11 tips til digitale kunstnermøter

11 tips til digitale kunstnermøter

Hvordan fungerer DKS-besøket i praksis når elever og kunstner ikke er i samme rom? Prosjektet «Trylle på ekte» viser at digital formidling gir andre muligheter enn ordinære DKS-besøk, men krever samtidig grundig forarbeid.

Kunstner Bettina Hystad og klassen ved Eydehavn skole. Elevene begynte alle møtene med å ta på seg en «forskerfrakk». (Foto: Mona Hauglid)

– «Trylle på ekte» representerer på mange måter en forenkling og effektivisering av DKS-modellen, da logistiske utfordringer og utgifter knyttet til turnévirksomhet forsvinner som følge av at man tar i bruk en digital infrastruktur, sier Charlotte Blanche Myrvold, prosjektleder for FoU-prosjektet Formidling og ny teknologi (FoNT)

Enkelt fortalt er det en rekke kunstnermøter uten turné, hotellopphold og reise. Kunstneren og skoleklassen møtes flere ganger gjennom videosamtaler. Målet har vært å undersøke nye former for samspill mellom DKS og skole, kunst og læring, og formidling og teknologi, forklarer hun.  

Hvorfor digitale kunstnermøter? 

«Trylle på ekte» er et utviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken (DKS), gjennomført av DKS Aust-Agder i samarbeid med Kulturtanken. Det består av to piloter, gjennomført på to skoler i 2019. På grunn av korona-situasjonen har prosjektet blitt høyaktuelt i 2020, som et relevant alternativ til skoleturneer. Men det var andre vurderinger enn smittevern som lå bak initiativet.

portrett bildet av Vigdis Blaker
Vigdis Blaker var en av initiativtakerne til prosjektet.

Initiativtakerne til prosjektet var Anne Mari Graver, daværende fagkonsulent for visuell kunst i DKS Aust-Agder, og Vigdis Blaker. Sistnevnte er i dag rådgiver for Kultur, idrett og frivillighet i Agder fylkeskommune. Tilbake i 2017 var hun leder for DKS Aust-Agder, som hadde et prosjekt hvor en kunstner reiste rundt i fylket og var fem uker om gangen ved hver skole. 

– Vi var veldig opptatt av å jobbe langsiktig med skolen. Prosjektet fikk gode tilbakemeldinger, men vi så at det ble for eksklusivt og ressurskrevende. Vi hadde ikke mulighet til at mange klasser kunne ta del i det hvert år, forteller Blaker.

Så kom de over det irske prosjektet «Virtually there», utviklet av Kids’ Own, som hadde jobbet prosessbasert med digitale kunstnermøter i over ti år. Det resulterte i en studietur til Nord-Irland for å avdekke om modellen kunne overføres til Norge og DKS.

– Det var en ekstra bonus at økonomien i hovedsak gikk til selve kunstmøtene, det ble ikke bundet opp av reise, opphold, transport og annen praktisk logistikk som kan føre til store kostnader. I tillegg ga teknologien helt andre muligheter enn du har ved fysiske møter i skolen, sier Blaker.  

 Ved å ta i bruk videosamtaler kunne «Virtually there» skape et godt samspill mellom kunstner og skoleklasse over tid, både i korte og lange økter. 

 – De digitale møtene ga kunstnerne mulighet til å ta med elevene inn i sitt atelier og praksis, og elevene fikk ta del i kunstnerens kreative prosess. I «Trylle på ekte» har vi fått tilbakemelding fra elevene om at de følte de kom mye mer inn i kunstnerens verden enn ved ordinære DKS-besøk, forteller Blaker.

De digitale møtene ga kunstnerne mulighet til å ta med elevene inn i sitt atelier og praksis, og elevene fikk ta del i kunstnerens kreative prosess.
Vigdis Blaker-portrett
Vigdis Blaker

Relevant for fagfornyelsen og skolens utviklingsarbeid 

Portrett bilde av Oddbjørn Nordlinder Osmundsen
Oddbjørn Nordlinder Osmundsen er rektor på Eydehavn skole.

Eydehavn skole i Arendal var en av to skoler som ble valgt ut til pilotprosjekt, og rektor Oddbjørn Nordlinder Osmundsen forklarer at skolen brukte «Trylle på ekte» som ledd i sitt utviklingsarbeid. 

– Dette er et tydelig eksempel på hvordan vi kan ta fagfornyelsen og gjøre den praktisk i klasserommet. Blant annet er kreativitet et viktig element i fagfornyelsen, og det å jobbe med andre metoder. Jeg ble interessert i å søke dette prosjektet nettopp med tanke på de nye kompetansene som det fokuseres på i fagfornyelsen, og dette er et kjempegodt eksempel på å tenke utenfor boksen og utenfor læreboka. Jeg tror det å øve på kunst og kreativitet er viktigere enn vi aner, sier Osmundsen. 

Dette er et tydelig eksempel på hvordan vi kan ta fagfornyelsen og gjøre den praktisk i klasserommet.

Rektor Oddbjørn Norlinder Osmundsen

For lærer Tone Einarsen, som fikk ansvaret for å gjennomføre kunstnermøtene i klasserommet, var det mest spennende å se om elevene på 3. trinn klarte å beholde ro og fokus i en digital formidlingssituasjon. 

– Jeg hadde med meg en ekstra voksen til å hjelpe, spesielt for å holde roen hvis det ble litt venting. Jeg kopierte opp loggbøker, kjøpte utstyr som skulle brukes og la alt til rette. Jeg var først og fremst en tilrettelegger og organisator, slik at kunstnerne kunne gjennomføre opplegget. Tilbakemeldingene fra elevene var overveldende positive, og de spurte flere ganger mellom øktene om når de skulle treffe kunstnerne igjen, sier Einarsen. 

Et supplement til fysiske møter 

Portrett bilde av Tone Einarsen
Tone Einarsen er lærer på Eydehavn skole.

Kunstner Bettina Hystad er den ene halvdelen av kunstnerduoen Lerin/Hystad, som samarbeidet med Eydehavn skole i «Trylle på ekte». Kunstnerne hadde totalt ti møter med Tone Einarsens skoleklasse, hvorav ni digitale og ett hvor de var fysisk til stede i klasserommet.  

Hun forteller at det var viktig å få en god dialog med læreren, som var «deres hender» i klasserommet under de digitale møtene. Samtidig hadde de en stasjon med skjerm, kamera og mikrofon i klasserommet, slik at elevene kunne komme fram og snakke med kunstnerne, enten i gruppe eller hver for seg. Slik ble kunstnerduoen kjent med elevene og fikk mulighet til å skape en relasjon. 

Det digitale formatet gav meg ein fridom til å kunne gjennomføre møta uavhengig av kor eg var.

Kunstner Bettina Hystad
.Bettina Hystad på storskjerm foran en klasse
Kunstner Bettina Hystad kunne snakke med en og en av elevene via stasjonen i klasserommet. (Foto: Mona Hauglid)

– For meg var det viktig at prosjektet hadde ei blanding av både det digitale og det tradisjonelle møtet. Eg tenkjer at dei ikkje kan samanliknast, og eg ser dei ikkje som ein «anten eller», men som to ulike muligheiter som krev ulikt innhald og gjennomføring. Det digitale formatet gav meg ein fridom til å kunne gjennomføre møta uavhengig av kor eg var, antan eg var og monterte ei utstilling, på reise til ein konsert eller heime i studioet, sier Hystad. 

Vigdis Blaker er enig i at fysiske og digitale møter har ulike funksjoner og muligheter: 

– Jeg tenker det er viktig å utforske hvilke muligheter teknologien gir, og ikke se på det som en erstatning for ordinær DKS-besøk, men som et supplement som har andre typer verdier og gir elevene andre typer erfaringer. 

Tips for å gjennomføre digitale kunstnermøter

Etter pilotprosjektene har Kulturtanken gjennomført en erfaringsinnhenting, ved å intervjue både elevene, lærerne og kunstnerne som var involvert. Basert på erfaringene, her er 11 konkrete tips:

  1. Inkluder tid til dialog og forarbeid.
    I «Trylle på ekte» dro lærere og kunstnere på en studietur til Nord-Irland. Det ga en god innføring i konseptet og tid til å bli kjent og planlegge. En fellesarena for deltagende lærere og kunstnere gir prosjektet en god start.  
  2. Forankre i skoleledelse.
    Støtte fra ledelsen gjør lærerens rolle i prosjektet enklere og kan sikre at positive erfaringer kommer hele kollegiet til gode. Godt samarbeid med skolen gjør også gjennomføring og samarbeid enklere for DKS-produsent. 
  3. Tenk kjemi.
    DKS-produsenten spiller en viktig rolle som kurator og matchmaker når han eller hun velger hvilke lærere og kunstnere som skal samarbeide. 
  4. Avklar hvordan opplegget skal samspille med læreplanen.  
    Kunst og læring kan samspille på mange ulike måter. Gjennom dialog i starten kan lærer og kunstner avklare forventninger om hvordan opplegget skal samspille med læreplanen. 
  5. Sikre god teknisk infrastruktur.
    Det er en fordel om skolen og DKS-produsent samarbeider om å få digital infrastruktur på plass, slik at det ikke må løses av kunstner og lærer.  
  6. Spill på læreren.
    Læreren sikrer den praktiske gjennomføring av opplegget, men det krever tid å forberede alt. Tenk igjennom hvordan læreren kan bli avlastet. Kan f.eks. materialer forberedes av kunstner og sendes til skolen? Kan lærer få avsatt timer til forberedelser? Læreren er kunstnerens forlengede arm i klasserommet. Gi lærer handlingsrom og mulighet til å gi tilbakemeldinger på form og innhold for å ivareta alle elevene. 
  7. Gi god informasjon til elevene.  
    Kunstmøtene er forskjellige fra den øvrige undervisningen. Elevenes deltagelse og engasjement over tid styrkes av at de har god informasjon om hva de er med på og innblikk i kunstnerens planer. 
  8. Se hver enkelt elev.  
    Elevene får en bedre opplevelse og større utbytte om de føler at de blir sett. I videosamtaler i plenum får kunstneren liten mulighet til å bli kjent med den enkelte elev, og elevene har begrenset mulighet til dialog. Det er mye å hente i å bruke digitale løsninger som gjør at elever kan samhandle individuelt med kunstneren og vise frem det de har laget. Elevene kan f.eks. gå opp til webkameraet én og én.
  9. Aktiviser elevene.  
    Vektlegg elevenes egenaktivitet. Varier så videosamtaler i plenum ikke er den eneste kommunikasjonsformen. Ta i bruk arbeidsformer som aktiviserer elevene på forskjellige måter, f.eks. i plenum, i grupper og individuelt.  
  10. Avpass lengde.
    Vurder lengden på opplegget og antall møter i sammenheng med klassetrinn. Er ti ganger mest hensiktsmessig? For eldre elever med tett studieplan kan 4-6 møter kanskje være bedre. Ta hensyn til skoleløpet.
  11. Inkluder fysiske møter (om mulig).
    Elevene ga uttrykk for at de ville møte kunstneren. Et fysisk møte kan skape positiv forventning og bidra til en god helhet.  

Dersom du er interessert i å høre mer om «Trylle på ekte» eller å få flere tips til tilsvarende prosjekter, kan initiativtaker Vigdis Blaker kontaktes på e-post: vigdis.blaker(a)agderfk.no.

Fakta om «Trylle på ekte»

  • «Trylle på ekte» er et samarbeidsprosjekt, innmeldt av DKS Aust-Agder til Kulturtanken, som startet opp i 2018. 
  • Prosjektet undersøker hvordan formidlingsmodellen «Virtually there», utviklet av Kids’ Own i Irland, fungerer i DKS. Som del av prosjektet ble det gjennomført en studietur til Nord-Irland for involverte parter. 
  • Formidlingsmodellen tar i bruk videosamtaler i interaksjonen mellom skoleklasse og kunstner. Målet er å benytte teknologi til å skape et godt samspill mellom kunstner og skoleklasse over tid, både i korte og lange økter. 
  • Våren 2019 ble det gjennomført to piloter i skoleklasser på Lillesand vgs og Eydehavn skole, som ble fulgt gjennom semesteret av kunstnerne Erik Pirolt, Bettina Hystad og Simon Lerin. 
  • Modellen kan representere et bærekraftig alternativ for kunstnere med nasjonale og internasjonale karrierer, som vil formidle kunst gjennom DKS-ordningen. 
  • «Trylle på ekte» inngår i det treårige FoU-prosjektet Formidlingsmodeller og ny teknologi (FoNT).