Kunstopplevelser for de minste

Kunstopplevelser for de minste

Hva kan kunst- og kulturopplevelser bety i små barns liv? Barnehagebarns hverdag er full av kunst og kulturaktiviteter; bildebøker og høytlesning, klappe- og sangleker, utkledning og rollespill. Men hvordan styrke møtene med profesjonell kunst og kultur? I dag finnes ingen nasjonal ordning som ivaretar at dette møtet skjer, så hvordan kan kommunene bidra til at de minste barna får oppleve profesjonell kunst og kultur, for eksempel i barnehagen?

Konsert med musiker Kouame Sereba for barnehagebarn og personalet fra tre barnehager i Kristiansand. Foto: Erik Fosheim Brandsborg

Kulturbarnkommune

For ett år siden søkte Kulturtanken, i samarbeid med Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst- og kultur i opplæringen etter kommuner som ønsket en satsning på kunst og kultur for de minste barna (0-8 år). Det var det stor interesse for. Hele 42 kommuner søkte, og av dem ble seks valgt.

- Et av hovedkriteriene for å søke om å bli Kulturbarn-kommune, er villighet til å samarbeide på tvers i kommunen, for eksempel bibliotek, kulturskole og barnehage, forteller prosjektleder for Kulturbarn i Kulturtanken, Ragnhild Bøhle.

En av de seks utvalgt kommunene er Kristiansand kommune, som i dag var på besøk hos Kulturtanken, med personale fra tre barnehager i Kristiansand. De benyttet planleggingsdagen i kommunen til kompetanseheving på kunst og kulturfeltet for barn. Hensikten er å utvide forståelsen for hva det kan bety å arbeide innenfor kulturperspektivet med barn og kunnskap om hva det betyr for barns utvikling.

Foredrag holdes

Bøhle var vert for besøket, og et program som besto av blant annet foredrag og konsert med musiker Kouame Sereba, sammen med barn fra en barnehage i Oslo.  

- Sammen med utøverne skal vi styrke barns møte med kunst og kultur. For å gjøre det må vi ha trygge voksne - trygge utøvere, som kjenner målgruppen 2- 5 år, og et trygt personale, som i kunstmøtet tar vare på og er deltagende i kunstopplevelsen med barna, sa Bøhle.

Hun understreket at vi må ta barn og deres kompetanse på alvor og at barn er en ressurs i kunstmøtet, for eksempel som «medskapere». Bøhle viste til erfaringer med «forundringssamtaler», eller refleksjonssamtaler mellom barn og utøvere, som kan bidra til å utvikle og styrke kunstmøtet.

Guro Erika Trøseid Gjerstadberget holder foredrag
Guro Erika Trøseid Gjerstadberget i bevegelse med Thea Fjørtoft, synes vi burde speile barns bevegelser mer.

I bevegelse

Guro Erika Trøseid Gjerstadberget er kunstner, barnehagepedagog og kunstpedagog. Hun fortalte om det å være kunstner og kjenne at hvis du skal skape noe må det komme innenifra, det må ha en mening. Hennes erfaring er at møter med barna gir mening, og at hun derfor tok barnehageutdanning, og i dag kombinerer kunst med kompetanse om barn. Blant annet bruker hun dans og bevegelse for og med barn.

- Barn har en naturlig måte å bevege seg på. Mulig vi ser et barn som snurrer rundt, under, bak og over en stol som «urolig», men det jeg ser er mer samtidsdans.  Kan vi speile barns bevegelser og anerkjenne det naturlige i det? Scenekunst for de yngste handler om interaktivitet og deltagelse. Det er viktigste er å inkludere barna i kunstopplevelsen, sa Trøseid.

Barnehagepersonalet fra Kristiansand fortsatte sin to-dagers kompetansetur til Oslo med besøk til Den Norske Opera og Ballett og Kulturhuset Sentralen.

Høsten 2020 vil alle Kulturbarn-kommunene dele sine erfaringer på en nasjonal konferanse.