Barn og voksne sitter sammen. Følger håndbevegelser til utøver.

Kulturbarn: Fredrikstad

Under Kulturbarn-konferansen delte de seks Kulturbarn-kommunene sine erfaringer med satsing på kunst og kultur for de yngste barna. Hva har de lært, og hva tas med i det videre arbeidet?

Fra Kulturbarn-prosjektet i Fredrikstad kommune. Foto: Skjermdump fra videopresentasjon under konferansen.

Hele 32 kommuner sendte inn søknad om å bli Kulturbarn-kommune. Noen kommuner som skulle slås sammen, søkte sammen om å bli Kulturbarn-kommune. Målselv, Sunnfjord, Røros, Øygarden, Fredrikstad og Kristiansand var de seks kommunene som ble valgt ut til å medvirke i Kulturbarn-prosjektet.

I november 2020 ble konferansen «Kulturbarn 0–8» avholdt. Under den digitale konferansen presenterte Kulturbarn-kommunene hver sin video for å vise hvordan prosjektet har gått. I etterkant tok vi en prat med kommunenes prosjektledere for å få deres tanker om å være en Kulturbarn-kommune.

Her får du vite mer om Fredrikstads erfaringer. Se også kommunens videopresentasjon nederst.

Fredrikstad (Viken)

Vigdis Irene Kristiansen-portrett
Vigdis Irene Kristiansen. Foto: Kristiansen-foto.

Vigdis Irene Kristiansen: Fagleder i musikk og fiolin på kulturskolen i Fredrikstad kommune.

– I rammeplanen for barnehager er musikk en del av fagområdet kunst, kultur og kreativitet, og der legges det til rette for at barn skal få utvikle seg og bruke kroppen sin. Musikk og dans fremmer utvikling hos barnet. Menneskets første læringserfaringer, og utvikling av hjerne, skjer i stor grad gjennom sanselig erfaring og fysisk bevegelse. Derfor er musikk og dans viktige kulturuttrykk som Kulturbarn-prosjektet ønsket å rette fokus på.

Hva har prosjektdeltakelsen lært dere?
– Gjennom deltakelsen har vi nådd hovedmålet om å utvikle den praktisk-estetiske og pedagogiske kompetansen hos alle parter i prosjektet, samt etablert en samarbeidsmodell som sikrer barns møte og erfaring med musikk og dans både i og utenfor barnehagen.

– Vi er gledelig overrasket over all entusiasmen og positiviteten hos de samarbeidende pedagogene både i barnehagene og kulturskolen. Måten prosjektet har blitt tatt imot på overgår forventningene og har gjort det til en stor glede å medvirke i.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?
– De har vært veldig gode. Barnehagene legger vekt på hvor viktig det er å få impulser utenfra, slik at man kan utveksle ideer og erfaringer med kulturskolepedagogene underveis. Det å få struktur på hvordan man skal planlegge og organisere en samling har vært positivt og gjør det lettere å gjennomføre den.  

– Vi så også at barna var ivrige og engasjerte fra første stund. Det var veldig gøy å se hvor lett de lærer og henger med på nye ting i et annerledes opplegg enn det de ellers er vant til. Tydelig at barna tåler å gå utenfor de faste rutinene eller oppleggene de er vant til, og over til en friere form som dette. Ikke minst var det moro å se hvor lenge de klarte å holde konsentrasjonen oppe i en samling som var bygget opp på «riktig» måte, med variasjon nok til å holde engasjementet oppe over lengre tid.

Har dere noen kort- og langsiktige mål med deltakelsen?
– Flere av personalet i barnehagene engasjerer seg i videre arbeid med dans og bevegelse. Vi har implementert prosjektet i årsplan for 3-åringene, da de én dag i uken har dans- og bevegelsesleker. Vi har holdt faste fellessamlinger for hele barnehagen med smakebiter av det vi hadde lært og sett, i tillegg ble det brakt videre i grupper med mindre barn av gangen. Innhold fra prosjektet er også vist til personalet på en av planleggingsdagene.

– Vi bruker fortsatt oppbyggingen av en samling enda, i tillegg har vi skaffet oss flere instrumenter som ofte er i bruk. Sangene som ble lært brukes også hver dag, det samme med mange av lekene! Vi ønsker også å videreføre dette til avdelingene med større barnehagebarn. Disse positive erfaringene fra oppstartsbarnehagene tar vi med oss og drifter videre etter samme modell i nye barnehager.

Disse positive erfaringene fra oppstartsbarnehagene tar vi med oss og drifter videre etter samme modell i nye barnehager.

Vigdis Irene Kristiansen