Snyltefestivalen ØYEPÅ

Snyltefestivalen ØYEPÅ

ØYEPÅ heter den nye og aller første nasjonale møteplassen for visuell kunst i Den kulturelle skolesekken, som arrangeres 18. – 20. september under Lofoten International Art Festival (LIAF) i Svolvær.

Vi ba fagansvarlig for visuell kunst i Kulturtanken, Kyrre Bjørkås, om å fortelle litt mer om den nye nasjonale visningsarenaen.

Mannen med Rimiposen, Kyrre Bjørkås, tror ØYEPÅ kan bli et kunstnerisk frontarbeid på barn- og ungefeltet. Foto: Lars Opstad

Mannen med Rimiposen, Kyrre Bjørkås, tror ØYEPÅ kan bli et kunstnerisk frontarbeid på barn- og ungefeltet. Foto: Lars Opstad

Hvem har tatt initiativ til dette, og hvorfor?

I grunnen har dette vært etterspurt av stort sett alle jeg har snakket med som jobber med visuell kunst i DKS. Mens scenekunst- og musikkorgansisasjonene har vært flinke til å lage fagsamlinger og bransjefestivaler for de som jobber med barn og unge, har nok visuell kunst hatt mindre både selvorganisering og selvtillit ift akkurat dette segmentet. Sånn sett er dette initiativet ekstra viktig. Det kommer fra flere fagfolk i DKS-systemet, med Kristin Risan (NNKS) og Inga Blix (Turneorganisasjonen) i spissen.

Hvordan kan et slikt arrangement bidra til å styrke feltet for visuell kunst i DKS?

Ideen om en slags snyltefestival som henger seg fast i andre, fagsterke kunstfestivaler er avgjørende for å åpne visuell kunst i DKS mot bredere samtidige kunstdiskusjoner og strategier. Det er en forsikring mot at DKS-systemets konserverende krefter, og en kan tenke seg at dette endatil kan utvikle seg til et sted for kunstnerisk frontarbeid på barn og unge-feltet. En slags membran mellom det progressive, frie kunstfeltet og tyngre, mer styrte ordninger og formidlingsinstitusjoner, som DKS for eksempel. Også vil det naturligvis også være et sted for å synliggjøre alt det gode arbeidet som allerede skjer rundt om i landet. Det er jo superviktig såklart, og nødvendig. 

Må visuell kunst i DKS forholde seg til publikum på noen særskilt måte?

DKS tilrettelegger for en masse konfrontative, kollektive situasjoner og fyller enhver formidlingssituasjon med performativitet. For et kunstverk er klasserommet på mange måter diamentralt motsatt av det modernistiske, hvite gallerirommet. Det er heller ingen grunn til å late som om målgruppetenkning ikke eksisterer. Snarere tvert imot: Slik jeg ser det er det nettopp friksjonen mellom det kunstfientlige i skolen og det skolefientlige i kunsten som gjør DKS-ordningen så potent. 

Er det noe på programmet til ØYEPÅ som du vil trekke frem?

Jeg gleder meg i grunnen til alt, men ser litt ekstra frem til å se det LIAF selv legger inn i programmet.  

Med ØYEPÅ ønsker vi å skape en arena hvor DKS-ansatte og kunstnere kan diskutere visuell kunst i DKS. Vi ønsker at diskusjonene skal bidra til refleksjon, øke mangfoldet og skape inspirasjon til nye og gode DKS-produksjoner, og til variert formidling av visuell kunst.
(fra hjemmesiden til NNKS)

For program, påmelding og mer informasjon, se https://www.nnks.no/oyepa-program/

Toppbilde: Windmill prop for Wind Theatre av Futurefarmers, LIAF 2019.

Litteratur i DKS til barn og unges smak?

Litteratur i DKS til barn og unges smak?

Vi vil ha flere filmskapere med på laget!

Vi vil ha flere filmskapere med på laget!