Fagsamtaler: visuell kunst i DKS
Kulturtanken inviterte nylig til fagsamtaler om visuell kunst i DKS. Møtet som ble avholdt i Kulturtankens lokaler var fulltegnet med over 50 deltagere fra DKS, kunstnerorganisasjonene, regionale- og nasjonale institusjoner som jobber for og med kunstformidling til barn og unge og Den kulturelle skolesekken.
Agendaen for dagen kretset rundt strukturelle og forvaltningsmessige tema, men målet var også å lage en reell samtalesituasjon, med mulighet for å ta opp saker underveis. Ordstyrer og innleder for dagen var fagansvarlig for visuell kunst i Kulturtanken, Kyrre Bjørkås.
Kunstner Hedda Bremseth sparket i gang dagen med «et iskaldt eventyr med en varm kjerne», i god kunstnerisk provokasjonsånd.
Nasjonale perspektiver
Første del av dagen var viet de nasjonale aktørene. Kyrre Bjørkås gikk først gjennom sin nåværende strategi for feltet, og presenterte statistikk og tendenser for visuell kunst i DKS, hentet fra årsrapporten. Han konstaterte at det fremdeles er nedgang i elevenes kunstmøter generelt og ikke minst møter med visuell kunst i DKS spesielt. Dette er en tendens vi har sett siden 2014.
– Kan vi enes om at dette må opp?, spurte Bjørkås, og foreslo friskt en målsetting om dobling innen 2023.
Svaret på denne utfordringen er gjerne spørsmålet om økte midler og ressurser, det anerkjente Bjørkås, men oppfordret til å tenke langs andre akser, og til å bidra med forslag til endringer i Kulturtankens videre arbeid.
– Vi skal selvfølgelig jobbe for bedre økonomiske vilkår for DKS! Samtidig må vi spørre oss om også andre tiltak vil være på sin plass, dersom vi ønsker økt tilstedeværelse for visuell kunst i DKS. Hva med massemønstringer, muligheter i nye formidlingsformer, samarbeid med kunstfestivalene? Hva med kunstnerne som allerede jobber i store performative formater? Oppfordret Bjørkås salen til å reflektere rundt, og sparket i gang dagens diskusjoner.
Nasjonalmuseet ved Per Odd Bakke, om videre arbeid med DKS
Bakke sa han var redd man tenker for mye «silo» i DKS, og påpekte at kunstnerne tenker på tvers, og at institusjonene og DKS-administrasjonene således også bør samarbeide mer på tvers av kunstuttrykkene.
– Dette bør vi løfte mer, og ikke lage kamp mot de andre kunstartene i DKS, sa Bakke.
For øvrig var han godt fornøyd med den nye DKS-portalen, og fortalte at Nasjonalmuseet hadde inne flere forslag til neste års program.
– Portalen fungerer godt og programmet for skoleåret 2020/2021 ser lovende ut for vår del, sa Bakke.
Samtidig ønsket Bakke at Nasjonalmuseet for fremtiden skulle gjøre flere samproduksjoner med andre DKS-aktører.
Bjørkås kommenterte på muligheten for sterkere samarbeid med kommunene, både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, med å vise til hvordan «kulturarv» som eneste kulturuttrykk i DKS har økt, noe som har sammenheng med et sterkt kommunalt nivå (60-70% av produksjonene utvikles lokalt, red anmm).
– Er den noen modeller fra kulturarv vi kan se til, modell for lange samarbeid på kommunalt nivå, med nærhet til skolene, som gir andre muligheter enn på de regionale fylkesnivåene eller på nasjonalt nivå?, spurte Bjørkås
Per Odd Bakke svarte med at Nasjonalmuseet har tro på at for eksempel webbaserte prosjekt kan bidra til å nå et større publikum i DKS.
– Dette er mange positive til, med tanke på fordypningsprosjekter og direkte tilgang til ressurser og pedagogisk opplegg for lærere og elever, sa Bakke
– Sett fra et fylkesperspektiv støtter jeg dreiningen mot mer prosessorienterte prosjekter. Erfaringene viser at praksisene blir værende i skolen, når de er forankret godt og lokalt, sa Johannes Hafnor, leder for DKS i Østfold.
Kulturrådet ved Tomas Bjerke Holen, om visuell kunst og barn og unge
Holen presenterte Kulturrådet sitt arbeid og kulturfondet sitt mandat, og gikk igjennom tall og statistikk på tildelinger innenfor kunstfeltene, og til og barn og unge-prosjekter spesielt. I 2019 kom det 77 søknader innfor visuell kunst til barn og unge, (det ble bevilget tildelinger til 23 prosjekter på til sammen 2,3 millioner).
Holen forklarte at Kulturfondet støtter i utgangspunktet ikke prosjekter som kun skal foregå i regi av, eller innenfor Den Kulturelle Skolesekken. Prosjekter med profesjonelle kunstnere som også finner sted på andre arenaer enn skolen er aktuelle for støtte fra Kulturfondet. Kulturfondet har først og fremst ansvar for kunst utenom skolen. Samtidig er dette en del av et felles økosystem , og mange prosjekter med støtte fra Kulturfondet vises gjennom DKS i etterkant.
Fra salen kom det kommentarer på at DKS bør anerkjennes som offentlig arena - “skolen er Norges største kulurarena” - og behandles deretter, og at støtteordningene også bør behandle skolen som den store arenaen for kunstformidling som den er.
Ikke alle var enige i det perspektivet. Ruben Steinum, styreleder i NBK (Norske billedkunstnere) sa det helt klart er behov for støtteordninger for produksjonsmidler, men at det ville være svært problematisk hvis man skulle innrette Kulturrådets støtteordning spesielt mot DKS-ordningen.
Avdelingsdirektør for forskning og utvikling i Kulturtanken, Ståle Stenslie, kommenterte at det er svært få av midlene i DKS som brukes på produksjon, og at man bør se mer på balansen mellom turnemidler, formidling og produksjon.
Norske Kunsthåndverkere (Kunstnernettverket) ved Nora Krogh, om fagorganisasjonenes arbeid med DKS
”DKS når ut til en fantastisk mengde elever”, sa Krogh, selv om det for visuell kunst i DKS er nedadgående publikumstall. Hun påpekte viktigheten av å satse på kunstnermøtene, på skolene, og ikke museumsbesøk.
– Møtet med kunstneren er viktig for å beskytte kunsten fra det «skolske» sa Krogh, som representant for visuelle kunstnerne er opptatt av å støtte kunstnerskapene. Videre påpekte Krogh at det mangler midler til produksjon. Hun etterlyste flere sterke kompetansesentre, og bistand til produksjon og formidling for kunstnerne, og veiledning i forkant av at man skal legge forslag inn i portalen.
Liv Klakegg, fra Pilotgalleriet i Akershus, kommenterte at de skal levere den profesjonelle og beste kunsten til elevene i DKS, men at kunstnersentrene har et stort ansvar for å fronte DKS og søknadsportalen og vise medlemmene sine hvilke muligheter DKS gir.
Det kom også kritiske kommentarer til Krogh på at hun uttrykte at DKS ikke er skole, da DKS skjer i skoletiden og tar timer fra fagene.
– Vi står nå i tid med nye læreplaner og en oppgave om å innføre estetiske læreformer i alle fag. Her har visuell kunst en styrke og gir mulighet for profesjonsutveksling og erfaring, sa Anne Elisabeth Sæter fra Kunst i Skolen, og oppfordret til videre diskusjon om hvor i skolen DKS skal ta plass.
Krogh svarte med å presisere at kunstmøtet skal knyttes inn i skolen og til pedagogikken og lærerne ved for- og etterarbeid, men at kunsten i seg selv ikke skal tilpasses læreplanene, og at kunstnerne gjerne samarbeider med kunst- og håndverkslærerne.
Det ble påpekt fra salen at kravet om at DKS skal svare på læreplanmål er et reelt press, og at partene skole/kunst må være tydelige på hvor man møter hverandre nyanserte i omtalen av hvilke roller partene har.
Skoleperspektiver ved Matias Iversen fra Kulturtanken
Matias Hilmar Iversen fra Kulturtanken presenterte så arbeidet som er i gang for å knytte skole og DKS tettere sammen. Det jobbes på tre nivåer, skoleledere, kulturkontakter og med elevmedvirkning i en rekke samarbeidsprosjekter mellom fylkene, skoler og Kulturtanken.
– Ny læreplan gir noen muligheter, blant annet med overordnet læreplan og de tverrfaglige temaene, sa Iversen, som er prosjektleder i Kulturtanken.
Johannes Hafnor, leder for DKS i Østfold fortalte om arbeidet de der har gjort i samarbeid med lærerutdanningen i Østfold. I læreboken «Skaperglede, engasjement og utforskertrang», som nå er pensum på utdanninga, er det også to konkrete kapitler om DKS.
– Vi må både inn i lærerutdanningen og inn i kunstnerutdanningene, sa Hafnor. Det er bra at dere reiser rundt på kunstutdanningene og informerer, men dere må gå lenger, sa han som en utfordring til Kulturtanken.
Regionale og kommunale perspektiver
Inga Blix fra Turnéorganisasjonen om tendenser i innmeldte programforslag til DKS-portalen
Inga Blix fra Turnéorganisasjonen i Hedmark hadde fått i oppdrag å se igjennom forslagene merket “visuell kunst” som er kommet inn i DKS-portalen for neste skoleår. Blix påpekte at det først og fremst var kommet omtrent ti ganger så mange forslag for Hedmark å vurdere, noe som har bakgrunn i at kunstnerne nå enkelt kan «huke av» for områder de melder forsalg til. (Tidligere måte en kunstner sende forslag gjennom ulike forslagsskjemaer til de ulike lokale DKS-administrasjonene, red.anm.).
Blix gikk igjennom de ulike kategoriseringene hun fant det nyttig å sortere forslagene etter, og reflekterte rundt hva hun hadde sett av prosjekter som er meldt inn, blant annet i forhold til format, målgruppe, omfang, varighet, o.l. Hun påpekt at for å få tak i kunstneriske kvaliteter er ikke portalen nok, men at man som produsent også må snakke med kunstnere, spørre og teste - og gjerne være i kontakt med kunstnermiljøene i forkant (!) av forslagsfristen i portalen!
Dette ble støttet av utøverrepresentantene som bekreftet at det er behov for veiledning, særlig for de som er nye utøvere i DKS. Daniel Nørbech, DKS-portalens prosjektleder i Kulturtanken, fortalte at de var klar over dette, og ønsket å bidra til å styrke informasjonen og kommunikasjonen rundt portalen.
Kyrre Bjørkås sa at noe av hensikten med portalen er å åpne opp ordningen for utøvere og å styrke transparens DKS-administrasjonene imellom. I DKS-portalen kan alle som administrerer se hva de andre fylkene prioriterer og programmerer (og etter hvert kommunene, red anm.). Utad vil portalen etter hvert vise en komplett oversikt over DKS-programmet i hele landet.
Telemark Kunstsenter ved Linda Bekkevold om erfaringer med DKS-LAB Telemark
Bekkevold presenterte et treårig pilotprosjekt som søker å utvikle et nasjonalt nettverk av små og mellomstore kunstinstitusjoner. Formålet er å legge til rette for nyutvikling av kunst- og formidlingsformer for barn og unge. Telemark Kunstsenter, Trondheim Kunsthall og Oslo Kunstforening samarbeider om pilotprosjektet DKS-Lab. Inspirasjonskilden er Nordnorsk Kunstsenter, hvor primus motor Kristin Risan har arrangert vellykkede testlaber i flere år.
I modellen får kunstnere som har lyst til å utvikle et prosjekt for barn og unge anledning til å eksperimentere og få viktige erfaringer før de søker seg inn til selve ordningen. Deltakerne får testet og evaluert sine produksjoner, mottar kursing i formidling, pedagogikk og dramaturgi, samt deltar på et seminar om DKS-systemet.
Etter presentasjonen ble det diskusjon rundt hvorvidt kunstnere som er med i DKS-lab skal honoreres for timene eller ikke. Praksisen har vært ulik. Skal slike test-laber skal ansees som «gratis» kursing og veiledning for utvikling av kunstnerens eget prosjekt som potensielt kan søkes inn til DKS, eller er det utvikling av formidling til det beste for elevene og DKS, og dermed en utgift DKS-administrasjonene bør ta.
Det var imidlertid stor enighet om at DKS-lab er av stor verdi for alle involverte, og at man ønsker flere slike samarbeid og utviklingsarenaer velkomne.
Trøndelag fylkeskommune ved Aase Kari Skaugen: Spørsmål om vederlag og bruk av opphavsrettslig beskyttet produksjon
Skaugen gikk igjennom en rekke viktige rutiner og regler for å sikre opphavsrett i kunstformidling i DKS. Blant annet Bono, vederlag, tredjepartsrett osv. Dette er for mange et litt vanskelig felt å holde seg orientert i, og mange ønsker veiledning og hjelp for å inngå de rette avtalene.
Avslutningsvis ble det takket for nyttige og innholdsrike diskusjoner. Noen mangler ble påpekt, som at det var for få representanter fra skole-feltet (kun én lærer fra en Oslo-skole var tilstede). Det ble også påpekt at nettverket bør jobbe bevisst for å øke mangfoldsrepresentasjonen i visuell kunst i DKS.
Nettverksmøtet ble avholdt i Kulturtankens lokaler 11.12 2019. Inviterte var fagansvarlige fra DKS-administrasjonene og andre interessenter på institusjonsnivå. Møtet ble også strømmet, slik at deltagere som ikke kunne være til stede også kunne delta.