Fire mennesker står i en klynge ikledd vinterklær. De smiler og ser mot kamera

Musikalsk metamorfose

Under Marked for Musikk 2023 ble søskenparet Rokseth «live-produsert». Bli med bak scenen på Produsentforum.

Fra venstre: Ragnhild Vreim Tveitan (produsent musikk, DKS Viken), Vibeke Rullestad (produsent scenekunst, DKS Rogaland) og musikerne Julie og Andreas Rokseth . Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Hvor mye kan en konsertproduksjon endre seg i løpet av to dager - dersom utøverne får kyndig hjelp? Ganske så mye, viser det seg.

I programposten Produsentforum under Marked for Musikk får publikum innblikk i hvordan man kan utvikle en musikkproduksjon.

I år var det søskenparet Julie og Andreas Rokseth som tok utfordringen på å bli ekspress-produsert foran et publikum. De fikk to erfarne mentorer, Vibeke Rullestad fra DKS Rogaland og Ragnhild Vreim Tveitan fra DKS Viken.

Samarbeidet ga en helt ny dimensjon til det som var et vakkert utgangspunkt. «Nå ble det gåsehud-faktor", var en av tilbakemeldingene fra publikum.

Første forestilling:

To mennesker på en scene. Han spiller bandeon, hun harpe

Konserten er ennå ikke produsert eller tilpasset en ung målgruppe. I konsertproduksjonen formidler Julie og Andreas Rokseth besteforeldrenes sterke historie fra den lille øya Sula utenfor Trondheimsfjorden gjennom musikk, muntlig fortelling , harpe og bandoneon.

En dame snakker i en mikrofon. Hun har en harpe foran seg.

En personlig fortelling. Konserten kaster lys på hvordan det var å leve ved og av havet for bare et par generasjoner siden. Den handler også om tap og sorg, og om håpet og lyset som venter på slutten av en sorgprosess. – Han bestefar seilte på skip som dro verden rundt, forteller Julie.

Nærbilde av hender som spiller på en harpe

Havet gir og tar. – En morgen dro bestefar ut for å fiske. Han kom aldri tilbake.

Etter visningen:

Tre mennesker på en scene. En høy mann holder en mikrofon.

Vibeke Rullestad (produsent scenekunst, DKS Rogaland) og Ragnhild Vreim Tveitan (produsent musikk, DKS Viken), samt moderator Morten Brenne (Kulturtanken) oppfordrer publikum til å komme med innspill til hvordan produksjonen kan forbedres.

Publikum. En skallet mann holder noe som er oransj. Andre ser på ham.

En av deltakerne på Fagdøgn for Musikere tar ordet.

En dame ser ettertenksomt ut i lufta. Hun lener seg på en harpe.

Julie tar imot tilbakemeldinger fra produsentene. – Det å bli kjent og skape det gode, trygge rommet er essensielt i en slik prosess, forklarer Ragnhild Vreim Tveitan.

Bakhodet til en person ses innmellom to personer. Vi ser også to harper. En kvinne tar seg til hodet mens hun smiler.

Inspirerende: – Det føltes som om vi jobbet i uker, ikke dager, så engasjerende og lærerik var opplevelsen. Prosessen var fantastisk, full av livsglede og kreativitet. Og det føltes som som om vi hadde kjent hverandre kjempelenge, bemerker Vibeke Rullestad.

En mann ser til høyre og smiler. En harpe ses i forgrunnen.

Kreativt samarbeid. – Det har vært intenst og kjempeartig. Vi har kastet ideer frem og tilbake med Vibeke og Ragnhild, og stemningen har hele tiden vært kjempegod. Det har vært veldig lærerikt, oppsummerer Andreas.

Fire mennesker i et stort, hvitt rom. To av dem har instrumenter. De snakker sammen.

Tilpasses barn og unge. Forestillingen er i utgangspunktet laget for et voksent publikum. Nå skreddersys den til en ung målgruppe. Det jobbes med både dramaturgien og formidlingen.

Før andre visning:

En musiker skimtes i bakgrunnen. En mann lener seg over et lysbord.

Musikerne og produsentene rekker én time med lyd- og lysteknikeren før den omarbeidede konserten skal vises for publikum.

En mann lener seg over et lysbord. En dame ser på ham. En annen dame smiler og ser i kamera, hun holder et stort, hvitt ark.

Lysmagi. Lydtekniker Christian Junge tryller frem stemningen som ønskes.

To damer bretter ut et rødt stoffstykke. De er badet i scenelys.

Hektisk innspurt. Ti minutter til publikumsinnslipp, og fremdeles må flere avgjørelser tas. Her testes iscenesettelse ved hjelp av enkle metoder, som et rødt teppe på Julies stol.

En dame med en harpe holder handen foran øynene.

Lys og lyd må samspille. Det jobbes intenst.

To damer smiler mot hverandre. En mann sitter foran et lysbord og ser konsentrert på noe.

God kjemi. De to produsentene har ekspertise innenfor hvert sitt fagfelt og har aldri jobbet sammen før. Men kjemien dem imellom satt fra første stund, og de er fulle av lovord om hverandre.

En mann ser på noe ved hjelp av lyset på mobilen.

Dyktige fagfolk. Lydtekniker Vegard Mikalsen tar mobilen til hjelp for å ordne en mygg. – Jeg er fjetret av hva flinke teknikere får til på bare én time, roser Ragnhild Vreim Tveitan.

To mennesker på en scene. Han spiller bandeon, hun harpe. Hun ser på ham.

Det ble ingen tid til generalprøve. Nå gjelder det å kaste seg rundt og stole på prosessen.

Konserten begynner:

En dame spiller på en harpe. Hun holder opp en lampe. En mann sitter i bakgrunnen

– På den tiden da bestefar døde, skulle man ikke sørge åpenlyst. Det dere nå får høre er et bilde på bestemors stille sorg, og å gi slipp på sorgen og slippe lyset inn, forteller Julie om et av musikkstykkene.

En mann spiller på en bandeon. Vi ser bare deler av ansiktet hans

I sjøfarerens fotspor. Søskenparet reiste til Buenos Aires i Argentina, dit bestefaren seilte mange år tidligere. Der er bandoneonen allestedsnærværende, både fysisk i byen og i musikken. I løpet av besøket klarte søskenparet også å finne harpens tangostemme. Så konserten byr på tango!

To mennesker på en scene. Han spiller bandeon, hun harpe

Dialog, ikke monolog. Musikerne fikk innspill fra produsentene om å tenke på konserten som en samtale mellom dem og deres beste venn. – Det å tenke på publikum som vennene våre, det at vi her og nå skaper noe sammen, er rådet som har fungert aller best, forteller søskenparet.

Fem unge jenter står og snakker i en mikrofon. En mann har et instrument på fanget. Han ser på dem. I høyre del av bildet ses en harpe.

Tilbakemeldinger. – Kommunikasjonen dere imellom og med publikum var herlig. Det var skikkelig nydelig, og så fikk vi komme inn i bobla deres, er en av mange positive tilbakemeldinger fra musikkbloggerne og publikum.

En blond dame snakker i en mikrofon. Bak skimtes to musikere.

Produsentene utdyper. Vibeke Rullestad forklarer hvilke grep de tok for å forbedre produksjonen. – Vi vil takke dere musikerne for å ha vært ufattelig lydhøre og ta ting kjapt, roser hun.

Fire mennesker står ved et stort vindu. De ser på hverandre og ler. To av dem holder et instrument.

Lærerikt. – Vi har gitt hverandre det trygge rommet som trengs for å få frem alle ideer. Det har vært en fantastisk fin prosess, bemerker Ragnhild.

–«I havets favn» har gått fra å være en fin konsert til å bli en nydelig konsertfortelling, oppsummerer Vibeke.

Fakta om Produsentforum

Ved å oppleve første og siste konsert og få innblikk på hvilke grep og forandringer som er gjort underveis, får publikum se hvordan man kan utvikle en musikkproduksjon.

  • Utøvere: Andreas og Julie Rokseth .
  • Produksjon: «I havets favn».
  • Produsenter: Vibeke Rullestad (produsent scenekunst, DKS Rogaland) og Ragnhild Vreim Tveitan (produsent musikk, DKS Viken).
  • Lyd: Vegard Mikalsen.
  • Lys: Christian Junge.
  • Moderator: Morten Brenne.
  • Arrangører: Kulturtanken i samarbeid med Marked for Musikk.

Lær mer om visningsarenaen

En mann sitter på en scene med mikrofon, det sitter publikum både foran og bak ham.

Marked for Musikk

Alt om det viktigste møtestedet for musikk i DKS.