Vi snakker kvalitet!
Det er tidlig morgen og maisolen kaster et gyllent lys over Fjerdingby skole. Tre maxitaxier ruller inn i skolegården, og ut kommer «de voksne», de som jobber med å programmere og bestemme hva elevene i Akershus skal få oppleve gjennom Den kulturelle skolesekken. Nå skal de se en teaterforestilling sammen med skolens 5. og 6. klassinger.
Schtar Wårsch (med å); en leken forestilling som hverken tar seg selv eller den velkjente romsagaen altfor høytidelig. Slik presenterer teatergruppen Madam Pysj forestillingen sin. Nå skal den spilles for elevene og de voksne gjestene.
Forestillingen er en lek med sjangre. Her blandes karakterer og roller fra det ikke ukjente universet til Star Wars, med norske folkeeventyr. Vi møter Luke-ladden, Jedi-riddere, stårmtråpper, lasersverd i lydkulisser, prinsesser som må kysse både elefanter og frosker. Skuespillerne går inn og ut av roller og inn og ut av selve stykket, med høyt tempo og mange referanser. Både de voksne på bakerste rad og de gapskrattende barna på første rad ser ut til å ha det veldig gøy! Men er det god kvalitet? Og hvem skal i så fall definere det, og på bakgrunn av hva?
Hva er kvalitet?
Nettopp dette, å vurdere kvaliteten i kunstproduksjoner, sto på agendaen da Akershus inviterte til nettverkssamling for kommunekontaktene i DKS, både abonnementskommuner og direktekommuner.
Finnes det objektive kriterier for kvalitet? Det er Katrine Kirsebom, produsent for scenekunst i DKS Akershus som spør. Hun innleder med en tankerekke og en argumentasjon som lander i at vurdering av kvalitet nødvendigvis må være subjektiv, men at vi kan objektivt begrunne vår vurdering.
- Vi vurderer kvalitet på vegne av andre, og vi skal være kvalifiserte synsere der det å være ydmyk og undrende er gode arbeidsredskap, sier Kirsebom. Hun legger til at vi må kunne fortelle hvorfor og hvordan vi jobber med kvalitetsvurderinger av kunstproduksjoner for DKS. Dermed blir metode viktig.
En ønskekvist
DKS Akershus har valgt å benytte den danske kvalitetsvurderingsmodellen ønskekvistmodellen. Dette er en modell Rikskonsertene og musikkprodusentene i skolekonsertordningen benyttet som standard i vurderingen av musikkproduksjoner. Musikkprodusent i Akershus, Ann-Cathrin Tessnes, har jobbet med denne modellen i flere år og presenterer metoden for forsamlingen.
- Dette er først og fremst et redskap for å kunne kommunisere sammen om kvalitet, sier Tessnes, og viser modellens tre hovedgrener, med de danske benevnelsene villen, skullen og kunnen. På papiret ser modellen ut som nettopp en ønskekvist, med tre i utgangspunktet like lange linjer. Og det er etter disse tre linjene man vurderer kvaliteten på produksjonen, ved å vurdere faktorer som engasjement hos utøverne, relevans og aktualitet i produksjonen, og utøvernes kunnskap og ferdigheter - blant annet (les mer om modellen her).
- Modellen er til for å vurdere kunstnerisk praksis, vi bør altså se forestillingen, verket eller formidlingen før vi kan vurdere det, sier Tessnes. Forsamlingen blir delt i grupper for så å vurdere Schtar Wårsh som alle så sammen tidligere på dagen. Nå skal ønskekvistmodellen praktiseres i samtalen om forestillingen.
Kommunekontakt i Akershus, Merete Rustand Solli er ansvarlig for programmet til nettverkssamlingen. Hun forklarer hvorfor nettopp kvalitetsvurderinger ble satt på agendaen.
- Dette ble prioritert fordi alle i nettverket skal vurdere kvalitet i tilbudet som sendes ut, både på lokalt og regionalt nivå. Det er viktig at temaene på agendaen for kommunenettverksmøtene har utspring i kjernen av det vi jobber med, og hvem vi er til for. Både fordi vi skal ha et felles språk og referansegrunnlag, og fordi dette er med på å bygge et fellesskap rundt DKS i Akershus. Kvalitetsoppfattelse er i stor grad subjektivt og vi ser ting fra ulike perspektiv. Å skulle begrunne våre valg på en objektiv måte er derfor ofte komplisert og vi mener at felles verktøy for å ha strukturerte samtaler om kvalitet er viktig.
Hvorfor har dere valgt å bruke ønskekvistmodellen som verktøy?
- Ønskekvistmodellen er kjent for mange, blant annet fra Rikskonsertenes programråd. Den er velprøvd og et nyttig utgangspunkt for å ha strukturerte samtaler om performativ kunst. Det er ikke slik at vi utelukkende baserer vårt kvalitetsarbeid på denne modellen, men vi ser på den som et godt utgangspunkt og ramme for samtalene vi har om kvalitet, sier Rustand Solli.
Oversetteren
- Det var veldig fint å se forestillingen sammen, og bruke en modell i diskusjonen om forestillingen etterpå, sier Siri Forberg, DKS-koordinator i Asker kommune. Hun synes ønskekvistmodellen var et godt verktøy, og vil ta den med tilbake til programrådet som vurderer programmet i Asker.
- Vårt programråd består av både kunstnere, bibliotekar, lærere og rektorer, som alle har ulik inngang til å vurdere kvaliteten i produksjonene. Som DKS-koordinatorer er vi på en måte oversetterne mellom kunstnerne og skolen. Vi trenger verktøy som hjelper oss å systematisere samtalen og gi oss et felles språk når vi vurderer programmet. Nettopp der tror jeg denne modellen kan være til god hjelp, sier Forberg.
Tilstede under samlingen var også Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder for Kulturtankens kvalitetsprosjekt, og vi spurte hva han tenker om at kvalitetsvurderinger er på programmet og at ønskekvistmodellen presenteres som metode.
- Jeg synes det er kjempefint at Akershus tar tak i dette vanskelige temaet! Mitt inntrykk fra nettverksmøtet er at kommunekontaktene opplevde at en modell som ønskekvistmodellen er et velkomment hjelpemiddel til å snakke om kunstnerisk kvalitet. Men det kom også frem hvilke begrensninger modellen har. Den er for eksempel kanskje best egnet for evaluering av performative uttrykk, og mindre egnet til vurdering av innsendte programforslag. Dette er interessante innspill som vi i Kulturtanken tar med oss i arbeidet med å gjøre det enklere å håndtere kunstnerisk kvalitet, sier Pedersen.
Fakta
Nettverkssamlingen er i regi av Akershus Fylkeskommune, seksjonen for Den kulturelle skolesekken. De inviterte er DKS-kontakter i abonnementskommuner og direktekommuner i Akershus. Det avholdes fire samlinger i året. Denne ble avholdt 28. mai på Lillestrøm.