Elever skriver på tekster til et kunstprosjekt

Klangbunn for tanken

– Tekstene Rebekka hadde med glei inn i stillheten og rett til den enkelte elev, fritt for friksjon og støy. Det ga en varhet og nærværelse, og det ble noe nytt og annet. Det var vakkert og fint på en gang, sier Ådne Obrestad, lektor ved Etterstad videregående skole i Oslo.

Ådne Obrestad deltok på Øyepå 2020 for å dele egne og elevers erfaring med det mobile utstillingsopplegget og skriveverkstedet Celledeling.

Celledeling var opprinnelig et kunstnerisk prosjekt av Hanne Ramsdal og Rebekka Nystabakk i samarbeid med innsatte i Oslo fengsel, som skrev tekster om sine tanker bak murene. Det resulterte i en bok og en utstilling i samarbeid med Munchmuseet og Unge Kunstneres Samfund. Utstillingen ble tatt med til skolene i en tilpasset utgave, hvor elevene fikk oppleve tekstene og ble introdusert for de samme skriveøvelsene som de innsatte fikk. Tekstene kunne bli i etterkant bli brukt som utgangspunkt for samtaler om begreper som straff, ensomhet, soning og forsoning.

Obrestad ble en sparringspartner og en slags medprodusent for kunstnerne Ramsdal og Nystabakk da de skulle oversette sitt skoleopplegg til et digitalt format.

Ådne Obrestad - portrett
Ådne Obrestad. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken.

– Elevene hadde mye tid hjemme alene, og vi ønsket å gi dem et opplegg som var noe litt annet, noe som kanskje kunne inspirere, sier Rebekka Nystabakk om den digitale versjonen av prosjektet.

– Mange av de innsatte skrev mye om det å være alene med seg selv, det at tiden står stille. Plutselig ble disse tankene mer gjenkjennbare også for oss.

Sammen med Obrestad omgjorde kunstnerne prosjektet til et digitalt skriveverksted for skoleungdom. Rebekka Nystabakk instruerte elevene i friskrivingsteknikker over Teams og leste de innsattes tekster for dem.

– Jeg har fått fine tilbakemeldinger på akkurat høytlesinga, sier hun, da det å bli lest for plutselig ble et fint og litt annerledes møte.

Et annet viktig poeng var at elevene ikke behøvde å dele det de hadde skrevet i etterkant. Dette ga dem mulighet til å lytte til seg selv uten press, i et frirom som Ådne Obrestad beskriver som «tankevekkende, vakkert og inspirerende».

«Man begynner å tenke på ting man vanligvis ikke ville tenkt på», sa en elev i en tilbakemelding, «og det kan være veldig fint – men også litt vanskelig for noen».

Rebekka Nystabakk mener på sin side at hun lærte mye av den digitale formidlingsmetoden, som tvang henne til å tilpasse opplegget uten selv å kunne være i rommet sammen med elevene.

– Jeg har nå en bedre forståelse av hvordan man kan lage gode møter – også digitalt, sier hun.


Hør flere av Obrestads tanker rundt det digitale skriveverkstedet i dette Øyepå-klippet:

Toppbilde: Fra kunstprosjektet «Celledeling».
Foto: Lars Nyheim/Etterstad videregående skole.