Fire ungdommer og to voksne spiller musikk sammen.

Hva du bør tenke på for å lage inkluderende scenekunst

Andrew Stanfords syv råd til deg som ønsker å skape produksjoner for barn og unge med funksjonsvariasjoner.

Elever deltar på musikkproduksjonen «DNA?AND?» under Arena for Tilrettelagt 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Andrew Stanford holdt en workshop i inkluderende scenekunst under Arena for Tilrettelagt 2023. Workshopen ble arrangert i samarbeid med Kulturdirektoratet.

Andrew Stanford - portrett
Andrew Stanford.

Stanford er direktør for inkluderende teater ved Replay Theatre, som har et eget repertoar kalt UP! for barn og unge med funksjonsvariasjoner.

– Vi har tre mål for alt arbeidet vårt: økt lykke, økt tilgjengelighet og økt tilbud av kunst til barn og unge, forteller Stanford.

Tematikken i workshopen var både tankegangen som ligger bak teatrets satsning på tilrettelagte produksjoner, og den tilhørende kreative prosessen.

– For meg handler en workshop som denne om å motivere folk til å ta det første skrittet og komme forbi eventuell usikkerhet. Men nesten viktigst er dette: å bidra til et nettverk av kunstnere som er investert og interessert i feltet.

Andrew Stanfords råd for å skape inkluderende scenekunst:

Lag spissede produksjoner

Replay skreddersyr hver produksjon til en gitt målgruppe.

Vi kan gi en mye mer utviklet og involverende opplevelse til barn og unge når vi skaper verk som eksisterer kun for å tjene akkurat dem. Det fysiske rommet, samt stemningen en skaper der og da i møte med barnet, er kritisk og må tilpasses vedkommendes unike behov og preferanser.

– Det handler også om narrativ, hvordan noe fremføres, om sanseinntrykk og hva som gjør det interessant for akkurat det barnet. Som kunstner ønsker man å tjene ditt publikum best mulig. Du kan gjøre et "tradisjonelt" teaterstykke fysisk tilgjengelig for en målgruppe, men det gjør det ikke nødvendigvis interessant eller engasjerende. En må være bevisst at det finnes nivåer av tilgjengelighet. Vi mener det beste er å velge hvem et prosjekt eksisterer for og virkelig investere i den prosessen.

Kjenn målgruppa

– Søk kunnskap om ditt tiltenkte publikum. Du må forstå deres preferanser, samt behov for tilgjengelighet. La så kreative og praktiske valg være veiledet av den kunnskapen. Du må være villig til å tilpasse egne ideer og forventninger for å imøtekomme barnets virkelighet. Også underveis i enhver forestilling må du la deg lede av ditt publikum.

– Ved å ha tilgjengelighet og inkludering i tankene fra start, kan du være modig med elementer som lyd, lys og spenningsmomenter fordi alt skjer i en trygg ramme for den spesifikke målgruppa.

Sett av nok tid til forarbeid

– Dette punktet er knyttet til det å kjenne målgruppa. Vi tilbringer god tid med det tiltenkte publikummet slik at vi tar riktige beslutninger tidlig i prosessen. Forarbeidet handler også om å overvinne utøveres eventuelle engstelse for det som, for de fleste, er et ukjent publikum.

– Å tilbringe tid med menneskene du lager teater for er avgjørende, ellers er det vanskelig å lage et verk som har mening og innvirkning på det publikummet. Det er utfordrende å tillate deg selv nok tid til å utforske og utvikle slike prosjekter, men det er essensielt for å lykkes.

Prøv og feil

– Dette er et nytt felt med få referansepunkter, så vit at du vil gjøre feil. Husk samtidig at et overordnet prosjekt kan være en suksess, selv om det er fullt av småfeil underveis. Alt bidrar til læring og utvikling.

Vit at det er emosjonelt arbeid

– Du jobber med barn og unge som ofte lever med store utfordringer. Det kan være emosjonelt utmattende for utøvere både underveis i forestillingen og i etterkant. Vi har eksempelvis opplevd at barn har dødd bare uker etter at vi opptrådte for dem - og hvor kontakten vi fikk der og da nesten var magisk. Som kunstner føler man virkelig at det skapes et bånd med publikum fordi vi jobber så hardt for å bygge kommunikasjon og tillit.

– Mange pårørende forteller hvor viktig teateropplevelsen var for dem som familie. Siden mange av disse barna og ungdommene lever isolerte liv, påvirker det deres nærmeste. En felles teateropplevelse kan derfor ha positive ringvirkninger for alle de som står barnet nært. Det er givende å jobbe med dette. Det gjør inntrykk å se effekten det kan ha å dele en kunstopplevelse.

Meld deg på Kulturtankens nyhetsbrev for nyheter og oppdateringer om alle våre arrangementer.

Understrek barn og unges rett til kunst

– Det er dyrt å lage inkluderende teater fordi forestillingene ofte har små publikumstall. Enkelte av våre produksjoner spilles eksempelvis for ett barn om gangen. Men tilgang til kunst er en menneskerett, nedfelt i menneskerettighetserklæringen . Det er et essensielt poeng som vi bruker når vi søker om midler.

Samarbeid er nøkkelen

– Det er både viktig og motiverende at folk med interesse for feltet samles, blir kjent og deler kunnskap. Vær raus og del erfaringer. Som tips om hvor kan man søker støtte, hvem som kan kontaktes for å få råd og hvordan en selv har utviklet en produksjon.

Bli med på workshop med Andrew Stanford:

En mann med skjegg ses i en døråpning. Til venstre for døra er en tavle hvor det er skrevet
Workshopen ble holdt i Elefantteatrets lokaler i Stavanger.
– Gjør deg så stor du kan, instruerer Stanford under oppvarmingen.
Tre personer strekker armene ut fra kroppen. De er i et mørkt rom.
– Å be kunstnere om å sette seg inn i hvordan andre opplever verden, er både vanskelig å lære bort og å forstå. Fordi vi alle er unike. Men det å virkelig skjønne at det er normalt å være annerledes og oppleve verden på din måte, tar også vekk frykt og usikkerhet, forklarer Stanford.
Mennesker kroker seg sammen som var de én organisme. De smiler.
Deltakerne jobber med å koble seg sammen til én sammenhengende organisme.
Det kan være mange måter å møte en publikummer på.
To damer hilser entusiastisk på hverandre.
For eksempel med en high-five...
...et impulsivt møte av hender...
En mann og en kvinne står tett ved siden av hverandre. Han løfter hånda hennes. Hun ler. En annen mann står til venstre for em og ler.
...eller på en måte som gir deg latterkrampe!
Tre personer ligger på gulvet med øynene lukket.
Her ligger deltakerne helt stille og virkelig tar inn alle sanseinntrykk. – Vi har alle ulike måter å ta inn sanseinntrykk og -uttrykk på, bemerker Stanford.
Deltakerne øver på å slippe ballene sine nøyaktig samtidig, uten at noe sies med ord. – Det handler om å bli så tight som gruppe at man oppfatter de ørsmå signalene før noen gjør noe, underveis i forestillingen, forklarer Stanford.
Baller i ulike fasonger på et gulv. Vi skifter også beina til to personer.
En ball kan være så mangt. De har ulik form og tekstur, spretter ulikt og lager forskjellige lyder både når de holdes og når de treffer noe. – Velg objekter som passer til hva du ønsker å oppnå.
En mann sprayer noe på hånda til en dame. Bak henne sitter en dame som smører noe på sin hånd.
Skummet bruser når det kommer på huden. – Jeg plukker stadig opp ting i butikken som jeg tenker kan ha et potensial i en forestilling, forklarer Stanford.
En dame sitter med åpen munn. Hun tar på noe hvitt på håndbaken sin. En annen dame ser på henne.
Dette er egentlig en krem til føttene. Men hva om det er det magiske spyttet til en glad frosk? Eller noe helt annet?
Fire mennesker sitter på puter på gulvet. De holder hvert sitt rosa rør. En mann med skjegg står i midten.
Andrew Stanford hadde med en hel koffert med magiske duppeditter.
En mann sier noe inn i et rosa rør. En dame med briller lytter i den andre enden av røret.
Et rosa rør kan brukes til så mangt. Hva skjer om du hvisker i det? Eller drar det inn og ut?
Fem damer sitter på et gulv. De holder hver sin fargerike dings som kan strekkes, gjøre til figurer og blåses i.
Utforsking av de mange mulighetene som ligger i en tilsynelatende enkel plastdings.
To mennesker krøller kroppen sammen og til side mens de beveger seg rundt i et mørkt rom.
– Å fordype seg i scenekunst til barn og unge med funksjonsvariasjoner får deg til å se verden på en annen måte, poengterer Stanford.

Spørsmål og svar med fortellerkunstner Nina Næsheim

Hvorfor meldte du deg på workshopen?
– Jeg meldte meg på fordi jeg, som utøver, har hatt mange sterke og gode opplevelser på DKS-turné for tilrettelagte elever, men trengte mer inspirasjon og samhold med andre som deler samme interesse.

Hva er det viktigste du tar med deg fra workshopen?
– Det er inspirasjonen fra Andrew, muligheten til å gjøre mer, lekenheten og nærværet. Viktigheten av å bruke sansene for å vurdere hvor tett man skal være på enkelte i publikum: å se, lytte og føle hvem som er i rommet. Jeg fikk også lyst til å bruke mer visuelle uttrykk i mine fortellerforestillinger.

Hvor går veien videre i å jobbe med tematikken?
– Jeg vil prøve å lage en forestilling som kan vises for tilrettelagte avdelinger på skoler. Da tenker jeg fortellerteater med musikk og visuelle effekter. Foreløpig er det kun på idéstadiet.


Næsheim har flere DKS-forestillinger på turné skoleåret 2022/23: Magia Fantasia for 1. og 2. trinn, Fortellinger over havet for mellomtrinnet, og Vaibmugiella for mellomtrinnet, sistnevnte i samarbeid med joiker Marit Olesdatter Hætta og musiker Kjell Braaten.

DKS-forestillingen hun har brukt mest for tilrettelagte avdelinger er Det magiske skrinet.

Nina Næsheim på workshopen.

Les et lengre intervju med Andrew Stanford.