Kulturell bærekraft

Kulturell bærekraft

Hvordan unngår vi at kultursektoren havner på sidelinjen når vår tids nøkkelutfordringer debatteres? Nordisk bærekraftmøte i begynnelsen av november var en god start.

Alfons Röblom, Ålands utviklingsminister, og Solveig Korum, seniorrådgiver i Kulturtanken.

– Poesi, musikk, podcaster og tekster skapt av ungdom kan ha en helende effekt og føde nye visjoner for fremtiden, sa ungdomsrepresentant Julian Lo Curlo (Danmark) på den nordiske COP26 Huben i Helsinki i forrige uke.

Han fikk støtte fra Alfons Röblom, Ålands utviklingsminister, som påpekte at dersom vi skal lykkes med det store skiftet verden nå står overfor, må alle generasjoner og alle sfærer i samfunnet handle sammen.

– Kultur bidrar til fellesskap og gir oss alternativ kunnskap som er nyttig i dette arbeidet, påpekte Röblom.

Nordisk bærekraftmøte i Helsinki


Verdens øyne har de siste ukene vært rettet mot Glasgow. Spenningen var stor og temperaturen høy: ville våre politiske ledere og øverste byråkrater lykkes å enes om en avtale som sikrer både menneskenes og klodens fremtid?


Parallelt med samtalene i Glasgow hadde de nordiske landene en egen COP26 Nordic Hub i Helsinki. Her møttes politikere, byråkrater, eksperter, borgere og ungdom for presentasjoner og debatt, simultanoverført til paviljongen i Glasgow. 

Solveig Korum fra Kulturtanken bidro til programmet i Helsinki. Hun sitter i styringsgruppa for «Bærekraftige livsstiler i Norden», et nytt fireårig program som involverer flere ulike sektorer.

Programmet er finansiert av Nordisk Ministerråd, og kobler kulturopplevelser sammen med utdanning, kjønn og likestilling, mat og landbruk, samt miljømerking av varer og tjenester for å søke konkrete løsninger på hvordan nordiske borgere kan leve mer bærekraftige liv. 

Barn og unge utgjør et tverrgående fokus i prosjektet.

– En stor utfordring når samfunnet snakker om bærekraft er at klimafokuset ofte overskygger andre aspekter ved tematikken. Å finne klimaløsninger og nye mønstre for konsum er selvfølgelig viktig, men det er vanskelig å lykkes med en omstilling dersom ikke følelsene og relasjonene våre er koblet på. Eksponering for og deltakelse i kunst- og kultur fremmer slike koblinger. Kultur bidrar både til kreative løsninger på hvordan vi kan gjøre ting og bringer oss også nærmere en erkjennelse av hvorfor det er viktig, sier Korum. 

Kultur bidrar til kreative løsninger.

Solveig Korum

Kultur i samspill

Til tross for kunsten og kulturens bidrag i samfunnet, havner kultursektoren ofte på sidelinjen når vår tids nøkkelutfordringer debatteres. «Bærekraftige livsstiler i Norden» er det første nordiske programmet som i så stor skala involverer svært ulike sektorer og forsøker å skape integrerte sammenhenger og kunnskapsdeling mellom disse.

– Det er veldig spennende at Nordisk Ministerråd anerkjenner og flagger kultursektorens bidrag til bærekraftig utvikling såpass høyt, sier Korum.

Erfaringer fra dette programmet vil utgjøre viktige steg på veien mot Nordisk ministerråds visjon om å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

Noen vil nok oppfatte delprosjektene som i overkant forskjellige, og kanskje tenke at delingsutbyttet vil være begrenset. Under COP26 Nordic Hub ble det imidlertid tydelig at deltakerne står overfor mange av de samme utfordringene.

 Alle yrkesgrupper og sektorer har sin ekspertise og blindsoner. Ved å dele ekspertise utenfor egen sektor kan andre bli klokere. Blindsoner belyses gjennom konstruktiv dialog og utforskende praksis.

Korum poengterer at det er krevende å delta i slike tverrgående prosjekter fordi deltakernes virkelighetsforståelse og hva som må til for å skape et mer bærekraftig Norden, hele tiden utfordres og utvikles. Men hun mener at den potensielle gevinsten definitivt er større enn hindrene.

Barn og unges deltakelse

Under prosjektlanseringen i Helsinki, som også ble strømmet, uttalte Alfons Röblom, Ålands utviklingsminister, at barn og unges deltakelse i kunst og kultur er viktig for et bærekraftig samfunn.

Ungdommens representant i styringsgruppen for «Bærekraftige livsstiler i Norden», Julian Lo Curlo fra Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF), utdyper: 

– Mange unge mennesker er redde for at politikere ikke gjør nok. De blir stresset når de tenker på alt som skjer i verden og den dystre fremtiden som venter dem. Gjennom deltagelse i kulturlivet får ungdommer ikke bare mulighet til å uttrykke frykten, men de kan også transformere frykten til kulturelle ytringer og produkter. Poesi, musikk, podcaster og tekster skapt av ungdom kan både ha en helende effekt og føde nye visjoner for fremtiden.

Gjennom deltakelse i kulturlivet får ungdommer ikke bare mulighet til å uttrykke frykt, men de kan også transformere den til kulturelle ytringer og produkter.

Julien Lo Curlo, ungdomsrepresentant

Ifølge Lo Curlo er det viktigste voksne kan gjøre, å gi gi unge mennesker et rom til å dele sin visjon rundt samfunnet de ønsker seg.

– Vi må skape reelle medvirkningsprosesser, der vi unge ikke bare blir «representanter» uten særlig mulighet for å påvirke viktige beslutninger. Dersom vi skal oppnå et bærekraftig samfunn, og forestille oss helt andre realiteter en dem vi har akkurat nå, må vi involveres på likeverdig grunnlag. Kulturell aktivitet blant barn og unge er gode verktøy for å fange opp hva denne aldersgruppen tenker og føler – og kan sånn sett bidra til at kreative forslag med potensiale for kollektiv endring blir formulert og lyttet til.

Styringsgruppen for Bærekraftige livsstiler i Norden: Karen Dahl Jensen, Kristin Mattsson, Sebastian Hielm, Anna Mikander, Solveig Korum og Julian Lo  Curlo. Foto: Inger Smærup Sørensen

Kulturtankens arbeid med bærekraftsmålene

Ekko fra COP26 Nordic Hub og fra prosjektlanseringen av «Bærekraftige livsstiler i Norden» viser tydelig at kunst og kultur generelt, og kultursektoren spesielt, kan bidra med svært viktige perspektiver for et bærekraftig samfunn. 

Solveig Korum peker likevel på følgende:

– En nylig publisert kunnskapsutredning som Kulturtanken har bestilt fra Telemarksforsking viser at det finnes forbedringspotensiale for å synliggjøre kultursektorens bidrag i en større samfunnskontekst – i vår dialog med andre nordiske aktører og med eksterne fagfelt. Ikke minst har vi en stor jobb foran oss når der gjelder å gjøre selve bransjen og turnéene våre grønnere.

Kulturtanken skal gjøre sitt på dette området fremover – gjennom deltakelse i "Bærekraftige livsstiler i Norden», men også til ved å sette viktige bærekraftsspørsmål på agendaen i Den kulturelle skolesekken.

En ressursside er under arbeid, og vil bli publisert på våre nettsider i januar 2022.

Styringsgruppen for Bærekraftige livsstiler i Norden

Karen Dahl Jensen - Manager, Product Development at Nordic Ecolabelling

Kristin Mattsson - Specialist in gender equality, Government Offices, Åland

Sebastian Hielm - Director of Food Safety, Ministry of Agriculture and Forestry, Finland

Anna Mikander - Senior Ministerial Adviser at Ministry of Education and Culture, Finland

Solveig Korum - Senior advisor R&D, Kulturtanken, Norway

Julian Lo  Curlo - Youth member, Nordic Expert Group for Sustainable Development

Inger Smærup Sørensen - prosjektleder / Nordic House in the Faroe Islands

Les mer

Den bærekraftige kulturarven

Perspektivene fra SPOR 2021 demonstrerte hvordan vår rike fortid er viktig for veien mot en bedre framtid.

Kulturtanken og bærekraftsmålene

Kulturtanken setter i verk tre konkrete tiltak for å bidra til å nå felles globale målsettinger innen 2030.

Skal den samiske kulturen bære kostnadene av “Det grønne skiftet”?

Hør en ny episode av podkasten “SPOR – om kulturarv i DKS” fra DKS Trøndelag.