Stormøte for film i DKS

Stormøte for film i DKS

Fredag 12. juni inviterte Kulturtanken til Fagsamtaler om film i Den kulturelle skolesekken. Møtet, som egentlig skulle være en fysisk samling i mai, ble flyttet over i digitale flater. Her følger en oppsmmering av de viktigste sakene som ble fremalgt og diskutert.

Fra fagsamtalen. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Fagsamtalene var et etterlengtet samlingspunkt for filmfeltet og DKS, der forvaltningsmessige og strukturelle tema sto på agendaen. Ti deltagere var til stede i Kulturtankens studio i Nydalen, og 70 påmeldte deltok digitalt på videokonferansen. Alle nivåene i den offentlige forvaltningen av DKS var representert; Kulturdepartementet, Kulturtanken, DKS i fylker og kommuner. Det var også god representasjon fra filmfeltet, med fagorganisasjonene til distributørene, produsentene og regissørene, representanter fra filmfestivalene og kinoene.

Dagen var lagt opp i fire bolker, med informasjon fra forvaltningen, innspill fra fagorganisasjonene i filmfeltet, innlegg fra ulike sider i praksisfeltet og en siste bolk om digital distribusjon.


Verdens beste ordning

Konstituert direktør i Kulturtanken, Øystein Strand ønsket velkommen ved å peke på at vi i Norge har verdens beste ordning for formidling av kunst og kultur til barn og unge, og det er Den kulturelle skolesekken. Den favner alle uttrykk og når alle barn i skolen i hele landet med bidrag fra rundt 4000 kunstnere og kulturformidlere. Men, Strand påpekte, det er to knapphetsressurser i DKS-ordningen; penger og tid i skolen.
 
Omleggingen av DKS i 2016, som innebar opprettelse av Kulturtanken som statlig etat for ordningen, handlet om å styrke en ordning som ble omtalt av daværende kunnskapsminister som «en tidstyv i skolen».

– Det var viktig å ta grep for å sikre bedre samarbeid mellom kultur- og skolesektor for å bevare ordningen. Et nyttig bakteppe når vi snakker om både utfordringer og muligheter for film i DKS, sa Strand.

Det var viktig å ta grep for å sikre bedre samarbeid mellom kultur- og skolesektor for å bevare ordningen.

Øystein Strand

Satsing på film

Kulturtanken ønsker å bidra til en satsing på film i DKS. Strand pekte på at dette heldagsmøtet i seg selv var en start. Han viste også til at Kulturtanken nå med interne omrokeringer får en fagansvarlig for film på heltid, Cathrine Jakobsen. Kyrre Bjørkås, som siste året har hatt ansvar for både visuell kunst og film, går tilbake til å jobbe dedikert med visuell kunst-feltet.

Både Bjørkås og Jakobsen vil inngå i en gruppe av fagansvarlige for alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS, som del av en satsning på nettverksarbeid i feltet i og rundt DKS - et arbeid som skal ledes av Matias Hilmar Iversen. Strand fremhevet videre at samarbeid med både NFI, fylkene og de andre aktørene i filmfeltet vil bli viktig fremover.

Hva er film i DKS

Første del av møtet gikk til å forsøke å besvare spørsmålet; Hva snakker vi om, når vi snakker om film i DKS. På bakgrunn av fylkene og kommunenes rapportering fra 2019, la Bjørkås og Jakobsen frem statistikk og beskrivelser.

Bjørkås presenterte nøkkeltall fra den kommende DKS-årsrapporten. De viste at det i 2019 var 388 filmaktiviteter i DKS, 3390 film-arrangementer (enkelthendelser) på film og at publikumstallet for disse til sammen var på 250.000, som utgjør 1/3 av landets elever. Film utgjør 9% av tilbudet i DKS, som er på nivå med visuell kunst og kulturarv. Selv om film ligger relativt lavt totalt sett i statistikken, utmerker film seg i videregående skole. Der er film  på topp 3 i antall aktiviteter og publikum. (Se DKS Årsrapport 2019 her)

Påtroppende filmansvarlig i Kulturtanken, Cathrine Jakobsen gikk igjennom funn fra rapporteringen for å gi en beskrivelse av hva film i DKS er. Basert på fordeling av sjanger og format utgjorde filmverksted største del av aktivitetene (29%) etter fulgt av spillefilm (22%). Tallene viste at formidlere av film i DKS toppes av verkstedsformidlerne, etterfulgt av filmregissører. Andelen av filmformidlingen som skjer og utenfor skolen, viser seg å være ganske likt fordelt, og kino utgjør en stor andel av arena «utenfor» skolen.

slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider

Koordinering av feltet

Både Norsk Filminstitutt ved avdelingsdirektør for formidling Julia Ova og Film og Kino ved Jørgen Stensland presentere sine beskrivelser av feltet, og synspunkt på hva som mangler. Begge trakk frem bedre samordning og koordinering mellom aktørene som et viktig punkt. Også nestleder i Norske filmdistributører, Vibeke Skistad, understreket viktigheten av bedre kommunikasjon i næringskjeden rundt film i DKS, og var glad for at dette møtet fant sted. Også Stensland fra Film og Kino savnet et helhetlig perspektiv, og ønsket velkommen et tettere samarbeid mellom aktørene i DKS-ordningen og kinoene.

Bjørkås responderte, i sin oppsummering av første del av programmet, at det er et tydelig behov for sterkere og mer samlet enhet på toppen og at Kulturtanken skal bli flinkere til å samle feltet, initiere dialog mellom aktørene, og styrke kommunikasjonen der den er svak.


Film best på kino?

Stensland fra Film og Kino var naturlig nok opptatt av kino som best egnede arena for visning av film. Han løftet frem skolekino og samarbeidet på kommunalt nivå, men ønsket bedre dialog med fylkesleddet i DKS. Stensland viste til at DKS står for omtrent 20 – 30 % av skolekinovisningen på kino.

Også Skistad, blant flere, løftet frem kinoopplevelsen av film, og påpekte at DKS som en demokratisk ordning bør sikre at så mange elever som mulig får oppleve film på kino. Bygdekinoen ble også trukket frem her. Samtidig understreket flere at der det ikke blir mulig av geografiske hensyn (langt til kino), bør man strekke seg langt for å finne alternative visningsformer. Det ble også påpekty at film i DKS er mye mer enn langfilm, slik at mange aktiviteter også er best egnet på skolen og klasserom der man kommer tett på elevene.

Marit Bakken fra DKS i Trøndelag fylkeskommune holdt et innlegg om sentrum-periferi-perspektivet og viste blant annet til erfaringer hun har med digital distribusjon av både film og filmformidler til små skoler på øyene i fylket – og at det også er et godt tilbud.


Kuratering av film

De fagorganiserte stilte flere spørsmål ved hva egentlig DKS ønsker seg av film fra filmfeltet og etterlyste tydeligere retningslinjer og bedre kommunisering av behov. Blant annet var flere av møtedeltagerne opptatt av hvem som er filmformidler i DKS, om det skal være filmskaperen, eller filmformidler med for eksempel kompetanse på målgruppa - for eksempel yngre barn. Dette var noe blant andre Astrid Aure fra Tiff Junior trakk frem som viktig del av formidlingen ved festivalen.

Bjørkås understreket at DKS er en desentralisert ordningen der programmering og kuratering av film, format og formidling er et forhold mellom fylkene og feltet selv.

De filmprogramansvarlige i fylkene finner frem til en felles praksis i DKS, som for eksempel gjennom dialog på det årlige Arena Film, fortalte Truels Rigvar, produsent for film i Viken. Arena Film er en visningsarena der programansvarlige i fylkene møter filmskapere og distributører og samtaler rundt dette. Flere trakk frem at de ønsket bedre kommunikajson mellom aktørene i filmfeltet og DKS rundt filmprogrammet.

Omforent prisregime

Det ble uttrykt tydelig behov for omforente prisregimer for filmvisning og formidling i DKS. Betingelsene må være klarere enn i dag, og flere ønsket seg ønsker seg en mal.

– Det bør ikke være uklarhet om pris, sa Skistad, som påpekte hvor ineffektivt det blir dersom alle skal forhandle pris med hvert enkelt fylke. Det bør ryddes opp og premissene bør være klokkeklare, sa hun, og inviterte til å bruke Film & Kino, produsentforeninga og distributørene som samtalepartnere for å enes om en bransjestandard for film i DKS.

Det bør ikke være uklarhet om pris. Det bør ryddes opp og premissene bør være klokkeklare.

Vibeke Skistad

Opprop fra filmfestivalene

Åse Meyer fra festivalkontoret la frem funn fra rapporten «Et skoleløft for filmen», og fremholdt at det er det offentliges ansvar å sørge for at vår demokratiske grunnmur av kunst og kultur blir ivaretatt, herunder film og kinoopplevelser for alle barn og unge i skolen.

Meyer la også frem et opprop fra norske filmfestivaler, som ber om bedre finansiering av filmformidling til skoleelever. De ønsker forutsigbarhet i planleggingen av filmformidlingsprosjekter som er en viktig del av festivalenes formidlingsvirke, og langsiktig finansiering. Dessverre er midler som tidligere var forvaltet av NFI til «utvikling av produksjon» av filmformidling, ikke lenger søkbare. Oppropet oppfordret også Kulturtanken til å løfte film i DKS, «for å sikre jevnbyrdighet» mellom kunstartene dom formidles i DKS.

Julie Ova fra NFI kommenterte tidligere i møtet på spørsmål vedrørende produksjonsmidlene til formidling, og sa at NFI ser det som godt mulig at søknadsordningen blir gjeninnført, men at det tidligst vil skje første januar 2021.

Som tilsvar på punktet om jevnbyrdighet sa Matias Hilmar Iversen at det ikke er gitt i Kulturtankens mandat at kunstuttrykkene i DKS skal være jevnbyrdige, som i å ha en like stor andel av aktiviteter og publikum, men at det skal sikres god kvalitet og et relevant tilbud til eleven på alle uttrykkene i DKS, også «kunstartene i samspill». Samtidig erkjente Iversen at filmfeltet i DKS trenger et løft, og der skal Kulturtanken styrke innsatsen, sa han.

Film og læring

Christina Svien fra Mediepedagogene ga møtedeltagerne et innblikk i film sett fra skolens perspektiv. DKS er et svært viktig tilbud til elevene, til tross for at tid alltid er en utfordring i skolen. Derfor, sa hun, er det en fordel der DKS-tilbudet kan knyttes til undervisningen.

DKS-produsent i Innlandet, Thomas Bjerke delte erfaringer han har gjort seg med digital visning av filmen iHuman til skolelever i fylket under perioden med hjemmeskole, og hvilke muligheter og utfordringer han så rundt digital filmformidling.

Også filmskaper Audun Amundsen delte sine erfaringer med digitale formidlingsplattformer for visning, salg, distribusjon og dialog med publikum. Han etterspurte også gode nettbaserte læringsverktøy knyttet til filmformidling. Noe NFI tidligere hadde lansert som ett av deres tiltak for videreutvikling av de såkalte Filmstudiearkene.

Møtet ble avrundet av prosjektleder for DKS-nettverk i Kulturtanken, Matias Hilmar Iversen, som oppsummerte dagen. Han sa det var behov for å koordinere og samtale om avtaler og honorarer og de store linjene i DKS-ordning, og bedre kommunikasjonen i feltet. Vi ønsker å løfte film i DKS, sette oss realistiske mål, og nå dem i fellesskap, avsluttet Iversen.

Møtedeltagerne fikk også se kortfilmen Little Boy av animatør Kristian Pedersen.