, eller hvordan de beveget kroppen. Men én ting er å drømme stort, noe annet er å måtte forholde seg til virkeligheten. GPS-teknologien fungerte ikke innendørs, og Bluetooth-teknologien ble for lite presis.

- Ambisjonene var høye og budsjettet ditto lavt til å få en fungerende prototype på kort tid. Per i dag er det teknologiske ikke godt nok utviklet, oppsummerer Ståle Stenslie, avdelingsdirektør for «Forskning og utvikling» i Kulturtanken.

Dermed endte piloten opp med å bruke en eksisterende app «Look & Listen» som hadde innebygd visuell skanning, samt at rammefortellingen ble tatt opp med binauralt lydopptak, som gir en rikere romopplevelse. Mikrofonene er plassert der ørene til lytteren er, noe som gir en bitteliten forsinkelse til det andre øret og som medfører at du skjønner hvor lyden kommer fra. Resultatet er at lytteren opplever det som at fortellerstemmen er «inni» hodet – eller til og med rett bak deg, hviskende for eksempel i det høyre øret ditt.

Hva syntes elevene?

Piloten ble testet i mars 2019 på Munkerud skole i Oslo. Elevene i to 7.klasser fikk hver sin hodetelefon og en iPad. De måtte finne fysiske bøker gjemt rundt i skolebygget, og hver bok hadde to ulike foto. Eleven måtte velge ett av dem, skanne det med appen og så startet automatisk neste del av historien. Hver bok ga også et hint om løsningen på mysteriet.

Selve skolebygget ble en del av opplevelsen, og eleven en medskaper i å oppdage bøkene. Det var lesing i bevegelse, såkalt performativ lesing.

Selv om den tekniske løsningen var mye enklere enn planlagt, så var elevenes svært positive til konseptet. Her er et utvalg tilbakemeldinger:

«Jeg pleier ikke like å lese, men dette var supergøy.»
«Det blir enklere å få med seg istedenfor å sitte og lese for seg selv.»
«Jeg opplevde at skolen ble større og mer ukjent.»
«Det hørtes liksom ut som om den personen som pratet gikk rundt med meg på en måte.»

Mindre forventninger på skolen?

Sølve Huse-Amundsen var Kulturtankens rådgiver på det tekniske:

- ­På et tidspunkt tenkte jeg at vi oppnådde lite av det vi hadde ambisjoner om, rent teknisk. Men da vi var på skolen, så vi at selv om løsningen ble ganske enkel og lite interaktiv, så virket det som om det var nok for elevene for å få en helt annen type formidling og opplevelse av litteratur. Det var skikkelig gøy å se!

I forkant hadde Huse-Amundsen en antakelse om at elever krever noe som er like teknologisk avansert som det de møter, og er den del av, på hjemmebane.

- Men da jeg så hvor vellykket piloten var i skolesettingen, endret jeg litt mening. Jeg fikk inntrykk av at det handler om settingen elevene befant seg i. På skolen er de kanskje mest vant til å få lest opp et kapittel eller lignende? Så det å få lov til å løpe rundt, finne bøker og bruke øretelefoner, skapte nye innganger til bøkene.

Teknologi skaper gode prosesser

Anne Grete Arntzen, avdelingsleder ved Munkerud skole og skolens kontaktperson i prosjektet, er selverklært teknolog-optimist. Hun var godt fornøyd med piloten.

- Teknologi bidrar til å skape nysgjerrige barn, og får elever til å stå lenger i prosesser. Jeg tror teknologi kan hjelpe til med det å våge å gjøre feil, gjøre om igjen og rette opp. Med teknologi jobber elevene på en annen måte, prosessen er i sentrum, ikke nødvendigvis resultatet. Jeg tror dette er fremtiden. Men jeg er veldig, veldig opptatt av at det ikke skal være det eneste barna skal holde på med, understreker Arntzen.

Hun bemerker at «podkast-formatet» gjorde at alle elever stilte likt, uansett leseferdighet.

- Dessuten ga det trening i å lytte, som er det elevene gjør minst på egen hånd. De leser, skriver og lager selv. Men det å lytte kan være utfordrende for mange. Det er også en egenskap som skal testes og øves.

Foreningen !les om samarbeidet med Kulturtanken

Vibeke Røgler, nestleder i Foreningen !les, er raus med rosen til Kulturtankens ansatte som deltok i piloten.

- Det var et utrolig godt team med masse entusiasme og kompetanse.

Det mest utfordrende fra hennes ståsted har vært Kulturtankens krav om at prosjektet skal fungere som en DKS-produksjon.

- Vi er en nasjonal aktør som er til for hele landet, ikke for utvalgte fylker.

Foreningen ønsker å gå videre med piloten og har søkt Kulturrådet om støtte.

- «Den store bokjakten» var en suksess. Det var helt magisk å se elevene gå rundt i skolebygget og lese bøker! De ga tilbakemeldinger om at dette var spennende og nytt og en annen måte å formidle litteratur på. Det var virkelig elevmedvirkning!

Kulturtanken fortsetter å satse på digitale prosjekter

Ifølge Kristin Stoltz Thomassen, Kulturtankens prosjektleder, har «Den store bokjakten» gitt mye nyttig læring til fremtidige samarbeid og piloter:

- I slike samarbeid har alle sine føringer, bindinger og ønsker. Og ulike suksess-kriterier. Å avklare forventinger om samarbeidet tidlig – fra begge sider – er god lærdom for oss i Kulturtanken.

 Avdelingsdirektør Ståle Stenslie poengterer at pilotprosjektet åpnet opp for nye, digitale bokprosjekter og nye måter å formidle litteratur på, som Kulturtanken skal fortsette å jobbe med. Slik sett var piloten vellykket, selv om den ikke ble realisert i formen som var opprinnelig tenkt.

- «Den store bokjakten» er en god begynnelse og vi håper å få flere slike søknader. Dette har fantastisk potensiale, som vi håper, tror og mener at vi kan realisere på sikt.

Oppsummering

Hva Kulturtanken har lært av pilotprosjektet:

  • Samarbeidsprosjekter om digitale fortellingsmodeller krever stor grad av tverrfaglighet. Det krever gode samarbeid og godt samspill mellom ulike kompetanser.

  • Ambisjonsnivået kan være større enn mulighetsrommet i tilgjengelig teknologi innenfor en gitt kostnadsramme.

  • Å utvikle teknologi selv er svært dyrt.

  • Det kan være lurt å senke tekniske ambisjonene og heller velge noen få løsninger som gir mye.

  • Å skrelle vekk teknologi behøver ikke bety at elevene ikke verdsetter en produksjon. Det kan dessuten gjøre det lettere å skalere en pilot.

Hva fungerte:

  • Samarbeidet mellom Kulturtanken, Foreningen les og de to frilanserne var godt.

  • Elevene var entusiastiske og opplevde dette som spennende.

  •   Formatet har stort potensiale i litteraturformidling. Å lage noe tilsvarende er fullt mulig. Det krever godt innhold, en tredjeparts-løsning (som ofte innebærer å kjøpe en lisens) og god digital-infrastruktur på skolene.

Hva var utfordringene:

  • Visjoner og ambisjoner måtte nedskaleres grunnet teknologiske-, tidsmessige- og budsjettmessige begrensninger.

  • Appen fungerte kun på iOS. Det ble løst ved at finne en testskole som brukte iPad i undervisningen.

Fakta

«Den store bokjakten» er et pilotprosjekt under Kulturtankens FonNT-prosjekt (Formidlingsmodeller og ny teknologi). Vi samarbeider med aktører i DKS for å undersøke hvordan ulike teknologier virker inn på barn og unges møter med kunst og kultur.

Følgende deltok i pilotprosjektet:

Fra Kulturtanken: Charlotte Blanche Myrvold (prosjektansvarlig for FoNT), Kristin Stoltz Thomassen (prosjektleder), Ståle Stenslie (avdelingsleder FoU) og Sølve Huse-Amundsen (teknisk rådgiver)
Fra foreningen !les: nestleder Vibeke Røgler
Eivind Volder Rutle og Christian L. Marstrander, jobber frilans med multimedia-produksjoner
Munkerud skole ved avdelingsleder Anne Grete Arntzen

Fakta
Pilotprosjektet førte til et videre samarbeid med Christian L. Marstrander. Han turnerte i DKS Bærum våren 2019 med «Bare hyggelig! 360», et virtuelt forfatterbesøk. Her kan du lese mer om forestillingen

Få øyepå kunsten!

Få øyepå kunsten!

ØYEPÅ - ny møteplass for visuell kunst

ØYEPÅ - ny møteplass for visuell kunst