To unge kvinner ser på noe. Begge smiler. De står i en skog.

Å leke et forfatterskap

Ut i skogen, ned på bakken: Lærerstudenter på Nord universitet i Bodø fikk en annerledes dag da DKS Nordland og tre utøvere kom på besøk. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

God stemning i skogen: To av studentene som deltok på piloten på Nord universitet.

2021: Det er juni på Hamarøy. Det lukter salt, tang og sommer. Femteklassinger sitter spredt utover det storslåtte landskapet hvor Knut Hamsun vokste opp. Tre utøvere beveger seg blant dem. Lener seg ned, snakker litt med elevene, skuer utover små gårder som tar form og blir en del av landskapet, skapt av ivrige barnehender.

Ei lita jente rekker opp hånda: «Finnes boka på ordentlig?» Formidlingslederen for Hamsunsenteret får tårer i øynene av glede.

en liten hytte av tre med mose som tak står i et vakkert landskap
Bilde fra da elever deltok på produksjonen våren 2021. Foto. Kamilla Sajetz Mathisen

For visst eksisterer Markens grøde, utgangspunktet for DKS-produksjonen Her sår æ mine frø. Ida Hevrøy, leder for DKS Nordland, kaller produksjonen et bestillingsverk hvis mål er å gjøre Hamsun relevant for yngre barn.

– Vi koblet på noen av de kuleste og dyktigste utøverne vi kjenner og ga dem en utfordring, forteller kollega Mette Jordahl-Broback.

Anna Holand, Kamilla Sajetz Mathisen og Ingvild Austgulen har alle lang fartstid som utøvere i Den kulturelle skolesekken (DKS). Produksjonen de skapte på oppfordring fra Hamsunsenteret og DKS Nordland kombinerer fortellerkunst med slampoesi og musikk, etterfulgt av et verksted hvor lek er et mål i seg selv. Elevene får hvert sitt lille lafte-byggesett og beskjed om å bygge en gård slik som Isak gjør i romanen. Så sant værforholdene tillater det, skjer alt utendørs.

Her sår æ mine frø kan knyttes til temaer som bærekraft, ressursbruk og respekt for naturen.

– Det dukker stadig opp dagsaktuelle saker som er kjemperelevante for produksjonen. For hvem skal bestemme hva naturen skal brukes til? Skal man prioritere hyttefelt eller sauebeite? Reindrift eller vindkraft? bemerker Hevrøy.

En gruppe mennesker poserer for et gruppebilde.
Fra venstre: Anna Holand (utøver), Mette Jordahl-Broback (DKS Nordland), Kamilla Sajetz Mathisen (utøver), Kristoffer Nohr Unstad (DKS Nordland), Ida Hevrøy (DKS Nordland) og Ingvild Austgulen (utøver).

Lærerens rolle i DKS

I dag er det det første- og andreårs grunnskolelærerstudenter ved Nord universitet (GLU Nord) som skal få oppleve Her sår æ mine frø. Hver fredag inviterer universitetet inn eksterne aktører som studentene vil møte i sitt profesjonelle liv. Dagens opplegg er et ledd i DKS Nordlands og Kulturtankens målsetting om å få DKS inn som fast del av lærerutdanningen.

– Med innføringen av LK20 har det blitt lettere å begrunne DKS inn i lærerplanene. Målet i dag er å inspirere til hvordan dere kan bruke DKS inn i undervisningen. Dere er en nøkkelfaktor – for læreren er den som kan være døråpner til kunsten for elevene, innleder Hevrøy.

Ruta Zabityte Andreassen, universitetslektor og praksisleder for grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet, bemerker at læreren er både rollemodell og moderator.

– Bare det at en lærer er til stede under en forestilling har mye å si, forklarer hun.

– De lærerne som er gode, klarer å bruke disse opplevelsene i alle fag. Si for eksempel at dere skal jobbe med areal i matten. Da kan du hekte det på som er en felles referanseramme: «Husker du den gården vi lagde av små tømmerstokker…». Hvis du som lærer ikke er åpen for mulighetene DKS gir, går du glipp av uendelig mye! sier Ida Hevrøy engasjert.

Seks personer i et panel sitter foran i et auditorium.
Panelsamtale på Nord universitet. Fra venstre: Charlotte Blanche Myrvold, Anna Holand, Audun Mathisen Anvik, Amalie Pauline Steindal Johansen, Ragna Hovig Ødegaardshaugen og Ruta Zabitye Andreassen.

Verksted i skogen

I lang rekke følger studenter de tre utøverne ut av campus og inn på en skogssti. Det mumles om dårlig fottøy og ønske om å ha fått beskjed om at de faktisk skulle på tur. Sko surkler i bløt jord. Dette er DKS tett på. For slik er det også i skolen: informasjon elevene ikke får, påvirker opplevelsen.

Det er viktig både for oss utøvere og for elevene at DKS kommer inn i lærerutdanningen.

Kamilla Sajetz Mathisen, utøver

I en helling under tett granskog fordeler studentene seg utover for å lage sine egne Sellanrå–gårder med byggesettene. Granbar, gress og mose brukes som tak. To studenter viser stolt fram konglene som forestiller dem: en stor og en liten kongle står i giv akt ved inngangsdøra. Utenfor en annen gård vaier en flaggstang laget av en pinne og et blad.

Dagens verksted er bevisst forkortet siden voksne erfaringsmessig har mindre lek i kroppen enn en gjennomsnittlig femteklassing. Men de kommende lærerne får uansett en smakebit av hva elever møter i produksjonen.

– Det er viktig både for oss utøvere og for elevene at DKS kommer inn i lærerutdanningen, bemerker Kamilla Sajetz Mathisen.

Hun pakker sammen de små byggesettene mens deltakerne setter kursen tilbake mot universitetetsbyggene.

Ingvild Austgulen og Anna Holand under første del av opplegget.
To lærerstudenter samarbeider i skogen.
Siste hånd på verket.

Skolekultur og holdninger

Panelsamtalen i etterkant gir ulik optikk på Den kulturelle skolesekken. Panelet representerer utøvere, lærere, lærerutdannere og studenter. Det understrekes hvor viktig kulturen på en skole er. For holdningen skolen som helhet har til besøk fra DKS, vil farge opplevelsen for alle.

– DKS må tas inn som ressurs og berikelse. Overordnet er det skoleleders ansvar. Husk at hva en lærer sier - eller ikke sier - til sine elever skaper kultur. Det samme gjelder skoleledere, kommenterer praksislederen.

DKS må tas inn som ressurs og berikelse. Overordnet er det skoleleders ansvar.

Ruta Zabitye Andressen, universitetslektor og praksisleder MAGLU

Anna Holand bemerker hvor viktig det er for henne som utøver at skolen er klar over rollefordelingen. - Vi leverer konserten, mens skolen er arrangøren. Det å lære hvordan man tar imot folk er en hel læringssituasjon, kommenterer hun.

Audun Mathisen Anvik nikker. Han er kulturkontakt og lektor på Alstad ungdomsskole og poengterer at rollen som lærer innebærer å lære bort verdier, inkludert verdien av å skape en hyggelig og inkluderende skole hvor besøkende føler seg velkomne.

– Jeg tror den største sårbarheten for DKS sett fra et skoleperspektiv, er at det kan bli litt personavhengig, kommenterer han.

Praksisleder Andreassen understreker mulighetene som ligger i ordningen – og hvilken inspirasjon tilbudet også kan være for lærere.

Her sår æ mine frø var et fantastisk eksempel på både uteskole, litteratur og kunst- og håndverk, som var inkorporert i en fin, estetisk opplevelse. Den er et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid. Det er en luksus å få en kulturell opplevelse som dette på en helt vanlig fredag, og er både inspirerende og berikende. Det håper jeg dere også synes, sier hun, henvendt til studentene.

Et hus bygget av et laftesett. To menn kneler ved det og ser i kamera.
To av studentene foran gården de har bygget.

Ruster lærerstudentene

I etterkant er Andreassen positiv til piloten.

– Det er fint for studentene å få innblikk i hva DKS er som konsept og som samarbeidspartner. I tillegg til dannelsesaspektet, kom det veldig godt fram at slike besøk også kan inspirere lærere. Å få kjennskap til ordningen gjør at studentene kanskje er bedre rustet når de skal ut i jobb, fordi de får en forståelse for at det er forventninger til både forarbeid og oppfølging. Ikke minst vil de ha en forståelse for hvordan de kan bruke DKS som en ressurs.

Kulturtanken og DKS Nordland fortsetter samarbeidet med Nord universitet campus Bodø om å utvikle et undervisningsopplegg om DKS for grunnskolelærere neste skoleår.

Et hus bygget av et laftesett. Granbar er taket. Det står to kongler foran huset.
To kongler symboliserer de to studentene som samarbeidet om å bygge gården.

Tilbakemelding fra en av lærerstudentene som deltok på piloten

Eivind Johansen

Hva tenker du om at Nord universitet hadde en slik pilot?
– Jeg liker at vi blir introdusert til forskjellige eksterne aktører som vi mest sannsynlig kommer til å møte på i læreryrket. Det gjør at vi er bedre forberedt og at vi får et bedre syn/meninger om de som besøker skolen, og vet i tillegg hva vi selv kan bidra med for å gjøre opplegget enda bedre.

Det er viktig for meg å vite om muligheten til å få hjelp til å være kreativ, for elevenes del.

Eivind Johansen, lærerstudent

Hvordan ser du for deg at du kan bruke besøk fra DKS inn i egen undervisning?
– Det kan brukes i diverse tverrfaglige temaer og hjelper kanskje de elevene som trenger en litt annerledes skoledag. Jeg ville introdusert opplegget til elevene og laget et større prosjekt hvor de får være kreative og utfolde seg på en litt annen måte.

– En bør være åpen for eksterne aktører, og se på dem som ressurser. De åpner opp for muligheten til å gjøre ting litt annerledes.

Hvilken verdi tenker du det har for egen profesjonsutøving – og lærerstudenter generelt – å få mer kunnskap om DKS?
– Det er viktig for meg å vite om muligheten til å få hjelp til å være kreativ, for elevenes del. Ofte har man noen personlige interesser som man brenner for, men det er ikke alltid like lett å være kreativ med ting man vet lite om eller ikke har de største interessene for, eksempelvis musikk, dans og drama eller lignende. Da er det greit å få hjelp av eksterne aktører som er profesjonelle og jobber med dette daglig.

Har piloten endret ditt syn på DKS – i så fall på hvilken måte?
– Jeg hadde lite kunnskap om DKS fra tidligere, så jeg hadde egentlig ikke noe syn på ordningen. Men piloten hadde en positiv påvirkning på meg, og jeg ser nå på DKS som en god ressurs.

Se flere bilder fra piloten nederst i artikkelen.

Fakta om Her sår æ mine frø

Et todelt opplegg. Med musikk, slampoesi og fortellerforestilling basert på romanen Markens grøde av Knut Hamsun, og et utendørs verksted der elevene bygger sine egne gårder inspirert av handlingen i forestillingen.

I etterkant av forestillingen samler utøverne en mindre elevgruppe til verksted i et naturområde i skolens nærmiljø.  I verkstedet bygger elevene sine egne Sellanrå-gårder. Inspirert av fortellingen får alle utdelt lafte-byggesett i tre. Elevene leter og finner sine egne steder i skogen der de bygger opp en gård helt fra grunnen av med det de finner der de er. I takt med at historien i romanen utvikler seg, utvikles også gårdsbrukene.  Etter hvert i byggingen introduseres et handelssted for elevene. På handelsstedet foregår det kjøp av varer og byttehandel, her kan elevene bytte til seg varer og verktøy de trenger for å bygge videre. 

 Forestillinga er bygget opp rundt temaer som nyrydding, selvforsyning og bytteøkonomi, og har særlig fokus på bærekraft, ressursbruk og respekt for naturen. Dette er også sentrale tema i boka Markens grøde.

 Målgruppe: 5. klasse

Kunstuttrykk: scenekunst, kulturarv, musikk

Turnerte i DKS høsten 2020 og våren 2021

Utøvere: Anna Holand, Kamilla Sajetz Mathisen og Ingvild Austgulen

Hold av datoen!

19. oktober arrangeres et seminar som presenterer forskningsprosjektene pARTiciPED og DKS som læringsarena – Fra pauserom til læringsrom. Det deles erfaringer fra en rekke forsøk med DKS på ulike grunnskolelærerutdanninger. Meld deg på Kulturtankens nyhetsbrev og få oppdateringer om arrangementet rett i innboksen!

To kvinner står foran en skjerm i et auditorium.
To kvinner og en mann står og snakker sammen. Bak dem er en skjerm.
En gruppe mennesker står og snakker sammen. Bak dem er en skjerm.
En kvinne holder hendene foran seg og smiler
En mann og to kvinner sitter på rekke. Mannen peker på hun i midten.
Seks personer i et panel sitter foran i et auditorium.
Tre kvinner står og snakker sammen i et auditorium.
Tekst på en skjerm. Tittelen er "DKS på Nord universitet"
Tre unge kvinner ser ned på en mobil. Den ene av dem taster inn tekst på den.
En gruppe mennesker går i regnet. Det er store bygge bak og på siden av der de går.
En gruppe mennesker går på en sti hvor det er snø. Det er skog på hver side.
Tre kvinner poserer for et gruppebilde.
Et hus bygget av et laftesett. Granbar er taket. Det står to kongler foran huset.
Et hus bygget av et laftesett. I bakgrunnen står to personer.
Et hus bygget av et laftesett. Mose er taket.
Et hus bygget av et laftesett. Tre unge kvinner kneler ved det.
Et hus bygget av et laftesett. To menn kneler ved det og ser i kamera.
Et hus bygget av et laftesett.Pinner og dødt løv er taket.
En ung kvinne bygger et hus av et laftesett.
En hånd ordner noe på et lite hus i skogen.
Mange mennesker lener seg ned i en skog. De holder på med noe på bakken.
En person står ved et uferdig, lite laftesett av tre. Det står i mose.
Et hus av et laftesett står i skogen. En ung kvinner holder på å bygge det.
Enmann holder på med noe på bakken i skogen. Han konsentrer seg.
En ung kvinne setter sammen et byggesett i skogen.
To unge kvinner ser på noen pinner i skogen.
En kvinne lener seg over et byggesett av tre. I bakgrunnen står en person med gitar.
To kvinner står i et rom. Den ene lager en grimase, den andre holder hendene fram.
re personer står på rekke. Den ene har et skilt av tre hengende rundt nakken.
En kvinne står foran en skjerm. Hun forklarer noe.