Viktig debatt om teknologi i Den kulturelle skolesekken

Viktig debatt om teknologi i Den kulturelle skolesekken

Digitale teknologier åpner for nye mulighetsrom i DKS, både for kunstnere og elever. Derfor er det et interessant forslag å se det digitale som et 7. kunstuttrykk i Den kulturelle skolesekken.

Innlegg av Ståle Stenslie, avdelingsdirektør forskning og utvikling
Først publisert i Ballade 25. mars 2021

I Den kulturelle skolesekken (DKS) står den kunstneriske opplevelsen i sentrum for å gi eleven rom og mulighet for undring, refleksjon og medskaping. Da er det flott å høre om Johannes Hafnors møte med eleven som sier at DKS kan «gjøre livet verdt å leve». Det gjør det enda viktigere å fortsette disse møtene når pandemien legger lokk på DKS.

I en tid der skolene stenges og går over til digital hjemmeundervisning er debatten om bruk av teknologi i DKS derfor både essensiell og sentral. Når vi ikke lenger kan møtes fysisk eller i klasserommet, så må fokuset være på å få til de best mulige og personlige møtene mellom elever og kunstnere.

Digital omstilling er ikke lett, og det har fulgt mye kaos, usikkerhet og bratte læringskurver i pandemiens kjølvann. Selv om ikke alt som kom ut av all «gutsing» og utprøving var like vellykket, så skal alle som kastet seg rundt for endring, nyskaping og læring ha sin fortjente kudos! Den ferske rapporten «Plan B? Digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken under Covid-19» fra Telemarksforsking (TMF) viser at digitale medier gir interessante former for så vel kunstneriske opplevelser som interaksjoner.

Ståle Stenslie-portrett
Ståle Stenslie er avdelingsdirektør forskning og utvikling i Kulturtanken. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Digitale DKS-produksjoner når eleven på den digitale arena hvor veldig mange opplever de er både hjemme og trygge. Det gir mulighet for nye måter å oppleve og delta. I en chat kan det for eksempel være mye lettere å stille de vanskelige spørsmålene enn å rekke opp hånda i klasserommet. Forestillingen Oh Baby Baby (goes viral) opplevde at flere elever turte å skrive «pinlige» spørsmål om forelskelse, sex, identitet, pubertet og kropp da de gikk over til en digital fremføring i kombinasjon med anonymisert chat. Digitale medier har altså kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteter som bør tas på alvor. Flere elever oppga da også at de kan tenke seg at DKS ble mer digital i fremtiden. De var samtidig opptatt av å skille mellom ulike DKS-produksjoner. Noen kan egne seg like godt eller mer som digitale visninger. Et eksempel er foredragsbaserte syninger.

Samtidig som TMF-rapporten sier at det er vanskelig å erstatte det nære, analoge møtet med en kunstner, peker den altså på relevansen av digitale DKS-tilbud sett fra målgruppens perspektiv. Det er verdt å undersøke mulighetene i dette videre, også etter unntakstilstanden. Barn og unge lever aktive digitale liv. I dag har alle over 9 år en smarttelefon. I tillegg gjerne nettbrett og en PC. Utstyret brukes daglig og gjerne på soverommet utenfor de voksnes rekkevidde. Der voksne i dag ser skjermen så ser barn og unge virkeligheten. Det er blitt deres arena. Ikke bare for å passivt stirre på skjermen, men for å aktivt delta og kommunisere.

Den nye kulturmeldingen for barn og unge ser målgruppen som allerede kritiske og erfarne digitale brukere. Det betyr på ingen måte at barn og unge er utlærte eller fortsatt skal overlates til seg selv. Utfordringen er nettopp derfor å utvikle digitale løsninger som treffer og får fotfeste hos dem. Kulturmeldingen ønsker derfor at ungdom selv skal få være med å definere mulighetene og sine behov.

Styrket elevmedvirkning er bare et av de mange mulighetsrom som åpner seg i det digitale. Digital formidling kan også gi elever tilgang til kunst- og kulturopplevelser uavhengig av hvor de bor i landet. Slik kan DKS styrke sin demokratiserende kraft ved å gi like erfaringer og opplevelsesmuligheter på tvers av geografiske og teknologiske skiller.

DKS har en særdeles viktig rolle ved å tilby gode, alternative, utfordrende, kunstneriske provokasjoner og skapende erfaringer – også i det digitale univers av kunstneriske muligheter. Skal vi få det til fremover, vil det være nødvendig å utvikle fagkompetanse og rådgiving for å håndtere de mange problemområdene som det digitale feltet bringer med: personvernspørsmål, kunstneres opphavsrett, spørsmål om plattformer og kommersielle bindinger er noen av disse.

Uavhengig av pandemien åpner digitale teknologier for nye mulighetsrom i DKS, både for kunstnere og elever. La oss ikke se det som i stedet for de fysiske og felles erfaringer, men som tillegg til. Derfor er det et interessant forslag å se det digitale som et 7. kunstuttrykk i DKS.

Relaterte artikler

Kronikk: Har Den kulturelle skolesekken fått mediepanikk?

Under koronapandemien ble det meste av fysiske møter mellom elever og Den kulturelle skolesekken avlyst. Mange var skeptiske til å erstatte de fysiske produksjonene med digitale tilbud. Var det god gammeldags «mediepanikk» som slo inn?

Rapport: Erfaringer fra digitale DKS-tilbud under koronapandemien

På oppdrag fra Kulturtanken har Telemarksforsking gjennomført en erfaringsinnhenting om digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19. Les rapporten her.