Kulturmiljømål for både skolen og DKS

Kulturmiljømål for både skolen og DKS

I ny stortingsmelding om kulturmiljøpolitikk inkluderes flere av de samme områdene som vi finner i fagfornyelsen, og er relevant for både skolen og Den kulturelle skolesekken.

Bente Aster, fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken har lest meldingen «Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold» (Meld. St. 16 (2019-2020)) fra Klima- og miljødepartementet, og trekker her frem noen punkter.

Med denne meldingen innfører regjeringen begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for «kulturminner, kulturmiljøer og landskap». Kulturmiljøbegrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere. Meldingen slår fast at kultur- og naturarv er verdier som naturlig ses i sammenheng og utgjør en viktig ressurs for samfunnet.

Med denne meldingen innfører regjeringen begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for «kulturminner, kulturmiljøer og landskap».


Det foreslås tre nye nasjonale kulturmiljømål:

1) Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.
Her vektlegges kulturmiljøer som felles goder og felles ansvar. Deltakelse og demokrati gjennom frivillig innsats, medvirkning og samskaping er sentrale temaer, i tillegg til tilgjengeligheten til kulturmiljø og kulturmiljødata i en digital tid. Digital visualisering kan gi bedre og mer brukervennlige løsninger for formidling og deling av kunnskap innenfor kulturarvfeltet framover.

2) Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
Her tydeliggjøres kulturmiljøets rolle i alle de tre dimensjonene ved bærekraftig utvikling: miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft, samt hvordan samfunnsplanlegging og arealforvaltning er grunnleggende for å ivareta kulturmiljø som en samfunnsressurs.

3) Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.
Dette skal synliggjøre et kulturelt, sosialt og geografisk mangfold fra ulike tidsperioder. Blant annet understrekes det at urfolks og minoriteters kulturarv er med på å forme det som vil være framtidens norske kulturarv, både i immaterielle og materielle uttrykk.

Bente Aster står foran ett vegg-maleri
Bente Aster, fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken, her på en utstilling med samisk kunst i Oslo 2019. Foto Knut Sørhusbakken

– Denne stortingsmeldingen inkluderer mange av de samme områdene som fagfornyelsen i opplæringssektor fokuserer på; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Derfor er meldingen relevant, ikke bare for kulturarv som uttrykk i Den kulturelle skolesekken, men også for de andre fem kunst- og kulturuttrykkene i DKS, sier Aster.

Mange aktører håndterer allerede dialogen rundt bærekraftig utvikling, klimaendringer og sirkulær økonomi, og Aster trekker spesielt frem det internasjonale samarbeidsprogrammet «Adapt Northern Heritage».

– Målet med prosjektet er blant annet å bistå lokalsamfunn i deres arbeid med å møte store endringer i deres kulturmiljø. Her er Norge en aktiv bidragsyter gjennom Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning. Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling er, og vil fortsatt være, en viktig bestanddel av arbeidet med kulturmiljøer framover, avslutter Aster.

Les stortingsmeldingen Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold