Nytt tilbakemeldingsverktøy i Den kulturelle skolesekken
Nyskapende prosjekt skal bruke elevers tilbakemeldinger på DKS-tilbudet for å videreutvikle ordningen.
Hva vet vi om elevenes opplevelser og vurderinger av Den kulturelle skolesekken?
Målet er at elevene skal få gode opplevelser, men hvordan kan elevenes egne erfaringer gi viktig innsikt til programmering og utvikling av ordningen?
Et forskningsbasert innovasjonsprosjekt har undersøkt dette spørsmålet og utviklet et nytt verktøy for elever.
Medvirkning og refleksjon
I 2022 ble en søknad fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og Kulturtanken godkjent av Regionalt forskningsfond Oslo. Prosjektets ide var enkel: Er det mulig å kombinere tilbakemeldinger på DKS-besøk med et pedagogisk etterarbeid?
På den ene siden stod behovet for innsikt i elevenes DKS-opplevelser og deres medvirkning i utviklingen av tilbudet, og på den andre ønsket om at elevene skulle få mulighet til å reflektere og sette ord på egne opplevelser og vurderinger i møtet med kunst og kultur. Nyere forskning viser at det i liten grad blir satt av tid til å snakke om opplevelsen i etterkant av DKS-besøket.
Nå, to år senere, er et nytt elevtilbakemeldingsverktøy klart for å rulles ut i skolen. Elevinvolvering har vært sentralt i prosessen.
Forskning som rettesnor
Utviklingen av verktøyet er forskningsbasert. Professor Palmyre Pierroux og Institutt for pedagogikk har benyttet designbaserte forskningsmetoder for å involvere elever trinnvis i prosessen. Elever, både på mellomtrinn og ungdomstrinn, har testet verktøyet etter besøk fra DKS, for så å delta i gruppeintervjuer.
Seks klasser har bidratt i tre faser av prosessen, og verktøyet har blitt prøvd ut på ulike kunstneriske uttrykk og formidlingsformer.
Elevenes bidrag gjennom tester og tilbakemeldinger har vært veldig viktige for prosjektet, fra den første fasen med spørsmål til utviklingen av prototyper med interaktive funksjoner.
Innspill fra Kulturtankens ressursgruppe for lærere har gitt verdifulle innspill på hva som skal til for at verktøyet blir tatt i bruk i klasserommet. Til syvende og sist er det den enkelte lærer som velger om hen ønsker å bruke verktøyet i sin klasse.
Det ble i tillegg opprettet et brukerutvalg med planleggere og produsenter i DKS. De har fulgt prosjektet og bidratt til å utforme og velge spørsmål som kan gi nyttig innsikt for å styrke elevperspektivet i utviklingen av DKS-tilbudet.
Snakker elevene og skolens språk
Professor Pierroux og vitenskapelig assistent Henrik Tjønn har vært tett koblet på utforming av spørsmålene i tilbakemeldingsverktøyet. Det pedagogiske prinsippet er utledet fra overordnet del av læreplanen, og spørsmålene er utformet for å øve elevene i å beskrive, vurdere, begrunne og reflektere.
Pierroux mener verktøyet er et viktig og riktig steg mot mer elevmedvirkning i DKS.
– Fra et pedagogisk perspektiv tilfører verktøyet samfunnet verdi på flere måter, sier Pierroux.
– For det første støtter det barn og ungdom i å utvikle kritisk tenkning og bruk av faglige vurderinger når de tar stilling til ulike former for kunst og kulturelle opplevelser. For det andre blir elevenes stemme mer tydelig når DKS-tilbudet skal utformes. For det tredje blir innsamling av barn og ungdoms tilbakemeldinger interessante 'data' for forskjellige typer forskning innen kultursektoren, poengterer hun.
Elevenes utvikling
I arbeidet med å formulere spørsmål har elevenes utvikling stått i fokus.
–Overordnet har det pedagogiske målet vært å støtte utvikling av elevenes generelle ferdigheter innen kunstfag, forklarer Pierroux.
– Med utgangspunkt i læreplanen ble vi enige om noen prinsipper for utforming og sekvensering av spørsmålene. Først skulle elevene beskrive sine personlige opplevelser av selve arrangementet. Så skulle de ved hjelp av et enkelt fagspråk vurdere arrangementet de hadde vært med på, og så begrunne vurderingen sin. Til slutt skulle de reflektere over de vurderingene de hadde gjort.
Samarbeid og læring
Professor Pierroux er positiv til utviklingsarbeidet med elevtilbakmeldingsverktøyet.
– Samarbeidet i dette utviklingsprosjektet har fungert veldig bra! Teamet fra DKS er erfarent og kunnskapsrikt - og dette har vært et utmerket “få kunnskap i bruk"-prosjekt.
– Vi har lært mye om hvordan å ta hensyn DKS-partnernes forskjellige interesser og samtidig ha elevene i forgrunn som brukere. Når tilbakemeldinger strømmer inn fra elever over hele landet vil det gi verdifulle data og et grunnlag for videre forskningssamarbeid med Kulturtanken.
Tas i bruk høsten 2024
Matias Iversen, direktør i Kulturtanken, gleder seg til elevtilbakemeldingsverktøyet tas i bruk:
– Elevenes stemmer er viktig. Vi er opptatt av at DKS-ordningen skal være best mulig forankret i skolen. Å utvikle nye verktøy for at dette skjer, i samarbeid med forskningsmiljøer, er spennende og givende. Vi gleder oss til å få inn enda flere tanker og meninger fra elevene for å gjøre DKS til et enda bedre og mer relevant tilbud.
Skoleåret 24/25 rulles det nye elevtilbakemeldingsverktøy ut i DKS. Verktøyet er et digitalt og interaktivt spørreskjema der elevene får si sin mening om opplevelsen. Elever har i to år kunnet gi digitale tilbakemeldinger på DKS gjennom spørreundersøkelsen Undre, men nå får tilbakemeldingene en sterkere forankring i læreplanen, og elevene må i større grad reflektere, begrunne og ta aktivt stilling til kunst- og kulturopplevelser.
Elevenes tilbakemeldinger vil gi DKS og Kulturtanken verdifull data og innsikt som kan brukes til å styrke tilbudet og relevansen det har for elevene.
Fakta om elevtilbakemeldingsverktøyet
Utviklet av Kulturtanken i samarbeid med Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Vil være tilgjengelig for elever på mellomtrinn og ungdomstrinn fra august 2024 og blir knyttet til alle DKS-produksjoner til denne målgruppen.
Er bygget på pedagogiske prinsipper og eksisterende metoder for filosofiske samtaler og kunstkritikk, samt spillifisering.
Er et hjelpemiddel for lærere til å knytte DKS-opplevelsene til overordnede mål i læreplanen.