Utredning av behovet for en nasjonal digital plattform for DKS

Utredning av behovet for en nasjonal digital plattform for DKS

Kulturtanken har gjennomført en kartlegging av behovet for å opprette en nasjonal plattform for digital formidling av kunst og kulturopplevelser i DKS.

Koronanedstengingen av landet i mars fikk store konsekvenser for gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken og for kunst-, kultur- og skolesektoren.

Utredningen peker både på problemstillinger og digitale behov som oppsto i vår, men også på de mer langsiktige innvirkningene økt digitalisering har på ordningen.

Hvorfor en nasjonal digital DKS-plattform?

Tre faktorer har vært bakgrunnen for at Kulturtanken har utredet spørsmålet om en nasjonal arena for digital formidling for DKS:

  • Det analoge DKS-tilbudet ble avlyst for store deler av våren 2020. Dermed ble det en «panikkartet» satsing, som fylkeskommuner selv omtalte det, på det digitale.
  • En mer langsiktig digitaliseringsprosess i samfunnet generelt og kulturen spesielt som pågår, er en del av det utløsende aspektet. Blant annet har barna fra før av en stor del av sine kulturopplevelser på digitale flater.
  • Et økende kostnadsnivå i ordningen fører til en risiko for mindre aktivitet hvis tilskuddet til ordningen ikke økes for å kompensere for kostnadsveksten. Med reduserte midler vil DKS-opplevelser som distribueres og formidles digitalt, kunne fremstå som et kostnadseffektivt alternativ.

Hvilke funn ble gjort?

Funnene i utredningen kan oppsummeres i seks punkter:

  • Når arbeidet med digital formidling koordineres, vil det bidra til økt måloppnåelse i DKS.
  • Kvalitetsbegrepet har endret seg på grunn av pandemien, en endring som fortsetter.
  • Ved en digital formidling er det nødvendig med nye samarbeidsformer på tvers av sektorer og kompetanseområder.
  • Et manglende rammeverk for honorering, opphavsrett og vederlag bremser arbeidet med en digital formidling.
  • En økt kompetanse på og utvikling av verktøy for interaksjon på digitale flater kan bidra til å skape nye rom med virkning og deltakelse for barn og unge.
  • Nye distribusjonskanaler blir viktigere når infrastrukturen skal styrkes og skolens egne digitale verktøy skal tas i bruk.

I tillegg til at Kulturtanken har hentet inn kunnskap i egen organisasjon (FoNT, KunstLab, DKS-portalen, BUSK-rapporten og møter og arbeidsseminar med ressurspersoner), identifiserte man fire grupper av interessenter: barn og unge, skolesektoren, kunst- og kulturinstitusjoner og organisasjoner, samt fylkeskommuner og kommuner.