Ny produksjon i DKS: Fake News – fra Snorre til Trump

Et helt spesielt møte i 1021 ble monumentalt for skapelsen av det kristne Norge: Kong Olav Haraldsson dro til gården Hundorp for å konfrontere høvdingen Dale-Gudbrand, som nektet å ta imot den nye troen. Forhandlingene tok brått slutt da kongens mann knuste gudebildet av Tor med ei klubbe. Ut strømmet slanger og rotter store som katter. Etter dette var Kvite-Krist den eneste guden som ble tilbedt i regionen.

Omtrent slik beskriver Snorre episoden i sagaen om Olav den hellige. I 2021 markeres hendelsen i en helårsfeiring i Innlandet fylkeskommune. Klubbeslaget i Hundorp har blitt en viktig del av identiteten til folk i Gudbrandsdalen - men var det egentlig sånn det skjedde?

Rykter og sagaer

– For de som bor i nærheten av Hundorp, så er jo dette en historie de har vokst opp med. De har blitt fortalt gjennom hele livet at det var noe som faktisk skjedde her.

Kristin Boge har en bakgrunn som dramapedagog, forteller og museumsformidler, og er vant til å levendegjøre historisk stoff. Men når hun skal holde foredrag om sagaen i klasserom på 8. trinn, er det aldri en lett oppgave å nå gjennom. Ikke så mye på grunn av elevene – mer på grunn av hun dama helt bakerst som protesterer og ler av det hun sier. Til og med noen av de mest uinteresserte elevene synes det blir klein stemning. «Jeg tror ikke på det du sier», hånler skuespiller Andrea Rudland Haave. «Hvordan kan det komme rotter og slanger ut av en treskulptur!»

– Det er veldig gøy det øyeblikket når de lurer på om det er tull eller er det bare er en kjempedårlig produksjon, humrer Haave.

Den lille forestillingen er utgangspunktet for en større formidlingsopplevelse som går i sømmene på et tema som både er historisk relevant og svært aktuelt: hvorfor overdriver eller manipulerer vi faktiske hendelser?

– Det handler om å få barna til å reflektere over hva som er sant, forklarer Boge. – Hva kan man tro på og ikke? Det er opp til elevene selv å avgjøre.

Gjennom ulike oppgaver som tar i bruk diskusjon, teatersport og nyhetsquiz utfordres elevene på hvordan de tar imot informasjon fra både sagaer og andre, mer nærværende kilder.

Det handler om å få barna til å reflektere over hva som er sant.

Kristin Boge

– Vi knytter det veldig til samtiden og falske nyheter. Det har vært viktig for oss at de skal skjønne hvordan en nyhetssak eller et rykte i skolegården kan vokse og bli til en stor greie, poengterer Haave.  

– Det er som de slangene; kanskje er noe sant i bunnen av Snorres saga, men det er blitt lagt på litt ekstra i historiefortellingen. Sånn er det jo også i dagens nyhetsbilde – og dagens skolegårder.

Strålende samarbeid

– Jeg bestemte meg for å kjøre en utlysning for utviklingen av denne produksjonen. Det var mange søkere og Andrea og Kristin trakk det lengste strået. De kjente ikke hverandre fra før, men samarbeidet har fungert strålende. Det har vært imponerende å se hvordan de to har arbeidet sammen.

Det sier Carina Gjelsvik, produsent for DKS Innlandet. Hun har vært involvert i planleggingen av «Norge i tusen år», som markeringen i Innlandet er en del av. Hun ønsket et litt mer inngående blikk på Snorres saga.

– Jeg kunne aldri tenke meg å produsere en produksjon som «feiret» en myte eller historisk hendelse. Det ser jeg ikke vitsen med.

Gjelsvik synes det er spennende hvordan en slik historie blir tatt for god fisk i fylket.

– Det som interesserer meg med historien er nettopp det at vi er ukritiske. Ta Olav for eksempel. Få skikkelser har vært så sentrale i norsk historie som Olav den hellige. Han har vært det fremste symbolet for Norge, for landets sentralinstitusjoner og for den norske kulturen i snart tusen år. Men hvorfor? 

Svaret mener hun ligger i det politiske agendaen som lå bak kongesagaene.

– Legenden om Olav hadde til hensikt å fremme og konsolidere kristendommen i både hedenske og kristne samfunn. Klubbeslaget på Hundorp eksempelvis, mener en aldri har funnet sted - men at Snorre har funnet det som en passende historie for å fremme legenden om Olav som en hellig skikkelse.

Jeg kunne aldri tenke meg å produsere en produksjon som «feiret» en myte eller historisk hendelse. Det ser jeg ikke vitsen med.

Voksne snakker ikke alltid sant

Utøverne har stått for det meste av den interaktive biten av formidlingen. De mener det er viktig at en DKS-produksjon engasjerer elevene. Haave synes det har vært fint å se hvordan hele klasser blir inspirert til å delta i debatten.

– Plutselig har du de som kanskje ikke mestrer skolehverdagen så godt, som kanskje bråker mye, men så kan de få slappe av med oss. De blir sett. Og de som er stille glemmer kanskje å være stille og blir helt med. De vanlige strukturene som kanskje finnes i den klassen, blir plutselig helt annerledes. Der er veldig fint å se.

Gjelsvik er opptatt av kunst og dets kontekst, og at produksjonen skal være riktig og viktig akkurat nå. Hun mener «Fake News» er spesielt relevant for åttendeklassinger.

– De er i en brytningstid. Frem til den alderen har de ofte tatt for gitt at det de blir fortalt er riktig. En er lært opp til å tenke at det de voksne sier er sant, og at det som er skrevet som en nyhetssak må være riktig. Slik er det ikke alltid.

– Hva håper du elevene sitter igjen med i etterkant?

– Jeg håper de vil føle seg berettiget til å stille kritiske spørsmål. At de vil undersøke påstander. Også vil jeg de skal tenke at høyere alder ikke automatisk betyr høyere grad av sannhet. Her kommer produksjonstittelen inn. «Gamle menn, gamle bøker». Gjør det ikke automatisk mer sant av den grunn.

Fakta om Fake News - fra Snorre til Trump

• Uttrykksform: Kulturarv
• Aldersgruppe: 8. trinn
• Produsert av: Carina Gjelsvik og Thomas Bjerke ved DKS Innlandet
• Utøvere:
  Kristin Boge – dramapedagog og skuespiller. Har tidligere deltatt i en fortellerforestilling om Kong Sverre, og jobbet på folkemuseene i Trondheim og Oslo.
  Andrea Rudland Haave – skuespiller og forteller. Har spilt i flere filmer og teaterstykker, blant annet i rollen som Ingrid i «Peer Gynt» ved Gålåvatnet.
• Produksjonen skulle startet sin turné i uke 2, men har blitt utsatt på grunn av koronarestriksjonene.

Relaterte artikler

Ny produksjon i DKS: Måne av sølv

Et moderne eventyr med kunstarter i samspill, er i tillegg et nikk fra DKS Vestfold og Telemark til fylkessammenslåingen og viktigheten av å utvikle egne produksjoner.

Biejvvelådde – fra jukselapp til sommerfugl

En hardtslående performanceforestilling om identitet er et synlig bevis på DKS Nordlands satsing på samiske produksjoner.

Ny produksjon i DKS: Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar

DKS Vestland og ein gjeng talentfulle kråkebollar tar oss med til fjæra der alle slags dyr og musikksjangrar bur.