Peter Larsson - portrett

Ønsker å være et forbilde

Tross samfunnets mange hindre er Peter Larsson i dag en anerkjent kunster, mye takket være en unik mentorordning.

Peter Larsson på Nasjonal arena for Tilrettelagt. Foto: Tanja Steen/DKS Viken

Da Peter Larsson var barn, så han aldri noen som ham selv på en scene. Drømmen om å uttrykke seg gjennom musikk ble først realisert 27 år senere.

– Jeg hadde ingen forbilder da jeg vokste opp. Så jeg vil gjerne være både et forbilde og mentor, forteller svensken.

Jeg forteller min historie for at de som kommer etter meg skal slippe å oppleve det samme.

Peter Larsson

Peter Larssons reise til i dag å kunne kalle seg kunstner handler om å måtte kjempe. Det var ingen som løftet den talentfulle unge gutten opp og fram. I stedet møtte han motstand og stengte dører hvert eneste steg av veien.

– Jeg forteller min historie for at de som kommer etter meg skal slippe å oppleve det samme. Vi er i gang. Det skje noe! sier han lidenskapelig.

Paradigmeskifte

Da Larsson skulle starte med musikk på barneskolen på midten av 70-tallet, fikk han utlevert en blokkfløyte. Han som alle andre.

– Det var altfor mange hull for mine stive, spastiske fingre. Så da la jeg fløyta på hylla. Senere forsøkte jeg meg på teater, men ble nektet å være med fordi jeg satt i rullestol. «Hvordan skulle de få meg opp på scenen?» var arrangørenes argument.

Larsson sukker og rister lett på hodet. I 27 år var han bare en konsument av kultur, ikke en som selv skapte noe. Selv om det brant en kunstnerisk ild i ham, orket han ikke flere avslag etter å ha prøvd gang på gang å få innpass i kulturlivet.

– Der og da endret livet mitt endret seg.

Hans kunstneriske fødselshjelper ble organisasjonen ShareMusic & Performing Arts. En dag fikk han en e-post med spørsmål om deres organisasjon kunne være noe for ham.

– Der og da endret livet mitt endret seg. Det var et paradigmeskifte!

Grunnideen bak ShareMusic & Performing Arts er at kunstnere ikke skal hindres av funksjonsvariasjoner. Organisasjonen utforsker særlig mulighetene som ligger i innovativ teknologi for utvidet deltakelse og kreativitet. Målet er et samfunn hvor alle har mulighet til å uttrykke seg som kunstnere, og det i en verden hvor annerledeshet ses på som verdifullt.

I dag kan Larsson med rette kalle seg musiker, komponist og skuespiller. Hans spesialitet er ny musikkteknologi.

– Hele livet hadde jeg ønsket å uttrykke meg musikalsk. Og det kunne jeg, jeg hadde bare ikke funnet instrumentet mitt.

Mentorprogram

I 2018 opprettet ShareMusic & Performing Arts mentorprogrammet «Jämlik bakom scenverken». Personer med funksjonsnedsettelser som ønsker å skape egne verk, matches med kunstnere som bistår i å utvikle og gi liv til ideen. Alle parter møtes som likeverdige partnere.

Et av prosjektene har vært en film av og med Larsson, med Michaela Granit som regissør. På den aller første Nasjonal arena for Tilrettelagt i Den kulturelle skolesekken fortalte de to om mentorprogrammet som brakte dem sammen.

Tre personer sitter på en scene. To menn og en kvinne. Den ene mannen sitter i rullestol. Bak dem ser en stor skjerm hvor det står hvem kvinnen og mannen er og hva foredraget deres heter.
Fra venstre: Jon Tombre, Michaela Granit og Peter Larsson på Nasjonal arena for Tilrettelagt. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Under et residensopphold i prosjektet Initium i perioden 2020 - 2021 arbeidet Peter Larsson og hans kunsteriske team – dramatikeren Greta Sundberg og regissøren Michaela Granit – fram et manus, og produserte filmen Genom glas sammen med filmskaper Håkan Larsson.

Filmen har mange berøringspunkter med Larssons liv. I essens er det en monolog om slitet det har vært å kreve sin rett til å holde på med kultur. Den handler om alle hindre Peter har møtt – og fremdeles møter.

Filmen viser motgang og fortvilelse, men har også innslag av humor.

– Det var kjempeviktig at det ikke bare skulle være elendighet. Humor er superviktig! En kommer ikke langt hvis man bare snakker om hvor synd det er på en selv, bemerker hovedpersonen.

En kvinne med blå jakke og en mann med caps ser i kamera
Peter Larsson og Michaela Granit da de var i Oslo i anledning Nasjonal Arena for Tilrettelagt. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken.

Michaela Granit er regissør, manusforfatter og dramaturg og har særlig jobbet med langtidsprosjekter med tematikk som vold mot kvinner, menneskehandel og dysleksi. Å delta i mentorprogrammet medførte mange refleksjoner over egen karriere.

– Ingen sa nei til meg da jeg ville drive med kunst, jeg kunne fritt finne min vei. Men til Peter sa alle nei, av alle mulige rare årsaker. Det har vært horribelt å høre om alle hindrene han har møtt.

Regissøren understreker viktigheten av at barn og unge får høre fortellinger som Larssons.

– De trengs; både fortellingene og talentene til de mange kunstnere med funksjonsvariasjoner,  som fremdeles ikke får innpass.

Bilder fra innspillingen:

En mann i rullestol ser i kamera. En dame står og holder en paraply over ham.
Peter Larsson og Michaela Granit under filminnspillingen. Foto: ShareMusic & Performing Arts.
Fire mennesker står i en døråpning. en av dem sitter i en rullestol.
Peter Larsson og hans kunstnerlige team: Michaela Granit, Greta Sundberg og Håkan Larsson. Foto: ShareMusic & Performing Arts.

Økt representasjon utvikler kunsten

Begge de svenske kunstnerne er overbevist om at økt representasjon kan utvikle kunsten som helhet. For talent sitter som kjent ikke i bevegelsesevnen.

– Vi bruker ikke beina for å synge, kommenterer Larsson tørt.

Han påpeker at verden går glipp av masse talent fordi funksjonsnedsettelser ses på som et hinder.

– Jeg har samme fornavn som både skuespilleren Peter Stormare og musikeren Peter LeMarc. Tenk om vi hadde byttet plass og de hadde sittet i rullestol, da hadde vi kanskje gått glipp av deres store talenter.

Viktigheten av mangfoldige utøvere

Å sørge for at kulturtilbudet er representativt og gjenspeiler befolkningen handler ikke bare om innholdet i tilbudet, men også om hvilke utøvere publikum møter.

Hvis elever ser kunstnere som er som dem selv, så kan de både få lyst til selv å bli kunstnere - og tro at det faktisk er mulig.

Peter Larsson

Larsson poengterer viktigheten av å snakke om og utforske hvordan utøvere med funksjonsnedsettelser kan få plass som kunstnere. Ofte er det ikke så mye som skal til for at en kunster med fysiske eller psykiske utfordringer kan delta på lik linje med alle andre.

– Det er fantastisk at vi i dag har produksjoner som er særlig tilrettelagt for barn og unge med funksjonsvariasjoner, det hadde vi ikke da jeg var ung. Nå må vi også satse på økt representasjon blant utøvere – for det er de som sår frøene på skolene de besøker. Hvis elever ser kunstnere som er som dem selv, så kan de både få lyst til selv å bli kunstnere - og tro at det faktisk er mulig.

– Alle elever, uansett funksjonsevne, kan ha glede og nytte av å møte kunstnere og kunst utviklet av disse, som gjenspeiler en annen virkelighet, stemme og erfaring. Sammen må vi åpne scenene og kulturen for alle, oppfordrer Michaela Granit.

Stillbilde fra filmen. – Å være med i mentorprogrammet har gitt meg selvtillit. Nå merker jeg at kan skrive og fortelle tekster, komponere og uttrykke meg gjennom skuespill, forteller Larsson. Foto: Håkan Larsson

Genom glas

  • Krediteringer:
    I rollen som Doktor Glas og seg selv: Peter Larsson, regi og dramaturgi: Michaela Granit, manuscoach/dramaturg: Greta Sundberg, foto, klipp og lyd: Håkan Larsson, musikk: Peter Larsson.

    Fakta

    • Peter Larsson er musiker, komponist, tekstforfatter og skuespiller. Han har deltatt i ShareMusics prosjekter siden oppstarten i 2002 og har vært med i en rekke prosjekter og forelesninger. Han har spesialisert seg på musikkteknologi og utgjør halvparten av musikkduoen Parasonic.
    • Michaela Granit er regissør, manusforfatter og dramaturg som har jobbet mye med tverrkunstneriske prosjekter. Hun har også jobbet i Norge, da med regien på Riksteatrets oppsetning av Meg eier ingen.
    • ShareMusic utforsker særlig hvilke muligheter som ligger i innovativ teknologi for utvidet deltakelse og kreativitet for utøvere med funksjonsvariasjoner. Hovedmålet er å jobbe for et samfunn hvor alle har mulighet til å uttrykke seg som kunstnere, og det i en verden hvor annerledeshet ses på som verdifullt.
      •  Se hjemmesiden til ShareMusic & Performing Arts