En generalprøve til livet

En generalprøve til livet

SKUP 2021 på Ulsrud videregående skole ble nedskalert, oppdelt og forskjøvet. Likevel ble det en sjeldent god øvelse i livsmestring og medborgerskap.

Fethawit Hakin - portrett
Fethawit Hakin er miljøarbeider på Ulsrud videregående skole

– Elevene bruker sine egne erfaringer. Det er det som gjør det kult – at de tar opp ting som opptar dem, og at det ikke blir sånn at vi kommer inn og dikterer hva de skal gjøre.

Fethawit Hakin er tydelig begeistret for årets SKUP-prosjekt på Ulsrud videregående skole i Oslo. Gjennom å bruke øvelsene til forumteateret, som aktivt bruker deltakernes bearbeidelser av egne ideer og opplevelser, håper miljøarbeideren å styrke følelsen av stolthet og fellesskap blant tredjeklassingene.

Vi møter henne den siste dagen av årets opplegg. Elevene har fått pizza og brus, og praten og latteren gir gjenlyd i skolens aula. Pandemien har tvunget prosjektet ned fra to uker til tre dager, og to klasser til én. Det er likevel tydelig at det har vært godt for elevene å få være sammen – utenfor både fysiske og digitale klasserom.

Stoler har blitt plassert i en sirkel som tar opp halve plassen i det store aularommet. Etter lunsj har skuespiller og instruktør Thomas Storm invitert noen av elevenes lærere inn i ringen for å ta del i det gjenstående arbeidet.

– I dag er det dere som skal få vise dere frem, røper han.

Smånervøse smil og latter preger stemningen. I løpet av en knapp time vil både elever og lærere komme litt nærmere hverandre.

Å forstå problemet

Tre ungdommer smiler mot kamera foran en fargerik vegg
Milena, Samira og Charlotte har gått i samme klasse i tre år. Fethawit Hakin mener det er en forutsetning for elevens deltakelse i prosjektet. De får jobbe i et rom der de kjenner hverandre. Jeg opplever at det er veldig viktig for at en elev skal våge å være sårbar.

Det er tredje året på rad at Fethawit har ansvaret for skolens gjennomføring av SKUP. Tidligere har elever fått prøve seg på tekstarbeid og slampoesi, tett knyttet til språkfag som norsk og engelsk. I år ville hun prøve noe helt nytt.

– Vi har forsøkt å tenke litt annerledes, og skape en prosess der elevene kan være delaktige uten at de tenker så mye over det de skal gjøre, eller synes det er ubehagelig å skulle vise noe frem.

Fethawit har bakgrunn fra kulturlivet og har kjent Thomas Storm i en årrekke. Hun inviterte ham til skolen etter å ha sett hvordan han aktivt bruker forumteateret for å skape endring og samhold i ulike deltakergrupper. Ifølge Fethawit er det en viktig forutsetning at klassen kjenner hverandre så godt som de gjør.

– Ikke alle har hatt Ulsrud som førstevalg når de starter i første klasse, bemerker hun og forteller at mange elever bytter klasse, programfag, eller skole. Men ingen andre skoler i byen har linjen barne- og ungdomsarbeiderfag med studiekompetanse. Skolens visjon Mot og Håp henger tett sammen med hva forumteateret vil oppnå:

– Hvis man skal snakke om hva som er målet, så er jo livsmestring noe som har kommet inn i skolen. Jeg tror Augusto Boal ville synes det var en fin betegnelse på hva forumteater er, sier Thomas om opphavsmannen til teaterformen.

– Det handler ikke nødvendigvis om å løse et problem, men hvordan man forstår det. Boal kalte det en generalprøve til livet.

Et øyeblikksbilde på gule lapper

På Ulsrud startet prosessen ganske enkelt med en samtale og noen gule lapper. Gjennom å skrive anonymt på lappene kunne elevene styre tematikken selv: Hva ønsket de å ta opp?

– De skrev stort sett alle sammen psykisk helse som et tema vi skulle jobbe med. Nesten uten noe snakk på forhånd, forteller Thomas.

Fethawit har sett på nært hold hvor mye pandemien har preget elevene. Hun mener det ikke er sikkert det hadde stått akkurat dette på så mange lapper for et år siden.

– De bærer preg av at de er utslitt, og at motivasjonen er litt borte. Det påvirker dem. Ensomhet kommer også mye fram.

Tredjeklassingen Charlotte Snertingdal er enig i Fethawits tankerekke:

– Psykisk helse er viktig hvert år. Men at det kanskje er flere som sliter med det i år. At vi føler det mer, legger mer merke til det og kan sette ord på det siden vi har vært så mye med oss selv og tankene våre.

Fleiping med sannheten

Teaterarbeidet foregår alltid i en sirkel. Leker og enkle utfordringer leder til tablåer og korte scener som klassen skaper sammen. Deltakerne reflekterer sammen hele tiden over det som dukker opp i arbeidet. Det finnes like mange tolkninger av situasjonene i tablåene som det finnes elever i klassen.

– Ideen er at man får litt avstand til det som blir tatt opp. Vi jobber også med vurderingssituasjoner, der en kan stille seg enig eller uenig i ulike påstander. Et eksempel på noe som har dukket opp er spørsmålet om hvorvidt en kan snakke om psykisk helse med foreldrene sine. Da kom det tydelig fram at dette er ungdom med bakgrunn fra hele verden, poengterer Thomas.

– Det var kanskje én som snakket med begge foreldre. De fleste snakker aldri med pappa. Mange menn fra flere kulturer anerkjenner ikke psykisk helse. Man skal bare ta seg sammen, er tankegangen.

I årets SKUP-klasse er det bare jenter, og både Fethawit og Thomas tror det hadde vært en større utfordring å snakke om psykisk helse med gutter i klassen.

– Gutter sier at de ikke snakker med noen om psykiske problemer. Ikke vennene sine engang, bemerker Fethawit.

Jeg håper at skolesystemet kan se hvordan et mangfold av kunstnere kan bidra til livsmestring i skolen på en kreativ og livsnær måte, sier Thomas Storm.

Scenarioene er mange: rykter og stress, utnyttelse på jobb, utroskap og vennekonflikter. Erfaringene som brukes skal være ekte og tett på deltakerne, selv om de kanskje ofte har blitt gjennomlevd av «en venn».

– Sannheten kommer ofte fram uten at man vet det fordi den ofte blir sagt som om det er fleip, sier Thomas.

– Men jeg har valgt som arbeidsstrategi at hvis man velger å ta noe opp i plenum, uansett om det er på en genuin måte eller som en vits, så velger jeg å tro at det er et eller annet stoff der. Noe som er viktig og ærlig.

Hvis man velger å ta noe opp i plenum, uansett om det er på en genuin måte eller som en vits, så velger jeg å tro at det er et eller annet stoff der. Noe som er viktig og ærlig.
Thomas Storm

En øvelse i demokrati

_DSF1147_2
_DSF1195_2
_DSF1187_2
_DSF1206_2
_DSF1165_2

Lærerne på skolen tar utfordringen den siste dagen på strak arm. Det finnes åpenbart mye skaperglede og trang til å dele også hos dem. Én stiller seg opp på en stol i midten av ringen for å deklamere hvor mye han elsker å sove, én dirigerer både elever og lærere inn i et tablå som viser hvor vanskelig det kan være å kommunisere i en tåke av beskyldninger og misforståelser.

SKUP utvikles i samarbeid med OsloMet, som tilbyr veiledning til skolenes prosjektgrupper. Universitetslektor Synne Imeland Sagstad har ledet disse fellessamlingene, og er til stede sammen med lærerne denne siste dagen.

– De beste SKUP-prosjektene er de der elevene stiller likt og må jobbe sammen for å løse oppgavene. Det er en estetisk prosess der alle stemmene er like mye verdt. SKUP er en øvelse i demokrati, mener universitetslektoren.

Dream SKUP-team: Synne Imeland Sagstad, Thomas Storm og Fethawit Hakin.

Thomas forteller at han som kunstner også får mye igjen for å delta i et slikt prosjekt, særlig i denne aldersgruppen.

– Det er sjelden en får ungdomsskoleelever til å åpne seg så mye, de tør ikke. Men på videregående er det virkelig et interessant arbeid.

De beste SKUP-prosjektene er de der elevene stiller likt og må jobbe sammen for å løse oppgavene. Det er en estetisk prosess der alle stemmene er like mye verdt.

Synne Imeland Iversen

Samme situasjon, ulike syn

Etter at lærerne har gått, krymper sirkelen betraktelig. På tide med noen avsluttende ord.

– Jeg synes det har vært kjempegøy. Han har fått oss til å tenke litt utenfor boksen, mener Milena Tedros.

– Jeg er stolt over hvor mye dere har utfordret dere selv og støttet hverandre på så kort tid, sier Fethawit.

– Jeg tar med meg en stor glede og takknemlighet over å møte så mye klokskap og innsikt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt klokere etter disse tre dagene, deler Thomas.

Så går ordet til elevene: «Hva tar dere med dere herfra?»

– Alltid tenke større, og at det alltid finnes flere sider av en sak, sier en.

En annen skjønte at de tolket situasjonene i scenene ulikt på grunn av individuelle bakgrunner og livsopplevelser: – Alle ser det samme, men vi ser det ikke likt.

– Jeg synes det har vært kjempebra, selv om jeg er en sjenert person som ikke liker å snakke foran andre.  Dette er noe som gjør det tryggere for oss å kommunisere med hverandre, sier en lavmælt jente og smiler.

Vi spør noen av deltakerne om de føler at prosessen har gjort dem mer åpne med hverandre.

– Kanskje ikke mer åpne, men at vi ser at vi er mer like enn vi trodde, svarer elev Charlotte. At man ikke blir oppslukt i å bare synes synd på seg selv, men kan se at alle her sliter litt. Så la oss være litt mer vennlige med hverandre.

En gruppe elever sitter på stoler i ring
– Målet er først og fremst at de har hatt en fin opplevelse, og at de har fått noe igjen for det, håper Fethawit.

Fakta om forumteater

Kalles også forumspill og er en del av De undertryktes teater, ulike teaterformer og -øvelser skapt av den brasilianske teaterregissøren og politikeren Augusto Boal på 1960- og 70-tallet. Målet var å synliggjøre og bekjempe undertrykkelse ved å lære deltakerne å stille spørsmål ved sin egen situasjon. Forestillingen skapes i dialog og samarbeid med publikum, og tar opp temaer som diskriminering, undertrykkelse og maktmisbruk.

Thomas Storm

Thomas Storm er utdannet pedagog, skuespiller og prosessleder. Han har femten års erfaring fra det frie teaterfeltet, og anvender dialogiske teatermetoder som forumteateret til å skape endringsprosesser på skoler, jobbsøkerkurs, i ungdomsgrupper og mer. Hans mål er å bidra til å skape trygge rom hvor mennesker kan uttrykke seg gjennom ord og kropp, og sammen styrke sine evner til å bryte uhensiktsmessige livsmønstre.

Fakta om SKUP

SKUP, Skolens utviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken, er skolens eget prosjekt som bruker kunst og kultur for å skape positive endringer i elevenes hverdag.

Prosjektet er et tilbud fra Oslo kommune, i samarbeid med Institutt for estetiske fag, der lærere og elever i Osloskolen får møte og arbeide sammen med en profesjonell kunstner.

DKS Oslo har åtte SKUP-skoler skoleåret 2020/21. Tre av dem er videregående med svært ulike elevgrupper og kunstnere.

Ulsrud videregående skole har studieretningene studiespesialisering, helse- og oppvekstfag og  idrett, og har også et tilbud til elever med lærevansker med opplæring i alle tre programområdene. Skolen er basert på teamorganisering og fleksible læringsarenaer der samarbeid og evnen til å se på muligheter er nøkkelord.

Andre og tredje klasse ved Treårig barne- og ungdomsarbeiderfag med studiekompetanse er i med i årets SKUP-prosjekt. Andre klasse starter sitt opplegg i april.

Gaute Bryhni Frostad har vært leder for prosjektgruppen på Ulsrud.

Veileder på OsloMet er Synne Imeland Sagstad.

Les mer om SKUP

Noen lærlingspunkter fra SKUP 2021 på Ulsrud vgs.

  • Det er en fordel at prosjektet spiller på lag med elevene og deres forutsetninger å arbeide med prosjektet.
  • For at en klasse skal klare å være åpne og sårbare med hverandre, er det viktig at de kjenner hverandre godt.
  • Elevsammensetningen har mye å si i forhold til å ta opp visse temaer.
  • Modenhet i klassen er en viktig faktor. Det er stor forskjell på ungdomsskoleelever og avgangselever på vgs.
  • Åpenhet og støtte fra klassens lærere er et pluss. De bør involveres og informeres på en positiv måte.
  • Færre elever gir en større stemme til hver enkelt elev og sikrer at alle får en god individuell opplevelse.

Alle bilder: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Relaterte artikler

Det du (ikke) ser

Ville du turt å vise hvem du er inni deg? SKUP 2021 på H20 vgs. er kanskje årets modigste kunstprosjekt.

Det du (ikke) ser – utstilling

Multimedial utstilling av SKUP-prosjektet på H20 vgs 2021

Når kunst åpner følelsene dine

Helia (16) var skeptisk da hun skjønte hva Ahmed Umars workshop innebar. Å utforske egne følelser gjennom kunst, var mer enn hun maktet. Men så fant hun sin indre drage.