Tegning av trist jente

Dataspill-pilot i DKS

Mobilspillet My Child: Lebensborn vil i høst bli testet ut på aktuelle skoler i Oslo i et pilotprosjekt som en del av Den kulturelle skolesekken. – Det handler om å ta samtidens kunst- og kulturuttrykk på alvor, og dataspill er definitivt en del av dette, sier June Breivik, avdelingsdirektør for kunst, kultur og skole i Kulturtanken.

Fra My Child: Lebensborn. Foto: Teknopilot/Sarepta Studio.

Se Spilltankens program og meld deg på konferansen her!

At dataspill utgjør en stadig voksende del av barne- og ungdomskulturen er noe som er kjent for mange. Får mediet en større plass i DKS, vil man også kunne reflektere barn og unges hverdag på en enda bedre måte, påpeker Breivik.

Stort utbytte

– Dataspill har også et mye større kunstnerisk og kulturelt uttrykk enn det mange tror. Vi ønsker å vise frem andre sider av spilluniverset, som ikke bare er e-sport og det man leser i mediene, sier hun, og legger til at mediet skal passe innenfor rammene i skolesekken.

Seksjonssjef i Oslo DKS, Kristin Falck, er glad for at de får være pilotkommune. Hun påpeker at mediet hører hjemme i DKS, da ny teknologi og interaktivitet blir stadig viktigere.

– Visuell kommunikasjon er et verdensspråk elevene må lære seg å beherske i en globalisert verden, og der er dataspill en viktig arena for å forstå og kunne uttrykke seg estetisk på tvers av landegrenser. Dessuten er det viktig at mediet er i en DKS-kontekst, der det er kunst og kultur som står i sentrum, sier hun.

F.v. Elin Festøy fra Teknopilot, June Breivik fra Kulturtanken og Kristin Falck fra Oslo DKS.
F.v. Elin Festøy fra Teknopilot, June Breivik fra Kulturtanken og Kristin Falck fra Oslo DKS.

Interaktiv historiefortelling


Det er heller ikke et hvilket som helst spill som blir med i pilotprosjektet. My Child: Lebensborn vant en BAFTA-pris i kategorien Games Beyond Entertainment, altså spill som er laget for mer enn bare underholdning, og handler om å sørge for at et tyskerbarn får en trygg oppvekst i det norske samfunnet etter andre verdenskrig.

Elin Festøy, kreativ leder og produsent i Teknopilot, som står bak mobilspillet sammen med Sarepta Studio, uttrykker begeistring og sier at dette har vært et mål lenge.

– Motivasjonen vår var jo at unge norske mennesker skulle bli bedre kjent med denne litt usynlige delen av norsk historie, og med interaktiv historiefortelling kan vi gjøre dette til relevante historier du selv kan oppleve, sier hun engasjert, og legger til at over halvparten av salget har vært i Kina. Tilbakemeldingene fra andre land har vært at man reflekterer spillet på egen historie, noe som understreker prisvinnerens gjennomslagskraft på tvers av landegrensene.

Tegning av en liten gutt som sitter alene på rommet
My Child: Lebensborn. Foto: Teknopilot/Sarepta Studio.

Forbedre omdømmet


Alle tre påpeker at dataspill fortsatt er en oppvoksende bransje. Likevel er de tydelige på at mediet bør sidestilles med andre medier og bli en enda mer naturlig del av samfunnsdebatten. Falck mener det er viktig at alle positive sider ved dataspill blir løftet frem i pilotprosjektet.

– Omdømmet til dataspill vil forhåpentligvis bli enda bedre blant både elever, lærere og foreldre hvis mediet får en plass i DKS. Her kan man få frem de kreative og aktive sidene, i tillegg til å avdekke kvalitet og ikke-kvalitet i spillverdenen, sier hun, som tydeliggjør at de retter fokus mot ikke-voldelige spill, da skeptikerne ofte trekker frem nettopp dette kortet.

Festøy trekker frem at det handler om en modning av sjangerforståelse, da man finner vold også i eksempelvis film og litteratur.

– Der er man derimot vant med å se på det som et medium med ulike sjangre. Det er fullt mulig å unngå at barna ser voldelige filmer, på samme måte som på spillfronten, men det må mer inn i hverdagsspråket, sier hun.

Breivik håper at piloten vil bidra til at både tilskuddsmottakere og spillbransjen får øynene opp for dataspill i DKS.

– Forhåpentligvis vil dette hjelpe tilskuddsmottakere med å åpne opp for å bygge kompetanse, samt få begreper og strukturer, til at de vil vurdere spilltilbydere inn i DKS – på samme måte som at bransjen ser på skolesekken som en viktig arena, avslutter hun.

Illustrasjon med snakkeboble som sier
Spillkonferansen skal se nærmere på hvordan dataspill kan se ut i DKS.

Spillkonferanse


Før pilotprosjektet trer i kraft senere i høst, arrangerer Kulturtanken spillkonferansen «Spilltanken: Hvordan kan dataspill se ut i DKS?» 17. september. Her vil vi se nærmere på hvordan dataspill kan se ut i DKS, og det skal utforskes nærmere om man kan presentere mediet som en estetisk opplevelse for barn og unge. Blant annet kommer Catharina Bøhler, daglig leder i Sarepta Studio, for å snakke om nettopp My Child: Lebensborn – se egen sak om dette her.

Har du lyst til å melde deg på, trykker du bare her. Du kan også komme med innspill og ideer på hvilken plass dataspill kan ha i DKS.