Kulturarven på rett spor

Kulturarven på rett spor

Med høstens nye læreplaner tatt i betraktning: Er det behov for en fornyet kulturarv i Den kulturelle skolesekken? Dette var ett av de store spørsmålene som ble belyst under Spor, da fagfornyelsen sto i fokus.

Visningsarenaen ble arrangert som et webinar, der sendingen ble kringkastet fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter – som også var vertskap for fjorårets møteplass.

Med 140 påmeldte deltakere, og en firedobling av dette antallet når det gjelder visninger på YouTube per dags dato, ble Spor en suksess på ny.

– Vi ser at det er mulig å få til mye digitalt. Nå fikk vi nådd ut til alle som ønsket å delta fra rundt om i landet, i tillegg til at det er tilgjengelig i etterkant, sier en godt fornøyd Irene Rosenblom, prosjektleder for arenaen.

Se opptak av Spor 2020 her:

Kulturarven relevant i fagfornyelsen

Hvordan kan DKS bidra til å gjøre kulturarv relevant? Og på hvilke måter kan man tenke nytt om form og innhold i ordningen?

Dette var naturlige spørsmål å stille, ettersom det nye læreplanverket fokuserer på relevans, refleksjon, kritisk tenking og dybdelæring, samt fremhever de tre samfunnsaktuelle temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

I den anledning ble det holdt presentasjoner av førsteamanuensis Lasse Sonne ved Universitetet i Sørøst-Norge, produsent Carina Gjelsvik ved DKS Innlandet og lærer Ingvild Onsøien Strøm ved Skaun ungdomsskole, som alle hadde ulike perspektiver på fagfornyelsen.

Gjelsvik var i alle fall ikke i tvil om kulturarvens rolle i DKS:

– Kulturarven er relevant innen alle verdier og prinsipper som fagfornyelsen bygger på, og er like samtidsaktuell som samtidskunsten. Kulturarvproduksjoner gjør det mulig for elever å tilegne seg kunnskap på praktiske måter, påpekte hun i sitt innlegg.

Samskaping av DKS-tilbud

Lasse Sonne – skjermdump fra webinar.
Lasse Sonne – skjermdump fra webinar.

Men hvor kommer begrepene i fagfornyelsen fra, og hvilke konsekvenser får den for lærerutdanningen? Førsteamanuensis Lasse Sonne, som underviser i historiedidaktikk, anvendt kulturarv og transnasjonal kultur- og utdanningspolitikk, poengterte at det nye læreplanverket er et resultat av at verden endrer seg.

– Det blir et tydelig fokus på både harde og myke ferdigheter. Fagfornyelsen kan på mange måter forstås som hvordan Norge forholder seg til og implementerer påvirkninger utenfra, sa han under foredraget, og viste til FNs 17 bærekraftmål, EUs nøkkelkompetanser for livslang læring og OECDs 21. århundrets ferdigheter.

Jeg kunne sett for meg et tettere samarbeid mellom kulturinstitusjonene og skolene om å samskape tilbud, som vil være av interesse for begge parter.

— Lasse Sonne

Sonne, som jobber mye med utvikling, testing og evaluering av nye undervisningsformer, er tydelig på at lærerutdanningene må utvikle en ny pedagogikk, didaktikk og relasjon til praksisfeltet.

– Ved Universitetet i Sørøst-Norge gjør vi det blant annet ved å slå dette sammen i et nytt profesjonsemne, og vi utvikler også en ny relasjon til våre praksisskoler i form av universitetsskolesamarbeid. Med dette setter vi et større fokus på et samarbeid med skolene som innbefatter forskning, utvikling og innovasjon. Vi planlegger også kompetanseheving av lærerne slik at de klarer å bli bidragsytende aktører inn i dette nye samarbeidet, sa han.

I en samtale med Bente Aster ved Kulturtanken, fagansvarlig for kulturarv og leder av arbeidet for samisk satsing i DKS på nasjonalt nivå, understreket Sonne at kulturarv i DKS er en viktig ressurs som alternative læringsmiljøer for elevene.

– Det gir muligheter for å kunne variere undervisningen på en måte som ikke er så lett i et tradisjonelt klasserom. Likevel må DKS utvikle seg videre i tråd med fagfornyelsen, som også lærere og skoler må gjøre.

– Ettersom jeg sitter på lærerutdanningssiden kunne jeg sett for meg et tettere samarbeid mellom kulturinstitusjonene og skolene om å samskape tilbud, som vil være av interesse for begge parter, sa han, og la til at DKS kanskje er den beste ordningen i hele verden innenfor sitt område.

Kunsten må være målet

Carina Gjelsvik – skjermdump fra webinar.
Carina Gjelsvik – skjermdump fra webinar.

Produsent for kulturarv og visuell kunst i DKS Innlandet, Carina Gjelsvik, påpekte i sitt innlegg betydningen av at kulturarvproduksjoner må settes inn i en samtidig kontekst og aktualiseres. Det er først da kulturarven kommer til rett som et DKS-uttrykk.

Hun mener at fagfornyelsen tilbyr et utvidet mulighetsrom for DKS.

– Den gjør det enklere å synliggjøre nytteverdien til DKS-besøkene utover den kunstneriske opplevelsen for skolene og lærerne. Gjennom kjerneelementene i de ulike fagene kan man knytte DKS til læreplanmål uten at det går utover kunstens integritet. Dessuten er den overordnede delen i fagfornyelsen nærmest en beskrivelse av kunstens rolle i samtidig kontekst, da begge skal bidra til å skape refleksjon, kritisk tankegang og etisk bevissthet hos elevene, sa produsenten engasjert.

Kunsten må være målet, ikke middelet. Blir kunsten instrumentell står den i fare for å miste kunstnerisk relevans og integritet.

— Carina Gjelsvik

Gjelsvik er likevel tydelig på at kunsten alltid skal komme i første rekke, og ikke bør bli produsert med hensikt å realisere læreplaner.

– Jeg synes det blir problematisk hvis man går for en ytterligere og videre forankring i spesifikke kompetansemål i de ulike fagene som er beskrevet i fagfornyelsen. Dersom hovedpoenget til en DKS-produksjon er å lære barn om vikingtid fordi elevene har dette på pensum, mener jeg en har feil fokus.

– Kunsten må være målet, ikke middelet. Blir kunsten instrumentell står den i fare for å miste kunstnerisk relevans og integritet, poengterte hun, og var enig med Sonne i at samskaping mellom kunstnere og skoler er og blir viktig, men at mye handler om rolleavklaring og hvem som er ansvarlig for hva i forbindelse med et slikt samarbeid.

Relevante og elevaktive opplevelser

Den tredje av innleggsholderne var Ingvild Onsøien Strøm, lærer ved Skaun ungdomsskole i Trøndelag, som snakket om kulturarv og DKS i skolehverdagen. Hun er i tillegg utdannet arkeolog, og er opptatt av at vi må ta med oss fortiden som en del av fundamentet vi bygger fremtiden på.

– På vår ungdomsskole synes vi det er viktig å tenke utenfor de tradisjonelle klasserommene og i retning mer praktiske og utforskende aktiviteter. Det samme ser man i møtet med kulturarv i DKS, som også er helt i tråd med fagfornyelsen som ønsker å bruke varierte læringsarenaer. Gjennom DKS møter elevene gjerne noe nytt og ukjent, og de får opplevelser de ellers ikke hadde fått. Dette er noe de kan bygge videre på, og som kanskje gir inspirasjon til å se litt utenfor boksen, roste hun.

Bente Aster og Ingvild Onsøien Strøm – skjermdump fra webinar.
Bente Aster ved Kulturtanken (t.v.) i samtale med Ingvild Onsøien Strøm. Foto: Skjermdump, YouTube

Hvis det er opplevelser som føles nært og aktuelt for mine elever, velger jeg det fremfor å ha flere DKS-besøk som ikke føles like relevant.

— Ingvild Onsøien Strøm

I innlegget trakk Strøm også frem en samtale hun hadde med to jenter som skulle begynne på ungdomsskolen i høst. De snakket om at kulturarv er «arven vi har igjen etter kulturen som har vært, og at vi påvirkes av det som har skjedd i kulturen vår og skikker som har festet seg». Elevene uttrykte også kulturarven som «sprell levende».

– Mer generelt om DKS påpekte de at de liker å få besøk av fagfolk som kan noe litt unikt, noe som er annerledes enn skolehverdagen, at det er variasjon under selve opplevelsen og ikke minst at de kan delta selv og påvirke det som skjer. Dette stemmer også godt overens med det fagfornyelsen fokuserer på, sa Strøm.

På spørsmål fra Aster om Skaun-læreren heller ville ha færre DKS-opplevelser totalt, hvis de til gjeldgjeld fremsto mer relevante og elevaktive, svarte sistnevnte:

– Hvis det er opplevelser som føles nært og aktuelt for mine elever, velger jeg det fremfor å ha flere DKS-besøk som ikke føles like relevant. Samtidig har det en kjempeverdi å oppleve noe de kanskje ikke er forberedt på, særlig hvis de kan fordøye det med noen etterpå. Utforskertrangen de da får har definitivt overføringsverdi, og bidrar til å øke mestringsfølelsen, poengterte Strøm, som la til at hun var svært positiv til en samskapingsprosess mellom kulturinstitusjonene og skolene om DKS-tilbud, som Sonne løftet frem tidligere.

Teatergruppe til topps

Også denne gangen ble det avholdt en pitchekonkurranse, der vinneren får kr 20.000,– og mulighet til å turnere i DKS. Etter at en jury valgte ut seks bidrag på forhånd, var det Spor-deltakerne som skulle stemme frem vinneren.

Det var teatergruppen Konstellasjonen med bidraget Våkenatt som til slutt gikk seirende ut etter å ha fått nær 50 % av stemmene. Forestillingen tar for seg uhyggelige norske folkehistorier, der elevene medvirker underveis gjennom å løse oppgaver.

Gruppebilde av de involverte i Konstellasjonen
Konstellasjonen fikk premien av Spor-representanter i etterkant. Foto: Konstellasjonen

– Det var veldig gøy å vinne! Vi har jobbet mye med dette over lang tid og synes det er veldig gledelig å oppleve at andre også har tro på dette prosjektet. Da vi leverte pitchen, hadde vi allerede jobbet målrettet over lang tid med søknader, manus og innhold. I tillegg til å vite mye om hva og hvorfor vi ønsker å drive frem forestillingen, hadde vi også utarbeidet visuelle skisser og musikk, sier Kristina Kiberg, prosjektleder for Våkenatt.

– Jeg tror det ble lett for publikum å se for seg hva dette skal være. Samtidig er det et tema og en form som trigger nysgjerrigheten og eventyrlysten hos mange.

De er allerede i gang med prøver av Våkenatt, og gleder seg til fortsettelsen.

– Det blir premiere i starten av november. Etter det planlegges det forestillinger i DKS både før og etter nyttår, slår hun fast.

Håper på fysisk samling neste år

Irene Rosenblom - portrett
Irene Rosenblom. Foto: Marit Bakken/Spor

I tillegg til presentasjoner, spørsmål og svar og pitchekonkurranse, sto også åpning ved kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, kunstnerisk innslag, info om SPOR-podkast og avslutning ved Kulturtanken-direktør Øystein Strand på programmet.

Prosjektleder for Spor, Irene Rosenblom, sier at de hadde jobbet mye med innholdet i forkant, men at de var spente på hvordan en digital utgave ville oppleves for deltakerne.

– Basert på evalueringene så langt er de veldig fornøyde. Det er vi også. For å få aktivitet mellom de årlige Spor-konferansene blir det også podkast, i tillegg til visninger av aktuelle produksjoner digitalt ut året.

– Til neste år håper vi på en fysisk samling igjen som i fjor, men vi vurderer å strømme for å nå ut til flere, sier prosjektlederen fra DKS Trøndelag, som sitter i arbeidsgruppen sammen med representanter fra hennes fylkeskommune, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, DKS Møre og Romsdal og Kulturtanken.

Traff tidsånden i feltet

Fagansvarlig for kulturarv og samisk satsing, Bente Aster ved Kulturtanken, tror at årets tema for arenaen traff godt på tidsånden i feltet.

– Jeg har fått positive tilbakemeldinger på at Spor presenterte fagfornyelsen med et perspektivmangfold. Museums- og utdanningssektor, i tillegg fra DKS-ansatte, har meldt om at dette var lærerikt. Molåna på Stiklestad var også det perfekte stedet å sende direkte fra, for det bidro til å vise frem noe av kulturarvens egenart også i en digital sammenheng, sier Aster, og håper at den digitale utgaven i år gir deltakerne lyst til å komme fysisk til Stiklestad neste år.

Hun synes også det var flott at Spor fortsatte med pitchene, da man kunne vise frem en bredde av kulturarvfeltet gjennom de ulike bidragene, og at det skapte et engasjement blant deltakerne i stemmeprosessen.

– Nå er det bare å glede seg til de digitale minitreffene utover høsten! De har jeg skikkelig forventning til! avslutter en engasjert fagansvarlig.

Produksjonsteam i studio.
Sendingen ble produsert av Camerat og Scenemann. Foto: Marit Bakken/Spor

Fakta om Spor

  • Spor, visningsarena for kulturarv, ble arrangert for andre gang 9. september – denne gang som et webinar, sendt fra Stiklestad.
  • Arrangører: DKS Trøndelag, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, DKS Møre og Romsdal og Kulturtanken.
  • 140 påmeldte deltakere, som er flere enn i fjor.
  • Programmet i kortform: Presentasjoner, spørsmål og svar, pitchekonkurranse, åpning ved kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, kunstnerisk innslag, info om SPOR-podkast og digitale aktiviteter utover høsten, samt avslutning ved Kulturtanken-direktør Øystein Strand.

Les mer om kulturarv i DKS