Den bærekraftige kulturarven

Den bærekraftige kulturarven

Perspektivene fra SPOR 2021 demonstrerte hvordan vår rike fortid er viktig for veien mot en bedre framtid.

Begrepet bærekraft har blitt helt definerende for hvordan vi ser på og sammen jobber for en bedre verden, blant annet gjennom FNs bærekraftsmål. Vår felles kulturarv kan gi dette arbeidet en egen tyngde og verdi, samtidig som fortiden peker ut en mer helhetlig og flerdimensjonal retning for fremtiden.

Slik kan vi tolke inntrykkene etter årets SPOR – arena for kulturarv. Bærekraft var hovedtemaet for arrangementet og ble belyst fra flere hold gjennom to septemberdager på Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

– Bærekraft er et tema som det stilles stadig høyere forventninger til at vi skal forholde oss aktivt til i vårt kulturarvsarbeid, men som enkelte av oss kanskje kjenner er litt vanskelig å komme inn under huden på. Hva betyr det egentlig for oss og vår arbeidshverdag? bemerket Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør for kultursenteret i sin innledning.

Åpningstalen ble holdt av Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver for Sametingsrådet. Hun har engasjert seg spesielt i kampen mot vindkraftsutbyggingen på Fosen, som skjer i reinens beiteområde. Jåma er nominert til «Årets ledestjerne» av Dagens Næringsliv.

– Når det såkalte grønne skiftet nå er over oss, er det nødvendig med refleksjoner og strategier rundt hvordan det kan gjennomføres uten å gå ut over våre tradisjonelle næringer og kultur. Det samiske samfunnet må også få lov til å være med på disse avgjørelsene, sa Jåma.

Maja Kristine Jåma er politisk rådgiver for Sametingsrådet.

Perspektiver på kulturell bærekraft

Inger Birkeland: – Hva er det egentlig vi skal verne?

I den første delen av programmet ble tre kunnskapsrike personer utfordret til å si noe om bærekraft fra sitt perspektiv.

Først ut var Inger Birkeland, som er professor i samfunnsgeografi med en særskilt interesse for bruk av kulturarv som en ressurs i målet om en bærekraftig framtid. Hun er med i forskningsgruppen Kulturarv i bruk ved Universitetet i Sørøst-Norge, som leverer uavhengig kritisk forsking om ulike sider ved kulturarv i bruk og kulturarvspolitikken.

– Hvordan bygger man bærekraftige lokalsamfunn som har mistet sin identitet knyttet til industri og vannkraft, spurte Inger Birkeland.

Gjennom sin forsking har Birkeland kommet til konklusjonen om at vi må legge mye større vekt på kultur for å oppnå en grønnere og sirkulær fremtid.

– Det er en viktig bærebjelke for dette arbeidet. Vi må jobbe for den kulturelle bærekraften, sa professoren i sitt innlegg Kulturarv og kulturell bærekraft i fortid, nåtid og framtid.

Birkeland omtalte FN-målene som ekte nytenkning og et svært ambisiøst prosjekt.
– De gir et helhetlig perspektiv, ettersom ingenting i samfunnet havner utenfor målene.

Men hvordan skal vi gjøre denne agendaen konkret; hvordan skal vi jobbe med dette? Professoren kom med tre utfordringer til kulturarvsfeltet og deres arbeid:

  1. Forståelsen av natur i forhold til kultur.
    – I moderne vestlig tenkemåte skiller vi ofte mellom disse begrepene, sa Birkeland. Selv har hun forsket spesielt på avindustrialiseringen på Rjukan, som er et godt eksempel på hvor menneskesentrert kulturvern kan være: der er det gamle vannkraftverket fredet, men ikke selve naturlandskapet som gjorde industrieventyret mulig.
  2. Forståelsen av endringer og prosesser heller enn objekter. Birkeland mener kulturarvsfeltet er alt for objektorientert og skeptisk til forandring.
    – Det paradoksale er at vi verner fysiske objekter uten å ta dem i bruk på en annen eller ny måte. Hvordan vil det se ut i det sirkulære samfunnet?
  3. Forståelsen av tid. Birkeland mener at framtiden også har en kulturell betydning.
    – Framtiden blir sett på som noe som kan beregnes og måles – noe snevert, lineært og mekanisk. Vi bør heller tenke på framtida som kulturell grammatikk, noe vi kan lære mer om.

Til slutt pekte hun på at verneforskriften som dekker geografiske områder, fører til en passivisering av folks hverdagslandskap. Det kan være et demokratisk problem; hvem eier denne arven? Hvordan kan vi la en fremtidig bærekraftig utvikling legge til grunn for forvaltning og formidling av kulturarv i dag? Rett og slett; «HVA er det vi skal verne?» spurte hun.

Det er paradoksalt at vi verner fysiske objekter uten å ta dem i bruk på en ny måte.

Inger Birkeland
Line Solbakken: – Vi kan endre verden med kultur

– Nå skal vi ta en liten tur opp i helikopteret!

Slik innledet Line Solbakken fra Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) sitt innlegg. Hun har ansvar for kulturfeltet som helhet i KS, og kom til Stiklestad for å gi et overblikk på den store sammenhengen om utgjør kultursektorens økosystem. Hun presenterte eksempler på hvordan ulike sektordeler er i konstant berøring med hverandre gjennom ulike behov, rammer, betingelser og kjedereaksjoner.

– Alt henger sammen med alt, sa Solbakken som mener at forståelsen for sammenhengen i kulturens økosystem er viktig for bærekraftsarbeidet. Dette er også noe KS jobber for å styrke; Kultur er vedtatt som en sentral del av det norske kommuner skal jobbe med framover gjennom en ny strategi og tiltaksplan, mens bærekraft inngår som en del av langtidsstrategien til KS.

– Vi vet at kultur virker og at kulturfeltet har en enorm samfunnsbyggende kraft, sa Solbakken.

Hun tror ikke at denne nytteverdien svekker idealet om kultur for kulturens skyld. Tvert imot er det den gode opplevelsen som trekker oss til kulturelle uttrykk – som igjen kan åpne for langt flere funksjoner.
– Det handler om å se hele bredden av det kulturlivet bidrar med, poengterte Solbakken.

Hun trakk frem bærekraftsmålene som et godt eksempel på dette.

– Kultur kan kobles til hvert enkelt bærekraftsmål, men også måten vi tilnærmer oss målene. For eksempel kan kulturminnevern bidra til sirkulær økonomi, kritisk tenkning, mangfold, inkludering og gode økonomiske ringvirkninger.

Line Solbakken (til høyre) sammen med Heidi Anett Øvergård Beistad.

Solbakken mener at disse egenskapene bare er noen av de samme som kan knyttes til fremtidens viktigste kompetanse - 21st century skills: kreativitet, innovasjon, kommunikasjon og samarbeid er andre eksempler.

Kulturens evne til å påvirke oss både intellektuelt og emosjonelt omtales som særlig verdifullt av Solbakken, ettersom "det setter oss i gir for å handle!"

– Det vi trenger er en mental transformasjon. Det kan kulturfeltet bidra til. Hjelpe meg hvor mye muligheter det ligger i det dere jobber med! Jeg mener at vi kan faktisk endre verden med kultur, avsluttet hun.

Kultur har en enorm samfunnsbyggende kraft.

Line Solbakken
Laila Susanne Vars: – Hvem definerer hva som er bærekraft?

Laila Susanne Vars fra FNs Ekspertmekanisme for urfolks rettigheter bidro med innlegget Kulturarv og kulturell bærekraft sett fra et globalt urfolksperspektiv.

– Jeg kunne brukt flere dager på å snakke om dette temaet, sa Vars, som er utdannet jurist og selv har opphav fra et lite nord-samisk samfunn på Finnmarksvidda det det fremdeles finnes et knippe mennesker som ikke snakker norsk i det hele tatt.

Ekspertmekanismen er et relativt nytt FN-organ som består av syv representanter for de syv ulike sosiokulturelle regionene i verden. Organet skal gi stater gode råd om hvordan de kan styrke urfolks rettigheter.

– Norge må sette et godt eksempel for andre stater, ettersom vi er et sterkt demokrati der man kan være kritiske til staten uten å bli straffet for det, mener Vars.

– Du kan ikke skille kulturarv fra identiteten og selvforståelsen til urfolk, mener Laila Susanne Vars.

– Det urfolk har til felles er historien vår, sa Vars som poengterte at dette ofte utgjør en mørk del av verdenshistorien. Mange urfolk har fremdeles ikke juridiske rettigheter og er i effekt "usynlige" i samfunnet de deltar i. Samtidig har urfolk vært aktivt med å utforme alle de 17 bærekraftsmålene, blant annet gjennom Urfolkserklæringen som kom i 2007.

– Dette er noe som blir glemt, sa Vars.

Hun pekte på at det ofte er majoriteten i et samfunn som har makten til å definere hva bærekraft er. Som resultat betegnes mange områder som "uberørt natur" når de egentlig er viktige landområder for urfolk. Disse innsnevres av industri og myndighetenes måldefinisjon av bærekraft som noe som handler om arbeidsplasser og økonomi.

– Kulturell bærekraft blir med vilje ofte ikke nevnt, bemerket Vars.

Hvordan kan DKS bidra til å belyse dette?

– Skolene er viktige arenaer for kunnskapsutvikling og kritisk tenkning, sa Vars, som foreslo å oversette eksisterende kunnskapspakker om samisk kultur og utvikle undervisningsmateriale om det å delta i demokratier og å se flere sider av en sak. Hun mener DKS kan være med på å snu et negativt perspektiv:

– Vi må se på urfolkskultur som en berikelse i stedet for å være problematisk og en utfordring. Det er en berikelse at vi har så mange kulturer i Norge, og det burde vi være mye flinkere til å synliggjøre.

Norge må sette et godt eksempel for andre stater, ettersom vi er et sterkt demokrati der man kan være kritiske til staten uten å bli straffet for det.

Laila Susanne Vars
Opptak del 1

Tider:
08:45 Velkommen ved Heidi Anett Øvergård Beistad
13:00 Åpningstale ved Maja Kristine Jåma
19:00 Kunstnerisk innslag ved Gjermund Larsen
27:00 Introduksjon av første del ved Heidi Anett Øvergård Beistad
28:30 Inger Birkeland
54:30 Line Solbakken
1:29:00 Laila Susanne Vars

– Akkurat det vi håpet på

– Spor 2021 ble akkurat det viktige treffet rundt bærekraft vi i arrangørgruppa hadde håpet på. Personlig mener jeg at vi fikk satt i gang noen debatter, motivert hverandre, og sett inn i andres perspektiver i deres hverdag, sier Bente Aster, fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken.

– Det å lytte inn blir viktigere og viktigere i arbeidet med kulturarv og bærekraft i tiden vi er inne i. Jeg har et håp om at Spor 2021 bidrar til både strategisk og praktisk tenkning framover - i alle forvaltningsledd. Jeg inspireres av mål nr. 17: samarbeid om å nå målene. Tenk om bærekraft kunne bli en del av alle virksomheters strategi fram mot 2030 og etterpå?

Det å lytte INN blir viktigere og viktigere i arbeidet med kulturarv og bærekraft i tiden vi er inne i.
Portrett bilde av Bente Aster
Bente Aster

Hele tretten foredragsholdere, seks digitale produksjoner og syv fysiske produksjoner bidro under SPOR 2021. Her kan du se opptak av programmet:

Programinnhold i DKS med bærekraft

Vi beklager lydproblemer frem til ca. 16:30
08:30 Innledende samtale ved Bente Aster og Kirsti Svenning
21:40 Gunhild Rikstad: Husmannsplassen i Mosvik
32:40 Irene Rosenblom og Ketil Husvik: Historien bak smaken
43:25 Samtale mellom Jon Vatne (Kunsten å se kunst) og Jonathan Kalvik Gorton (Geitbåten)
1:01:00 Merethe Skjelfjord Kristiansen og Maren Mørreaunet Selvaag (Bare være)
1:12:20 Oppsummering ved Bente Aster og Kirsti Svenning

Pitchekonkurranse

Vi beklager lydproblemer frem til ca. 1:46:35
1:42:50 Fremtenkt & Memoar – Berekraftshistorier
1:54:50 Company B. Valiente – Re-Connect
2:06:40 Axel Fredrik Becker – Indigo: plantefargenes gull
2:18:00 Bjørn Fjeldvær – Tenk, med mat i munnen
2:29:50 Magnus Skatvold – Minner fra et sted

Digitalt program 9. september

00:40 Ord om SPOR ved Øystein Strand
10:15 Innledning ved Randi Kårstad
14:30 Dag Inge Bakken: Klimaparken 2469
38:00 Ana Rita Ferreira: Digital undervisning, formidling og ressurser på 22. juli senteret
1:19:10 Samtale mellom filmskaper Elle Márjá Eira og Bente Aster
1:32:25 Film: Geitbåten
2:20:10 Oppsummering ved Bente Aster og Kirsti Svenning
2:36:40 Tale ved Irene Rosenblom
2:43:25 Film: Kunsten å se kunst
3:07:00 Filmer: Holdbart

Bilder fra SPOR 2021

slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider

Fakta om SPOR

  • SPOR er en fagarena for kulturarv i Den kulturelle skolesekken som ble arrangert for tredje gang i 2021.
  • Arrangører: DKS Trøndelag, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, DKS Møre og Romsdal og Kulturtanken.
  • Arrangementet ble gjennomført både digitalt og fysisk på Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
  • SPOR 2021 hadde FNs bærekraftsmål som hovedtema, og løftet spesielt fram følgende mål:
    bærekraftsmål 4 – om god utdanning 
    bærekraftsmål 10 – om å fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering
    bærekraftsmål 11 – om inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn
    bærekraftsmål 17 – om bærekraftig samarbeid
  • Har du en idé til hva neste års tema bør være? Send en e-post til fagansvarlig Bente Aster, ba@kulturtanken.no
Takk til SPOR-gjengen for et fantastisk program! Fra venstre: Irene Rosenblom og Marit Bakken (DKS Trøndelag), Camilla Wiik (DKS Møre og Romsdal), Randi Kårstad (Trøndelag fylkeskommune), Bente Aster (Kulturtanken), Ketil Hustad (DKS Trøndelag) og Gunhild Rikstad (Stiklestad Nasjonale Kultursenter).

Alle bilder tatt av Erik Brandsborg/Kulturtanken

Relaterte artikler

– Vi må utvide perspektivene på kulturarv

Fagansvarlig Bente Aster kommer med sine refleksjoner etter fagsamtalene om kulturarv i DKS. Her finner du også opptak fra dagen, samt all informasjon om programmet.

Skal den samiske kulturen bære kostnadene av “Det grønne skiftet”?

Hør en ny episode av podkasten “SPOR – om kulturarv i DKS” fra DKS Trøndelag.

Kulturtanken og bærekraftsmålene

Kulturtanken setter i verk tre konkrete tiltak for å bidra til å nå felles globale målsettinger innen 2030.