Rom for risiko på formidlingsseminaret 2020

Rom for risiko på formidlingsseminaret 2020

Her kan du se opptak og lese alt om formidlingsseminaret La den rette komme inn.

Kunstneren Maritea Dæhlin i et klipp fra hennes film "I WANT TO BE TRADITIONAL", som ble vist under formidlingsseminaret. Foto: Maritea Dæhlin

Nasjonalmuseet og Kulturtanken ønsket i desember 2020 velkommen til formidlingsseminaret La den rette komme inn. Seminaret utforsket kunstformidlingens nye premisser, opplevelser og former med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Hva er god kunstformidling?
  • Hvilke premisser hviler den på?
  • Hvem har definisjonsmakt?
  • Hvordan betrakter og møter vi ulike målgrupper?
  • Hvem er «den rette»?

Arrangementet tok form av et digitalt strømmeseminar som var åpent og gratis for alle. Her kan du se seminarets program og opptak fra begge dagene, samt intervjuer med formidlere som deltok.

Om tematikken

To menn sitter hver sin stol i et studio og prater med hverandre
Kyrre Bjørkås og Per Odd Bakke ønsker velkommen til strømmeseminaret fra det nye Nasjonalmuseet.

Årets programgruppe ble ledet av Per Odd Bakke fra Nasjonalmuseet, og har videre bestått av Michelle Tisdel (sosialantropolog og forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket), Ragnhild Tronstad (fagansvarlig for scenekunst, Kulturtanken), Mei Silja Szetu (utstillingskoordinator, Nasjonalmuseet) og Kyrre Bjørkås (fagansvarlig for visuell kunst, Kulturtanken).

– Kunstnerne er invitert inn basert på samtaler i programgruppen, sa Per Odd Bakke, som åpnet seminaret sammen med Kyrre Bjørkås. – Samtalene har kort sagt har dreiet seg om hvem som får plass, hvem som tar plass, hvilke rom som skapes, hvem som er innafor og utenfor i kunstformidlingen i 2020.

Seminaret blir beskrevet av Kyrre Bjørkås som en slags forlengelse av temaet på fjorårets formidlingsseminar, Det ikke styrte. Tematikken dreide seg da om risiko som en egen kvalitet eller egenskap i nesten all kunstproduksjon, og om nødvendigheten av at formidlingsinstitusjonene skaper rom for denne risikoen.

Mens første dag av årets arrangement tok for seg denne vinklingen i forhold til kunstinstitusjoner, var fokuset på seminarets andre dag på hva som slipper gjennom i formidlingen til unge.

– Det er et stående paradoks i arbeidet med kunstformidling for barn og unge som handler om det klassiske forholdet mellom autonomi, uforutsigbarhet og kunstens utsagnskraft på den ene siden, og hensynet til den såkalte målgruppen. Ikke minst i formidlingssituasjonen, som ofte er i et klasserom eller et sted der disse unge menneskene ikke har valgt å være selv, sa Bjørkås.

Les en egen tekst fra Bjørkås om seminaret her: La den rette komme inn?

Program og opptak

Torsdag 10. desember 2020

Del 1

  • Velkommen ved Kyrre Bjørkås (Kulturtanken) og Per Odd Bakke (Nasjonalmuseet)
  • Maritea Dæhlin
    Maritea Dæhlin
  • Can I get a Witness? Using Narrative to Revise Art History
    Jessica Lauren Elizabeth Taylor
  • Heritage
    Kunstnerisk innslag av Tabanka Dance Ensemble
    Dansere: Wolman Luciano og Joel Ramirez. Sidiki Camara på perkusjon.
  • Sink or swim, evolve or die. Melaninrik kunstformidling i Norge.
    Thomas Talawa Prestø
  • Deconstructing the Process.
    Nayab Ikram (med Thomas Talawa Prestø)

Del 2

  • Duodji ja musea gulahallan. Dialogues between different worlds
    Áile Aikio
  • The truth is not in the database
    Cynthia Osiecki og Trine Nordkvelle
  • Kampen om kunsten - Et borgerrettighetsperspektiv
    Ida Evita de Leon (med Nicole Rafiki)
  • Togetherness - a medium of art mediation
    Nicole Rafiki (med Zeenat Amiri)

Del 3

  • Public Television Urtegata
    Urtegata (c/o Lars Cuzner)

Fredag 11. desember 2020

Del 1

  • Flaggtale
    Dan Andersen / Grim Erland Svingen
  • Dan Andersen i samtale med Kyrre Bjørkås
  • Kunst, formidling eller aktivisme?
    Jérémie McGowan i samtale med Anders Sunna
  • Oi!
    Emma Wolukau-Wanambwa (med Naomi Niyo Bazira)

Del 2

  • Meg selv - på innsiden
    Kunstner Ahmed Umar i samtale med Kyrre Bjørkås
  • Er de så skjøre, da? - Om alvor i kunstformidling for barn
    Mina Storhaug Haufmann
  • Lost and Found Productions viser utdrag fra Oh Baby Baby (goes viral)
    Kunstnerisk innslag
  • DKS som formidlingsarena: Fra kontrovers til samspill mellom kunst og skole
    Samtale mellom Mina Haufmann, Ida Hevrøy, Victoria F.S. Røising og Grethe Kahrs Andersen.
    Moderator: Ragnhild Tronstad

Intervjuer med formidlere

I forkant av seminaret tok vi en kort prat med tre av formidlerne som deltok, for å høre deres tanker om hva som er viktig i dagens kunstopplevelser for barn og unge.

Mina S. Haufmann

Mina Haufmann - portrett
Foto: Mina S. Haufmann

Kunsthistoriker Mina S. Haufmann holdt innlegget Er de så skjøre da? – Om alvor i kunstformidling for barn, og deltok i en panelsamtale om hvordan kunstformidling i DKS kan bidra til livsmestring, som er ett av de nye tverrgående temaene i skolen etter fagfornyelsen.

Hvorfor er det interessant for deg å diskutere alvor i kunstformidling for barn?
– Selv om kunst kan og burde være morsomt, inspirerende og ikke minst pirre nysgjerrigheten til barn, mener jeg de også burde inkluderes i alvoret. Som oss voksne, møter barna verden med alt den har å by på, og det burde gjenspeiles når vi (voksne) viser dem kunst. Hvordan vi skal få til det er et spennende tema!

Hvordan har det vært å jobbe med innlegget ditt?
– Det har satt tankene i sving, og vært både utfordrende og morsomt å få ned på papiret.

Hva håper du deltakerne sitter igjen med i etterkant av innlegget og samtalen?
– Jeg håper de sitter igjen med noen nye refleksjoner, eller inspirasjon til videre arbeid med kunstformidling.

Selv om kunst kan og burde være morsomt, inspirerende og ikke minst pirre nysgjerrigheten til barn, burde de også inkluderes i alvoret.

Mina S. Haufmann

Jessica Lauren Elizabeth Taylor

Jessica Taylor - portrett
Foto: Justine Olivia Tellier

Artist and writer Jessica Lauren Elizabeth Taylor gave her talk Can I get a Witness? Using Narrative to Revise Art History, with excerpts from her film “Muttererde”. The interview was conducted in English, Taylor's native language. Read more about Taylor and her art at her website.

What needs to change about how art history is taught to children and young people?
– Oral history is as vital as written history. Young people should feel empowered to claim their place within the artistic and cultural canon by contributing the stories of their families and their communities, and most importantly their forgotten neighboring communities. Those narratives should be prioritized and uplifted. Children, young people and everyone should examine the ‘authors’ of what is currently deemed art history and see if that reflects the world they live in. Start with that question.

Could you tell us a little about your film “Muttererde”, and why you wanted to make it?
– Muttererde is an archival conversation with five African diasporic femmes from three continents on the knowledge and gaps of knowledge of their mothers, grandmothers and great-grandmothers. I initially wanted to make the film as a research investigation on how the narratives of African diasporic matriarchal lineages are similar or dissimilar. What I discovered is how ritual, memory and oral history can challenge the status quo.

What do you hope the audience will get out of your presentation?
– I encourage audience members to challenge the art and cultural spaces surrounding them to interrogate how they disseminate art, who it is for and how they invite the community in. What is crucial right now is for everyone to collect and preserve the rich cultural herstories of their communities and neighbors. These narratives will become the archive and new canon of the future.

I encourage audience members to challenge the art and cultural spaces surrounding them to interrogate how they disseminate art, who it is for and how they invite the community in.

Jessica Lauren Elizabeth Taylor

Ahmed Umar

Ahmed Umar -  selvportrett
Foto: Ahmed Umar, selvportrett

Den tverrfaglige kunstneren Ahmed Umar deltok i samtalen Meg selv – på innsiden med Kyrre Bjørkås, fagansvarlig for visuell kunst i Kulturtanken. Samtalens tittel er også navnet på en workshop som Umar har holdt for elever på videregående skole. Lær mer om Umars kunst på hans nettsider.

Hva ligger i tittelen Meg selv – på innsiden?
– Et budskap om mot, sårbarhet og styrke.

Hvordan kan kunstformidling for barn og unge hjelpe deres livsmestring?
– Gjennom å gi et ekstra verktøy til å uttrykke seg selv og jobbe taktilt med sine tanker og følelser. Bruke kroppen og sansene til å tenke. Jeg mener at det er noe terapeutisk som ligger der.

Hva håper du deltakerne sitter igjen med i etterkant av samtalen?
– At alle stemmer kan ha plass i kunsten. Uansett erfaring.

Alle stemmer kan ha plass i kunsten. Uansett erfaring.

Ahmed Umar

Relaterte artikler

La den rette komme inn?

Hva slipper inn, og hva holdes utenfor i kunstformidlingen i 2020? Fagansvarlig Kyrre Bjørkås gir oss et innblikk i utgangspunktet for formidlingsseminaret 2020.

Øyepå 2020: Å gå fremover uten å stå i veien

2. september gikk årets Øyepå av stabelen i Nydalen og på Teams.

Hvor blir det av kunstneren i det digitale mylderet?

Kunstnere har i dag et større nedslagsfelt for kunsten sin gjennom internett og sosiale medier. Men hva har dette gjort med formidlingsrollen, og hvor mange verktøy bør man egentlig ha i verktøykassen?