To samiske kvinner i drakt

– Viktig å spre samisk kunst og kultur

Hvordan få enda flere samiske produksjoner inn i Den kulturelle skolesekken? På Riddu Riđđu møtte vi blant andre Cecilia Persson og Elle Sofe Sara, begge med erfaring fra ordningen, som hadde flere innspill og meninger knyttet til dette.

Da var den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms over for i år. Det er ingen tvil om at samisk kunst og kultur er i vinden om dagen, noe rekordoppslutningen på nær 10 000 besøkende disse dagene også bekrefter.

– Riddu Riđđu er jo verdens beste urfolksfestival, og med alle sine dagsaktuelle seminarer og debatter, samt eksponering av ulike politiske felt og kampsaker på Riddusletta, oppleves festivalen som det samiske svaret på Arendalsuka» sa leder av Samisk museumslag, Marit Myrvoll, i en samtale med Kulturtankens Bente Aster under festivalen. Sistnevnte er fagansvarlig for kulturarv og leder arbeidet for samisk satsing i DKS på nasjonalt nivå. Sammenligningen med Arendalsuka sier alt om hvor viktig Riddu Riđđu er.

Denne samiske oppblomstringen er også noe vi ønsker å overføre til DKS-ordningen. Nesten 70 000 elever fikk i fjor glede av å oppleve samisk innhold. Likevel, målet er enda flere produksjoner, samt en jevnere fordeling mellom regionene.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Stinn brakke foran scenen under en av konsertene på Riddu Riđđu – en festival som i år satte ny publikumsrekord!

Viktig å vise seg frem

Dette sier Cecilia Persson seg enig i. Hun er teatersjef ved Åarjelhsaemien Teatere, et sørsamisk teater i Mo i Rana, og peker på hvor viktig ordningen er.

– DKS er et unikt tilbud, som det er viktig at Norge verner om. For utøverne er det en fin måte å komme seg til skolene på, samtidig er skolen også ofte det eneste stedet der barna får oppleve kultur. Jeg synes også det er fint at det ligger en spennvidde der, alt fra en enkelt kunstner til større produksjoner, sier hun, og legger til at hennes teater er avhengig av DKS for å kunne nå ut såpass bredt som de faktisk gjør, til deres målgrupper.

Hun peker på at det er viktig at Kulturtanken ble med på Riddu Riđđu-festivalen for å blant annet få faglig påfyll, og trekker frem seg selv som et eksempel.

– Jeg kom jo også hit for å få en oversikt over samiske produksjoner og hva som skjer ellers. Det kommer jo noe nytt hele tiden, og her har det jo også vært ganske mange unge samiske artister. Denne festivalen, og andre lignende arrangementer, er i tillegg viktige for å opprette kontakter, sier hun, noe Aster er enig i, men legger til at Kulturtanken også har hatt flere intensjoner.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Teatersjef ved Åarjelhsaemien Teatere, Cecilia Persson, roser DKS-ordningen.

– Faglig påfyll og å utvide nettverk er én ting, men vi har også stått på stand sammen med vår partner Sametinget med egne samiske DKS-brosjyrer, samt informert artister og aktører om ordningen, sier en engasjert kulturarv-fagansvarlig, som også retter en stor takk til Sametinget for et godt og hyggelig samarbeid.

Elle Sofe Sara, regissør og koreograf, har turnert i skolesekken to ganger tidligere, og har en ny produksjon klar til neste år. Hun har anbefalt DKS til andre samiske aktører, og sier at det er viktig at de som allerede har turnert, formidler det videre.

– Man bør fortelle hva en har opplevd, hvordan det bidrar til deres kunstnerskap og hvilket inntrykk de fikk av barn og unge som publikum. Da tror jeg folk får opp øynene for dette, for jeg har i alle fall bare positive opplevelser, sier hun.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Elle Sofe Sara, regissør og koreograf, foran Buffy Sainte-Marie-lavvoen på Riddu Riđđu.

Geografisk spredning

Som andre samiske produksjoner i DKS, har også Sara turnert stort sett i Nord-Norge, men understreker at hun gjerne tar med konsepter også sørover.

– Jeg tror også mange andre kunne tenkt seg det. Derfor er det viktig at det formidles tydelig at det er ønskelig med samisk innhold i DKS også på nasjonalt nivå, slik som vi ser dere gjør nå, sier hun.

Persson antyder at det kanskje er minst like viktig å vise frem samisk kunst og kultur i sør som i nord.

– Det bor jo samer rundt om i hele landet, og uansett er det viktig at andre regioner får en større forståelse for hva samisk kultur er. Det er en kunnskapsmangel på dette i den norske skolen og i samfunnet for øvrig. Dette er noe vi alle må ta ansvar for, påpeker hun, og ønsket om å spre den samiske kulturen i DKS er også noe ISÁK-vokalist Ella Marie Hætta Isaksen håper lar seg gjøre.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Mange pyntet seg i samedrakt på Riddu Riđđu.

Dessuten er dette en viktig del av landets historie, som det også står nevnt i læreplanen i punkt 1.2 om identitet og kulturelt mangfold i norsk skole:

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. (...) Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

Elevmedvirkning

I en samtale med Aster hadde musiker Sara Marielle Gaup Beaska, som blant annet har turnert i skolesekken, et forslag til et samisk konsept i DKS.

– Jeg ønsker noe i retning av en «forestillingsperformance», som dekker et møte med utøver, kultur, kunnskap og joik. Joik er ikke bare underholdning. Dette konseptet bærer preg av workshop, der elevene selv får være med. Da blir det ikke bare utøvende, men også en opplevelse, sier hun, og legger til at hun eksempelvis kunne ha dratt alene med bare en mikrofon på turné.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Sara Marielle Gaup Beaska har selv turnert i DKS, og har forslag til et nytt konsept. Foto: Lars Opstad

Sara synes ideen er god, og mener det er viktig at de unge blir engasjert.

– Jeg som regissør tenker at hvis jeg bare viser en film og ferdig snakka, så blir det enveiskommunikasjon. Jeg synes jo det er moro å høre hva folk tenker om det de så, og kanskje spesielt fra barn og unge. Ofte er det ting jeg kan ta med meg videre. På den måten skal jeg ikke bare gi, men jeg kan få noe tilbake også, sier hun, og viser til at hennes nye DKS-produksjon til neste år med tittelen «kortfilmer og snakk», blir noe som ligner dette.

Persson er også tilhenger av elevmedvirkning og påpeker at barna er smartere enn hva mange kanskje tror.

– De voksne vil jo ha lange forklaringer og teorier på alt, mens barna forstår helt instinktivt med en gang. Hvis de ikke forstår, vil også aktøren få vite det raskt. Barna er mer på hugget og oftere smartere enn det mange voksne er, understreker hun avslutningsvis.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Kulturtankens fagansvarlig for kulturarv og leder av arbeidet for samisk satsing i DKS på nasjonalt nivå, Bente Aster, fikk dele stand sammen med Sametinget, her representert ved Siljá Somby.

Søk deg inn i DKS!

Til sist vil vi takke for noen fantastiske dager, med et innholdsrikt og inspirerende program, på Riddu Riđđu-festivalen – med attpåtil strålende vær samtlige dager, for ikke å glemme nordnorsk natur og midnattssol! Vi fikk definitivt fylt på tanken med mye god samisk kunst og kultur. Nå håper vi på enda mer samisk innhold i skolesekken, slik at flere får glede av denne kulturarven.

Sitter du inne med en god idé for hvordan samisk innhold kan presenteres i DKS? Da er du i så fall hjertelig velkommen til å bidra i landets mest unike kunst- og kulturordning. Sjekk ut vår samiske ressursside for mer info.

Bilder fra den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord i Troms
Vakker nordnorsk natur og midnattssol. Like lyst selv om klokken har passert midnatt.